Ny regjering – ny politisk plattform

Først ut var statssekretær Wenche Westberg i Landbruks- og matdepartementet. – Det er svært nyttig å komme ut å møte produsentene, det er et stort mangfold og jeg er imponert over evnen til rask omstilling i næringa, åpnet Westberg. Hun påpekte at næringa har stått i to krevende år med korona og mangel på arbeidskraft og at det må jobbes videre med å redusere sårbarheten med hensyn til sesongarbeidskraft.

Krigen i Ukraina og svingninger i markedet skaper usikkerhet. Matsikkerhet og beredskap har blitt mer aktualisert enn noen gang.

-Hurdalsplattformen gir et godt grunnlag for å løfte fram næringa. Her slår vi fast at vi skal ha nok og trygg mat produsert på norske naturressurser og at vi skal ha et sterkt importvern. Importvernet er spesielt viktig for grøntnæringa, poengterte Westberg.  -Vi fastslår også at landbruket skal ha samme inntektsmuligheter som andre grupper, og vi skal begynne å tette gapet, fastslo Westberg.

Trenger ikke kjøpe påskekrim i år

-Budsjettnemda for jordbruket kommer med sine tall siste dagen før påske, så vi trenger ikke kjøpe inn noe påskekrim i år, sa Westberg. Det ble poengtert at vi ikke har vært «ordentlige» forhandlinger siden 2019 og forhandlingene i år blir viktige. -Jordbruksforhandlingene skal også fungere som et jordbruks-politisk verksted, sa Westberg.

-Grøntnæringa har hatt en samlet verdiøkning 9% to siste år, og jeg vil gi honnør til hvordan næringa håndterte pandemien, sa Westberg til grøntprodusentene.  Hun viste også til Kantar sin måling fra 2021 som viste at de fleste forbrukerne har høy preferanse for norsk frukt og grønt. Westberg mente at Forum for norsk grønt kan spille en viktig rolle som et nav for grøntnæringa framover.

-Fortsett å bygge merkevaren norsk frukt og grønt. Mye ligge til rette for at produksjonen kan øke, avsluttet Westberg.

Løpende produksjon den beste beredskapen

Også generalsekretær i Norges Bondelag, Sigrid Hjørnegård, hadde tatt turen til Råde. – Det er stas å høre hva dere i grøntnæringa er opptatt av, sa Hjørnegård. Hjørnegård brukte naturlig nok tid på å snakke om de kommende jordbruksforhandlingene. - I år står foran en ekstraordinær situasjon med krig i Europa, og vi har to år med pandemi bak oss. I 2020 hadde vi forenklede forhandlinger og i 2021 ble det brudd. Årets forhandlinger blir derfor svært viktige fastslo Hjørnegård.

Hjørnegård fastslo at løpende produksjon er den beste beredskapen vi kan ha og at landbrukspolitikk nå for mange har fått en ny betydning – beredskapen har kommet inn som et viktig element. -Vi må også ha høyest mulig produksjon i fredstid, poengterte Hjørnegård.

-Folks tru på framtidsutsiktene i næringa var på lavmål allerede før krigen i Ukraina, men det politiske utgangspunktet foran forhandlingene er godt og det politiske handlingsrommet for en snuoperasjon er til stede. Inngangen til forhandlingene er gode, vi har opinion i ryggen og matberedskap står på agendaen, sa Hjørnegård.

Også Hjørnegård presiserte at rapporten grøntsektoren mot 2035 må følges opp. Ambisjonene er 75% markedsvekst – vi har en stor jobb å gjøre og den forplikter også Bondelaget.

Hjørnegård var også innom flere viktige temaer foran jordbruksforhandlingene, som målpris, struktur, tollvern, ordningen for produksjonssvikt, RMP og kjedemakt.

Grøntsektoren mot 2035

Arne Kristian Kolberg er leder for Forum for Norsk Grøntproduksjon og dro oss igjennom hovedpunktene i rapporten «Grøntsektoren mot 2035 – sammen for økt konkurransekraft, økt etterspørsel og mer norsk»

-Forum for Norsk Grønt er en oppfølging av oppfølging av grøntutvalgets rapport som kom i 2020 midt i korona-nedstengningen. I rapporten står de 24 aktørene samlet om ambisjonsnivået som lå i rapporten, innledet Kolberg.

