Nytt liv

Av Knut Erik Ulltveit - styremedlem i Aust Agder Bondelag.

Som regel går fødselen greit og kalvene finner spenen selv, mens andre ganger går det ikke helt etter planen.
Feilstilling, liten livsgnist og oppvarming av råmelk hører også ofte med. Det er jo heller ikke helt uvanlig at det er nettopp om natta dette skjer, må kanskje også vekke naboen for å få hjelp til å dra ut kalven.
Til tider blir det lite søvn, men likevel venter morgendagens oppgaver – kanskje oppgaver utenfor gårdsbruket også.

Det å være så heldig å kunne være bonde er et privilegium, etter mitt syn. Jeg kan ikke tenke meg et yrke som er mer variert og meningsfylt. Å ta i mot kalver vil si å strekke seg til det ytterste til enhver tid, for at kalvene skal komme seg gjennom de første kritiske dagene.
Ved kalveperiodens slutt venter beiteslipp og mye annet våronnarbeid.
Så løper andre gjøremål som gjødselkjøring, slåtten, beitepussing m.m.

Det er et vanlig fenomen at bonden her omkring i Gjerstad, og mange andre plasser, må jobbe utenom gårdsdrifta.
Selv har jeg ca 40 ammekuer. Det mangler mye på at jeg kan leve av det selv om min produksjon skal være ca 1 årsverk. Annet arbeid utenom, eller i tillegg om du vil, må jo gå ut over et eller annet.
Jeg tror i mange tilfeller at det er gårdsdrifta som må lide. Fordi på gården jobber man som regel aleine, ingen andre å ta hensyn til, og dermed enkelt å skyve på gjøremål som kan gjøre senere. I mange tilfeller er resultatet at økonomien i produksjonen går ned , men det er nok ikke så lett å se dette når man ikke står midt oppi det.

Jeg vet egentlig ikke hvor det skal ende, for det legges gradvis opp til at vi må kjøre stadig lengre etter foret for å få en viss størrelse på produksjonen.
Hadde myndighetene stimulert til at produksjon i litt mindre skala også kunne være økonomisk interessant, tror jeg faktisk at underdekninga på både storfe – og lammekjøtt hadde gått ned. Mindre slåtteareal kunne vært tatt i bruk igjen, og små beiteområder hadde blitt beita. Dette tror jeg er viktige elementer for flere ting. Det hadde blitt et bredere fagmiljø, det hadde stimulert til et mer varig åpent kulturlandskap, og trivselsfaktoren for bygdefolk ellers hadde kanskje økt.
Kanskje hadde det blitt så mye positiv omtale  at det i beste fall hadde fristet folk til å flytte hjem igjen, Hjem til bygda der de har vokst opp i ungdommen.
Det sier seg sjøl at ei bygd uten noe særlig landbruk gir gjengrodde kulturlandskap og lite framtidstru.
Har vi tro på det vi driver med, og unge grunneiere kommer til, så kan det jo hende at de ønsker å investere så smått i næringa. Det vil bli lagt merke til i lokalmiljøet.
Muligens kan det jo også være at andre næringer utenfor landbruket ville ha en positiv smitteeffekt av dette .