Stormøte Korn: Ingen løfter, mye god vilje fra landbruksministeren

Den som hadde håpet på konkrete løfter for vårens jordbruksforhandlinger ble skuffa. Men de bortimot 200 deltakerne på Stormøte Korn i Askim i går fikk høre landbruksministeren gi så mye hun kunne og ville av signaler foran jordbruksoppgjøret. Borch gjentok flere ganger formuleringen at hun «legger til grunn at årets jordbruksforhandlinger legger rammer som legger til rette for norsk kornproduksjon». Hun forsøkte også å gi de frammøtte en dytt i ryggen inn i våronna, ikke minst for å sikre at bøndene dyrker mathvete.
- Vi har et ansvar for å dyrke matkorn i Norge. Dette, kombinert med at vi har en landbruksvennlig regjering, bør være en trygghet når dere går inn i våronna nå, sa Borch, og la til at det er «ingenting som ligger i veien for et godt jordbruksoppgjør».

Kornlager
Stormøte Korn er et årlig arrangement i regi av bondelagene i Akershus og Østfold Bondelag. Det var nå tre år siden forrige stormøte, og både pandemi og krigshandlinger gjorde at møtet fikk et ekstra alvorlig bakteppe. Både fra scenen og salen ble det lagt vekt på at behovet for å sikre norsk matkorn ikke blir mindre i framtida. Behovet for beredskapslagring av korn har vært høyt på dagsorden etter krigsutbruddet i Ukraina, og Borch forsikra om at landbruksdepartementet er på ballen.
- Det skal etableres beredskapslagring av korn, slo hun fast, og la til at regjeringa ikke tenker seg ett stort lager, men at lagringen skal foregå i tilknytning til gårdene. På spørsmål fra salen la hun til at slik lagring bør kunne innebære noe også økonomisk for kornbønder.

Løpende matproduksjon viktigst
Bondelagsleder Bjørn Gimming fulgte opp landbruksministerens innlegg med å understreke at årets jordbruksoppgjør er nødt til å bli en snuoperasjon, og at kornlager er bra, men at det er viktigere å sikre at vi fortsetter å dyrke matkorn i landet.
- Å sikre løpende norsk matproduksjon er den beste og viktigste beredskapen. Resultatet av årets jordbruksoppgjør blir enormt viktig. Det helt essensielle er markedsinntektene, og vi forventer at regjeringa utnytter det handlingsrommet som finnes så vi kan øke prisene og ha et effektivt tollvern innafor de rammene som finnes, sa Gimming.

(Saken fortsetter under bildet)

Redusert jordbearbeiding: Nye krav på vei
Stormøtet hadde også fokus på klima og nye klimakrav i våre deler av landet, og to representanter fra Statsforvalteren kom for å redegjøre for det store arbeidet for å rense Oslofjorden, og de nye klimakravene som vil komme. Otto Galleberg fra landbruksavdelinga varsla en høringsrunde - den tredje(!) - på nye krav til redusert jordbearbeiding, som vil komme mot slutten av mars. Han lettet litt på sløret om hva som kommer, og varslet at forslaget vil innebære at bøndene får krav om å la 60 prosent av jorda ligge ubearbeidet om høsten. Målet er at nye krav gjelder fra neste år.
Bondelagsleder Gimming presiserte at det er en reell konflikt mellom målet om høyest mulig matproduksjon og strenge klimatiltak.
- Vi må passe på at ikke miljøtiltakene havner på et sånt nivå at det går ut over nasjonens evne til å brødfø egen befolkning, sa han. Borch sa også at de to må veies.
- Det er ingen tvil om at jordbruket skal gjøre sin del for miljøet i Oslofjorden. Men jeg vil være tydelig på at det må veies opp mot behovet for økt matproduksjon, sa hun, uten å bli mer konkret.