Norge er blant de landene i Europa hvor beiteressursene i utmark betyr mest for landets matproduksjon

Publisert 
Av Øystein Moi,

Hver sommer slippes det over 2 millioner sau og lam, 254 000 storfe, 58 000 geiter og 9 000 hester på utmarksbeite i Norge.

 

 

1. Beiting og økt biologisk mangfold

Bruk av utmark er viktig for det biologiske mangfoldet. Mange planter er avhengig av beitedyra for å klare seg både for å få lys ved at gresset og andre vekster holdes nede slik at andre vekster får vokse samtidig som beitedyra også er med på å spre disse plantene. Det er viktig at denne utmarka ikke blir gjødslet med annet enn det dyra selv bidrar med. 

Beiting pleier kulturlandskapet og uten disse dyrene gror landskapet igjen. Opphør av beite og slått påvirke 685 arter negativt, ifølge Rødlista. Dette er ulike typer arter av planter, insekter, sopper og fugler og utgjør 29 prosent av artene på Rødlista.

2. Beiting og klima

Beitedyra holder landskapet åpent. Dermed bidrar de til økt refleksjon av solinnstrålingen, såkalte albedoeffekten. .Det er vanskelig å tallfeste hvor stor betydning beitedyra har for albedoeffekten og forskere er uenige. Men, at det har en effekt er man enige om. Det er viktig med mer forskning og kunnskap om klimaeffekten av beiting. Spesielt der det kan være et potensial for økt karbonlagring i jord og effekten av metanspisende mikrober i jorda. Det vil kunne påvirke utslipp fra beitende husdyr.

Forskningsprosjektet CLIMATE-LAND er blant flere studier som ser på klimaeffekter ved beiting. Studien viser at optimalt beite kan stimulere karbonlagring i jord i så stor grad at det oppveier for de naturlige utslippene fra beitedyrene. På denne måten kan beiting være et mulig klimatiltak.



Sau på beite på Lista (foto: øystein moi )

3. Beiting og dyrevelferd

På beite ligger det godt til rette for å utøve naturlig adferd for beitedyra. Dette gir trivsel for dyra og de bygger muskler som gjør kroppen mer robust. Beiting i utmark innebærer også risiko for dyra, både skader og rovdyr. Derfor må bonden føre tilsyn med dyra på beite, minst en gang i uka.

4. Beiting og fôr

Husdyrene på beite høster fôrressurser i utmarka som tilsvarer det man ville måtte bruke 10 prosent (1000 Km2) av Norges fulldyrkede areal for å produsere.

Tall fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at beitedyrene i Norge høster fôrverdier tilsvarende en milliard kroner årlig. Beitedyrene bidrar dermed til å holde både import av forråvarer og dyrkningskostandene nede (Kilde: landbruk.no). 


Kyr på utmarksbeite i Øyslebø, indre Agder.
(Foto: øystein moi )

 

5. Beiting og matproduksjon

Norge er blant de landene i Europa hvor beiteressursene i utmark betyr mest for landets matproduksjon. Vi har lite matjord her i landet. Kun tre prosent av Norges fastlandsareal er jordbruksareal. Det er den laveste andelen for noe land i Europa.  To tredjedeler av matjorda ligger i terreng og i klimasoner som ikke egner seg for annet enn gressdyrking. Gresset er til gjengjeld ypperlig fôr til beitedyr, på same måte som utmarksbeite er det. På den måten blir greset indirekte kjøtt og melk til oss menneske. Kun gjennom husdyra kan vi utnytte dette i matproduksjonen, og dersom vi skal øke den reelle sjelvforsyningsgraden må vi bruke hele landet og mest mulig av norsk matproduksjon må skje på norske beite- og fôrressurser.


Utmarksbeite - Eiken, i indre Agder
(foto: øystein moi )

 

Våre samarbeidspartnere