Inntektene i landbruket er prisgitt vær, avlinger og markedsforhold. Med hyppige skifter mellom gode og dårlige avlingsår, vil inntektene svinge voldsomt. Med en jordbrukskonto kan bønder fordele inntekt og skatt over flere år, slik at det blir mer forutsigbart.

– Dette grepet vil ikke gi bedre inntekt til bonden totalt sett, men det kan redusere den økonomiske risikoen, fordi inntektene og skatteutgiftene vil svinge mindre fra år til år, sier Bjørn Gimming.

Dette grepet er et av Norges Bondelags innspill til Statsbudsjettet for 2025. Skattegrep avgjøres i statsbudsjettet, og dette er ikke et tema i jordbruksforhandlingene.

Inspirert av tømmerkonto

Inspirasjon til jordbrukskonto er hentet fra skogbruket, der skogeierne har en ordning med tømmerkonto. Skogeierne har normalt år med høy avvirkning og inntekt, og andre år helt uten hogst og inntekt. Overskuddet i driftsåret føres inn på en tømmerkonto, og inntektsføres og skattlegges med minst 20 prosent av saldo i året man hogger og hvert år framover. Hvor stor prosentandel av inntekten man ønsker å ta til beskatning utover dette, avgjøres av hver enkelt.

– Opplegget i skogbruket kan ikke overføres til jordbruket i sin helhet, men grunntanken om å jevne ut inntekt mellom gode og mindre gode år, vil være nyttig i jordbruket også, sier Bjørn Gimming.

En mer forutsigbar næring

De to siste årene ville mange bønder virkelig hatt nytte av en jordbrukskonto. Mange kornbønder hadde tidenes beste avlinger, og ditto inntekt, i 2022. De samme bøndene opplevde at tørke og regn ødela avlingene i 2023. I en så uforutsigbar næring, vil en utjevning mellom årene ta bort noe av risikoen fra den enkelte bonde.

Andre positive effekter av en jordbrukskonto, er muligheten for bedre pensjonsopptjening og rettigheter i velferdssystemet. En jevnere inntekt vil forhindre at vedlikeholdsarbeid må utsettes, eller at bønder får store underskudd i år med mye nødvendig vedlikehold. I tillegg vil ordningen redusere effekten av plutselige endringer i kostnadsbildet for bonden, bedre likviditeten for bonden og gi jevnere skattebelastning – som vil føre til at mer av overskuddet på gården kan pløyes tilbake til landbruket.

Figuren illustrerer provenyet over tid, ved innføring av en jordbrukskonto. Her er det beregnet 60% inntektsføring i år 2, og det resterende i år 3.

 

 

 

 

 

Andre innspill til statsbudsjettet

Norges Bondelag ber i tillegg om at regjeringen i statsbudsjettet for 2025:

  • Styrker importvernet ved å flytte flere produkter fra krone- til prosenttoll. Overgangen i årets budsjett er positiv, men ikke nok til å vesentlig styrke det norske importvernet og sikre økt selvforsyning.
  • Bevilger mer midler til NVE sitt flom- og skredsikringsarbeid og øremerker en del av disse midlene til sikring av landbrukets arealer. Dette er helt nødvendig for å sikre god matberedskap i landet. Regelverket for sikringstiltak i landbruket er i dag strengt og komplisert, og søknadsprosessen er omfattende. Det er derfor også behov for at dette gjennomgås – med formål om å forenkle mulighetene for å gjennomføre konkrete tiltak som kan være med på å redusere konsekvensene av de stadig økende klimaendringene i landbruket. Slike tiltak går for eksempel ut på forebygging og plastring av elvekanter, tiltak i tilsigsarealene og masseuttak fra vassdrag.
  • Bevilger økt finansiering til Bionova. Norges Bondelag mener at det særlig bør fokuseres på å utløse tiltak som for øyeblikket mangler dedikerte virkemidler, men som er anslått å ha en betydelig effekt i Landbrukets Klimaplan. Dette innebærer bruk av metanhemmende tilsetningsstoffer i fôr, avl for egenskaper som reduserer metanproduksjon i vom, bruk av biokull for karbonlagring i jorden og investering til biogassanlegg.
  • Etablerer et eget jordbruksprogram i ENOVA med hensikt å stimulere til omstilling av maskinparken og økt konkurransekraft for ny, grønn landbruksteknologi. Innføring av en «Pilot-L», med vekt på grønn landbruksteknologi og etter modell av Pilot-E, bør etableres. Dette vil bidra til å gjøre satsing på landbruksteknologi mer attraktivt for etablerte leverandører, og på sikt bidra til at flere gode prosjekter blir realisert.
  • Bevilger mer midler til Mattilsynet, slik at nye plantevernmidler kommer ut på markedet raskere og at dyrevelferden sikres. Mattilsynet bør også være en pådriver for å legge til rette for at det tas i bruk ny teknologi på plantevernområdet. For dyrevelferden, er det også behov for økte midler til Veterinærdekning.

Les mer om hvilke innspill vi har gitt til statsbudsjettet her.