Det kan være nyttig å ha et blikk på grøntnæringa utenifra og inn – hvordan en ser for seg framtidsmulighetene, sa Kolberg og trakk fram noen viktige punkter

  • Stort potensiale i næringa som har smakfulle produkter av høy kvalitet
  • Grøntnæringa er den delen av landbruket som har kommet lengst med hensyn til at forbruker har markedspreferanser for norske produkter
  • Produktene fra nærings gir helse-effekt i samfunnet
  • Det er en miljø- og klimavennlig produksjon. Her mangler vi dokumentasjon, men som et eksempel kan det nevnes at det er beregnet at produksjon av 1 kg ris gir utslipp på 4 kg C02 ekvivalenter, mens produksjon av 1 kg potet kun gir tilsvarende 0,4 CO2 ekvivalenter.

Ambisjonene i rapporten er store, vi skal ha en markedsvekst på 75%, dette krever oppfølging og tiltak, slo Kolberg fast.

Kolberg poengterte også at grøntnæringa er sårbar. Vi har markedsrisiko, over 90% av inntektene kommer fra markedet, vi har kapitalrisiko – næringa er kapitalintensiv og det er stor kapitalbinding pr. dekar. Videre påpekte Kolberg at vi også har klimarisiko og kostnadsrisiko.

Kolberg gikk også igjennom noen av fokusområdene som trekkes fram i rapporten:

  • Øke etterspørsel etter norsk grønt
  • Innkjøp offentlig sektor (20% norskandel. 60% av vekting er knyttet til pris).
  • Bærekraft som konkurransefortrinn
  • Produsentøkonomi og rekruttering
  • Kvalitet i produktutvikling
  • Samordning FoU + Innovasjon

Avslutningsvis poengterte Kolberg at det er inngått en ambisjonsavtale for grøntsektoren mot 2035 – en avtale med alle tre kjedene som handler om en forpliktelse om å øke norskandelen på grønt.

Tilsyn

Senioringeniør Laila Gravdal orienterte om hvordan tilsyn utføres og Arbeidstilsynets rolle, mens jordbærprodusent Per Fredrik Saxebøl fortalte om sine opplevelser med tilsyn.

- Arbeidstilsynet er en forebyggende etat med 700 ansatte. Vi har tilsyn med 250.000 virksomheter som omfatter 2,6 millioner arbeidstakere. Vi driver kunnskaps – og risikobasert tilsyn, orienterte Gravdal.

Gravdal orienterte om det som er hovedfokus i 2022 og at det er tre typer tilsyn. Arbeidstilsynet har meldte (det mest vanlige), uanmeldte og postale tilsyn.

Gravdal oppfordret produsentene til å ta med tre ting videre: Det er viktig med gjensidig respekt, bruk sunt bondevett og finn og bruk kunnskap.

Fredrik Saxebøl er jordbærprodusent og gården hans var de første som etablerte jordbærproduksjon i Follo.

Saxebøl fortalte om sin opplevelse med tilsyn fra Arbeidstilsynet som ikke var så positivt. – Det opplevedes respektløst og med mangel på kunnskap når 13 personer stormet inn i åkeren. Slik skal ikke en kontroll foregå, poengtere Saxebøl. – Det er viktig for oss som produsenter at de som er tilsynsmyndigheter kan samarbeide, avsluttet Saxebøl.

Bonden som arbeidsgiver

På tampen av dagen innledet Kar-Anne Aanerud, rådgiver HMS, NLR Øst. Aanerud var klar og tydelig i sine råd til forsamlingen. – HMS er sunt bondevett satt i system. Det er det praktiske arbeidet som gjøres hver dag. Det er sikringstiltak, arbeidsplanlegging og gode rutiner. Et godt råd er å tenke seg om to ganger før en utfører det planlagte arbeidet.

-Fokus på arbeidsglede og trivsel er et godt grunnlag for å utvikle en god og positiv HMS-kultur i virksomheten. Godt HMS- arbeid koster ikke så mye penger, men det gjør driftsstans og skader.

Aanerud kom med følgende råd:

  • Vær et godt forbilde
  • Vær tydelig også om sikkerhetsspørsmål
  • Opplæring i store doser
  • Skryt av gode sikkerhetsinitiativ
  • Positiv tilbakemelding når noen arbeider sikkert
  • Benytt verktøy, risikovurderinger og SJA.

-En trygg arbeidshverdag er vesentlig for alle, avsluttet Aanerud.

Sigurd Enger fra grøntutvalget i Akershus og Østfold ledet oss stødig gjennom dagen, og jordbærprodusent Simen Myhrene fikk oppdraget med å oppsummere dagen. – Det er lenge siden jeg har vært på et fysisk møte, det var på tide, og det var godt å få høre litt tanker om de store linjene oppsummerte Myhrene.