Matproduksjon krever forutsigbarhet

Av Erik Fløystad og Tor Erik Leland. Fylkesleiarar i kvart sitt fylke - for Bondelaget

Vi har store sesongmessige variasjoner i vær og klima, ikke bare gjennom året, men også fra år til år. Jord er grunnlaget for matproduksjon, og vi må produsere mat på jorda der den ligger, fordelt over hele landet. Og når det tar tre år å lage en biff, er det lang tid fra oppstart av produksjonen til man kan tjene penger på den ferdige råvaren.

Uforutsigbarheten i matproduksjonen krever forutsigbare ordninger. Markedsordningene gir bonden avsetning for varene han eller hun produserer, uansett hvor i landet maten blir produsert. Markedsordningene sikrer også at matvareindustrien får tilgang på råvarene de til enhver tid behøver til stabile priser, og gir forbrukeren stabil tilgang på norske varer og et mangfold av norske varer i butikken.  Markedsordningene i landbruket er ei forutsetning for at vi kan ha landbruk over hele landet.

Mottaksplikten gir bonden tilgang til å levere råvarer, uansett hvor gården ligger, hvor mye bonden produserer og uavhengig behovet i markedet der og da. Mottaksplikten er en stor sikkerhet for bonden, men gir samtidig frihet. Med samvirkene i ryggen tør mange bønder å satse på produksjon av nisjeprodukter av deler av råvarene de produserer, mens mottaksplikten sørger for at de får avsetning på resten av varene. Lokalproduserte småskalaprodukter blir mer og mer etterspurt av norske forbrukere, og omsetninga av disse produktene øker, både gjennom dagligvarekjedene, Bondens marked og direkte salg. Uten markedsordningene i ryggen ville det vært svært vanskelig å få det mangfoldet i norsk matproduksjon som forbrukeren i dag etterspør.

Et utvalg har på oppdrag fra landbruksminister Sylvi Listhaug evaluert markedsordningene i landbruket. Utgangspunktet er at regjeringa er opptatt av konkurranse i verdikjeden for mat.  

Konklusjonen til et enstemmig utvalg er at markedsordningene fungerer. De sikrer avsetning for bondens produkter og gir sikkerhet for pris. Evalueringen har heller ikke påvist noen negative effekter av markedsordningene verken for forbruker eller konkurransen i markedet. Markedsordninger blir et premiss for konkurransen i hele verdikjeden fra bonde til forbruker.

Som bonde og råvareprodusent vet jeg at markedsordningene fungerer. Markedsordningene sørger for at jeg er sikra at noen kjøper varene mine til en skikkelig pris. Dette gjelder for bønder i hele landet, og uansett om du leverer store eller små kvanta. Dette er avgjørende for den enkelte bonde og for et samla norsk landbruk.

Samtlige representanter i utvalget for bonden, matindustrien og dagligvarehandelen går inn for å ha markedsordninger. Forklaringa er enkel: Markedsordningene bidrar til å stabilisere markedet for landbruksvarer. De bidrar til prisstabilitet, sikrer bonden avsetning for sine varer og sikrer industrien råvaretilgang og handelen varer.

Når noen kan foreslå å fjerne markedsordningene, er det stikk i strid med Stortingets mål om å øke norsk matproduksjon på norske ressurser. Derfor er det betryggende at utvalget konkluderer med at markedsordningene fungerer og ikke er konkurransevridende. Jeg forventer at statsråden lander på samme konklusjon som et enstemmig utvalg.