Gode årsmøte

Vi har nå vært vitne til et år med krig og elendighet i Europa. En krig der menneskeliv går tapt, familier blir traumatisert og er på flukt. Nedbombing av byer, ødelagt infrastruktur, minelagt jordbruksareal mm. Det er utenkelig at vi skal oppleve en slik type krigføring i nyere tid. Dette hører forhistorien til. 
Hvorfor nevner jeg dette - jo dette er beviset på den usikkerheten som er knyttet til forsyning av f.eks gass fra Russland til det globale markedet. Krigen gjør til at det blir mangelvare på flere viktige ting, og at prisene stiger til himmels som en konsekvens av at vi er knyttet til dette markedet.
Dette er bakteppet på det jeg vil over på nå. At prisene i råvare-markedet skyter iværet har jo bl.a vår næring kjent på kroppen, i høyeste grad. Gjødsel, plast, diesel, strøm, kraftfor, vedlikehold m.m. I senere tid har prisene gått litt ned på noen råvarer, bl.a fordi gasslagrene er fulle. Det er bra, samtidig gjør disse svingningene det uforutsigbart og vanskelig å planlegge etter. Flere som tidligere har kjøpt gjødsel på våren - kjøpte i høst, klok av skade. Men nå er mineralgjødsla lavere på pris enn i høst, det gjør store utslag og krevende å få treffsikre kompensasjonsordninger til den enkelte bonde.

Som nevnt er det krig i Europa og beredskap er et ord som stadig blir nevnt i nyhets-bildet.
Det er viktig at våpenfabrikken på Kongsberg produserer opp våre nasjonale lagre, tilstrekkelig med ammunisjon, og ikke minst innkjøp av krigsfartøyer både på land og vann. Men for å betjene dette må det folk til, og disse folka må være mette – på samme måte som resten av befolkningen.

Jeg hører stadig at noen politikere nevner matberedskap, men vi har sett gjennom flere år at flertallet ikke har forstått alvoret. Vi bøndene har jordressursene, vi har kunnskapen, vi har driftsapparatet og ikke minst så har vi produksjonsviljen.   
 


 

Jeg vil derfor være tydelig på at norsk matproduksjon er selve grunnplanken, og derfor den viktigste 1.linjeberedskapen i den nasjonale totalberedskapen.                                                                                       For at norsk matproduksjon skal bli mer synlig i mediebildet tror jeg at en vinkling mot nasjonal matberedskap til den norske befolkningen er mer rett. Vi er avhengig av at folk våkner og ikke tar maten som ei selvfølge  men det er likevel krevende å få oppmerksomheten. Spørsmålet er derfor om vi bør berøre mer ved folks følelser.?  Snakke mer om konsekvenser av en selvforsyningsgrad på 38% - svenskene har en selvforsyningsgrad på 50% og er likevbel fortvila.
Skal nordmenn bry seg mindre fordi vi kan kjøpe det vi trenger fra andre land som trenger det best selv. Det er da jeg får frysninger nedover ryggen når våre nasjonale politikere snakker om solidaritet, og at alle skal med.

Personlig tror jeg akkurat dette er et viktig poeng for å få folk til å forstå, vi skal ikke drive med skremselspropaganda. Men vi må tørre å bli mye tydeligere og ta en større plass i samfunnsdebatten på en konstruktiv måte.
Jeg synes at Bondeopprøret var flinke til å komme seg i media, de kom med et smell. De fikk fram et budskap den gjengse bonde kjente seg igjen i.
Så begynte snøballen å rulle. Fra å få Fredrik Solvang til å skjønne alvoret til å få Debatten til å handle om bondens kår i beste sendetid er veldig bra. Her er det noen som har skjønt hvordan man skal ta sin plass og gripe muligheten for å få fram sitt budskap og peke på noen løsninger.
 


 

Hvordan kan vi i Norges Bondelag dra nytte av dette, og hvordan kan vi som enkeltbonde formidle et budskap om at norsk matproduksjon er det første leddet i beredskaps-sammenheng?                                   Jeg tror det utvilsomt blir viktig å fokusere på dette utad og heller ta debatten om inntektsmuligheter mer internt. Og at matsikkerhet kan bli satt på spill av klimatiske forhold, eller av noe som så enkelt som ei atombombe går av og kan sette mye ut av spill. Da vil politikerne muligens få et breiere perspektiv på næringa vår og ikke minst nødvendigheten av å se matproduksjon i den store sammenhengen. 

Det har også blitt prata og skrevet mye om beredskapslagring av korn. Reguleringslageret på kjøtt er også under press, men i en helhet er ikke det egentlig bra? Da har vi i det minste noe å tære på om noe uforutsett skulle dukke opp, samme med kornlager, her må det nye kluter til.
Beredskap koster, og beredskap handler om å være i forkant av det som skjer, og norsk matproduksjon er i høyeste grad en del av totalberedskapen. Har staten råd til å la vær?

 

Det siste året har vært innholdsrikt. Det blei nedsatt et utvalg på bakgrunn av kraften i at bøndene «ikke kjenner seg igjen i talla». Utvalget skulle komme med en NOU-rapport som næringa hadde store forventninger til, og skulle peke på viktige ting. Grytten-rapporten kom jo, den hadde som vi vet med seg noe bra og noe som ikke var bra. Da tenker jeg særlig på hybridmodellen, en metode for å beregne inntekta til bonden. Her lå det til grunn en effektiviseringsprosent, ved å justere den opp eller ned ville det slå ut på inntekta.
En slik modell vil gi en uforutsigbarhet til bonden, da kan den effektivitetsprosenten enkelt justeres opp og inntekta følger med opp plutselig er vi jamnstilt uten at det er putta ei krone i potten, i ytterste konsekvens. En regjering som ikke prioriterer matproduksjon høyt kan lett la seg friste av å justere effektiviteten som en billig løsning.

