Av Erik Fløystad
Jordbruksavtalen er i havn, beitedyra er ute - og 1. slåtten er i hus for de aller fleste her på  sørspissen.
Sommeren står for døra og skolebarna tar en velfortjent sommerferie. Snart er store deler av det norske folk i feriemodus. 
Bøndene har sjelden sommerferie, i alle fall ikke stort mer enn ei langhelg når markens grøde endelig er trygt i hus.
 Vi må likevel huske å lade batteriene før høsten igjen er over oss. Vi har det privilegium det er å arbeide tett på -  og i pakt med naturen. Så intenst som naturen framstår nå på forsommeren gir det næring til livet som er få andre forunt.
Uten evnen til å glede seg over alt som lever og rører seg i naturen tror jeg det hadde vært stusselig å være bonde. Det er viktig og nødvendig å ta seg tid til å sanse det som rører seg i naturen. Det er dette som er selve livet.
Som bønder har vi også et særlig ansvar for å formidle dette videre til neste generasjon.Vi har et ansvar for å formidle dette videre til de mange som etter hvert ikke har et naturlig forhold til alt som lever- og til  det fantastiske samspillet vi finner i naturen.

I et internasjonalt perspektiv har bønder, som råvareprodusenter, trange kår for tiden.
Norske bønder er utvilsomt blant de priviligerte. Den norske landbruksmodellen gir rom for en verdiskapning som ikke bare er til beste for bonden, men som er til beste for hele samfunnet.
Visst er der liberalistiske vinder som truer. Visst er det krefter som vil rette baker for smed - eller rettere sagt bytte brød med fisk.
Nå er det imidlertid ferietid.
Jeg håper alle nå tar seg tid til å søke gledene ved det å være bonde - gleden ved å leve tett på naturen. Ikke minst bør den norske bonden stå fram som stolte matprodusenter. En produksjon med enorme positive ringvirkninger for store deler av samfunnet vårt. Verdens aller viktigste produksjon.
Ønsker dere alle en fin sommer.