I høringsprosessen har det vært et stort engasjement, og når folk forstod konsekvensen av hybridmodellen ble den slakta. I Agder var også engasjementet stort, det er viktig for fylkesstyret at vi har bredden med oss inn i våre diskusjoner som munner ut i Agder Bondelag sin uttalelse.

 

 

Jordbruksoppgjøret i fjor blei av det litt komplekse slaget. Med en kostnadsvekst vi trudde knapt var mulig og i tillegg skulle begynne å tette inntektsgapet. Inndekning på kostnadsveksten var i seg sjøl vanskelig nok da det kun er prisene i nuet og resten er basert på prognoser ut i dette året. Vi skal være klar over at noen av innsatsfaktorene er lavere i pris nå en prognosert. Da vil jeg trekke fra N-gjødsla. Den ligger inne med ca 10.70,- pr kg i Budsjettnemda for 2023, men siste tall for i år er under 6 kr/kg iflg FKA. Samtidig har andre innsatsfaktorer gått ytterligere opp, det kan likevel gjøre noe med talla foran årets oppgjør som ikke slår vår vei.

 

 

Men veien videre da. Nå venter vi på et nytt tallgrunnlag, som foreløpig er i det blå. Forventingene til årets jordbruksoppgjør er ikke mindre enn i fjor, selv om vi skal forhandle på eksisterende tallgrunnlag, og skal vi lykkes er det viktig at vi alle trykker på og snakker med politikere. Politikerne kommer fra et sted, noen av dem trenger å bli påmint det innimellom, sjøl om de har bare har et lite gutterom hjemkommunen.

Det er kommunevalg, mye står på spill, særlig for Senterpartiet. Arbeiderpartiet er også viktige her og må påvirkes i forkant av årets oppgjør og ikke minst i valgkampen. Jeg tror vel egentlig ikke nytt tallgrunnlag er på plass innen valget, og følgelig heller ikke en opptrappingsplan. Skal bonden i Agder og i resten av landet ha ei framtidstru, og skal politikerne sikre en helhetlig totalberedskap for landet og befolkningen, må vi få de til å forstå at det koster på linje med et stridsdyktig Forsvar. Vår oppgave blir å fortelle dem dette, fortelle dem det på en slik måte at de forstår det og blir motiverte til å ta tak i denne livsviktige gjerningen. (Jeg kommer til å bruke noe av denne talen min imorra som en innledning til politikerutspørringen.)

Skal vi etterleve de krav som f.eks lufting, velferdsbinge, løsdrift, da er vi helt avhengig av at politikerne følger opp sine egne bestemmelser.      

I Agder Bondelag sitt innspill til årets jordbruksforhandlinger har vi kikka til det lokallaga og de ulike særorganisasjoners innspill. Vi prøvde etter beste evne å sy sammen noe bra, først og fremst mener vi at gapet skal tettes med 175.000,-.  I fjor var NB sitt krav 100.000,- men oppnådde bare 40.000,- så veien er fortsatt lang og derfor så høyt tall i år. På det mer spesifikke så ble det lagt vekt på bl.a grovforbasert produksjon, investeringsmidler, småstykketillegg m.m.

Det blir krevende i åra framover når gul boks er nærmest full og ikke får økt målprisen uten at noe må ut. Er det melk eller korn som skal ut?   Vi er også avhengig av at tollvernet blir styrka slik at vi kan ta ut en merpris i markedet. Dermed er vi avhengig av politisk vilje og bruk av budsjettmidler i åra framover. Hvis ikke ser det fort litt mørkt ut for inntekts-tetting og en opptrappingsplan.
 

 

Før jeg går inn for landing er det viktig for meg å framheve det viktige arbeidet som foregår i lokallaga. Lokallaga er ryggraden i Norges Bondelag og det er der alt starter - ute på gårdene.

I Agder synes jeg vi har fått opp et godt engasjement, veldig bra i mange lokallag, men henger litt etter i noen. Det kan nok skyldes at det minker på bønder og færre å dele oppgavene på. Er det et nabolag som kan strekke ut ei hånd så vil det være bra, og jeg vet at det er flere lokallag som arrangerer Bondekafeer, Åpen Gård eller andre bra ting. Blir det for mange sammenslåinger av lokallag er jeg redd det blir for store avstander og verre å få tak i tillitsvalgte som allerede er i tidsklemma. Et for stort lokallag med store avstander kan føre til at man mister tilhørigheten, men her er ikke noe fasit på dette. Poenget mitt er at aktivitet i det enkelte lokallag er bra, det skaper trivsel og tilhørighet.

Videre vil jeg skryte av deres engasjement på innspillet til Grytten. Da kom det inn 22 av 26 mulige svar, det var over all forventning, men det forteller meg at bønder setter seg grundig inn i dette og ikke minst at det betyr noe.

Questbacken til jordbruksforhandlingene, ALLE lokallaga svarte, som i fjor. Dere er best i landet to år på rad. Jeg kan meddele at det blir registrert og prata om i gangene på Landbrukets Hus i Oslo.

Takk for innsatsen, takk for året som har gått, fortsettelsen er det vi tillitsvalgte i sammen som skal forme.  

 

Takk for oppmerksomheten!

( Bilder fra årsmøtet finner du på våre Facebooksider )