Kjære ordfører, og årsmøte.

Årsmøte, og spesielt leders tale, er eksamensdag for styreleder. Det er med stor glede og endel spenning jeg tar fatt på dagen. Talen har blitt unnfanget blant annet på mange fine løpeturer i solnedgangen i kulturlandskapet i Varteig.

Ett år har gått siden sist vi hadde årsmøte i fylkeslaget vårt. De to siste årene har vi gjennomført digitale årsmøter. Det er derfor ekstra deilig å se den fullsatte årsmøtesalen i dag. To år med nedstenginger, avlysninger, usikkerhet og digitale møter gjør noe med oss. Vi har lært mye, nye ord, bruk av munnbind, håndhygiene og annen smittevern. La oss håpe at vi ser slutten på pandemien, og at vi kan gå tilbake til en normal hverdag. Vi har blitt gode på digitale flater. Det gjør det enklere å holde god kontakt med mange, og kunne arrangere digitale møter for å nå ut med informasjon, og kunne svare ut spørsmål underveis gjør oss enda bedre. Jeg mener at en god blanding av digitale og fysiske møteplasser gjennom året gjør oss mer dynamiske og smidige. La oss utnytte denne kunnskapen til å bli enda bedre fremover!

Det er krig i Europa. Russlands aggressive invasjon av Ukraina dekkes i alle kanaler, og gir oss grusomme bilder og fortellinger om folk, som deg og meg, som har fått hverdagen og tryggheten sin snudd på hodet. Slike handlinger har vi knappest sett i vår verdensdel siden forrige verdenskrig. Ukraina er et stort land med en stor befolkning som lider. Mange er jaget på flukt fra farene og ødeleggelsene. Vi kan vente å få mange flyktninger til Norge de neste ukene. Jeg vil oppfordre de som har ledige husrom til å stille disse til disposisjon. Ta kontakt med kommunen slik at vi kan hjelpe til med det vi har.

En slik krig i et av verdens viktigste kornproduserende områder skaper en enorm usikkerhet i verdensmarkedet. Vi vet at nesten 30% av mathveten som blir eksportert kommer fra Ukraina og Russland. Brorparten av hveten som kjøpes til bistandsarbeid tiltenkt fattige land kommer fra Ukraina. I tillegg er Ukraina verdens største produsent av solsikkefrø, som går til konsum i mange former og fasonger. Krigen vil føre til en global usikkerhet rundt all kornhandel i lang tid. Energipriser som er ekstremt høye, og usikker tilgang på mange andre innsatsfaktorer, som aminosyrer og mineraler til kraftfôr eller fosfor og nitrogen til kunstgjødsel, gjør at vi går en usikker tid i møte.

Usikkerheten gjør at vi må bygge opp vår egen produksjon av energi og mat. Den beste beredskapen er en størst mulig løpende jordbruksproduksjon. Vi trenger en offensiv regjering, som høyner beredskapen i alle ledd, også matberedskapen. Landbruket har jobbet for å verne om matjord og innføre beredskapslagring av korn. Nå ser vi hvor viktig dette er. Jeg fikk spørsmål av Høyre politiker Simen Noor i forrige uke.  Han lurte på hva som var viktig å få med seg inn i fylkesplanen når vi skal legge planer for Østfold igjen. Jeg svarte: - Det aller viktigste er sterkt jordvern!

Jeg vil dele inn resten av talen i fortid, nåtid og fremtid. Det er viktig å se litt tilbake på hva som har skjedd i året som har gått, vurdere hvor vi står i dag, og formidle hvor vi sikter oss inn videre. I mitt første år som leder i fylkeslaget har det skjedd mye. Selv om vi har jobbet mye på digitale flater, har vi, etter min mening, fått til mye.

Fjorårets jordbruksforhandlinger

Jordbruksforhandlinger er alltid spennende. Fjorårets forhandlinger endte i et svært tidlig brudd. Vi fikk statens tilbud den 4. mai, og brøt forhandlingene den 6. mai. Fra bruddet var et faktum, og i de påfølgende dagene hadde vi aksjoner i hele landet, også her i Østfold. Jeg vil berømme alle lokallagene for svært god, kreativ og en stor kollektiv innsats i disse maidagene i fjor. Jeg er stolt av å være leder for en slik hær! Når det er sagt, håper jeg vi slipper å aksjonere i år. Dette kommer jeg tilbake til senere.

Gåseforvaltning

Gås har vært en gjenganger i fylkesårsmøtene. Senest i fjor hadde vi krav om at grågåsa skal kunne skadefelles på lik linje som kanadagåsa. Dette har vi jobbet med, men det har foreløpig vist seg svært vanskelig. Vi jobber aktivt i styringsgruppa for nasjonalt gåseprosjekt, hvor jeg selv har vært med i flere år.

Vi har fått flyttet fokuset for prosjektet fra Trøndelag til Østfold/Oslofjord-området. Det gjennomføres egne prosjekter på bl.a. effekt av laser, samarbeid mellom grunneiere og jegere. Det snakkes også om en nasjonal gåsekonferanse i 2023, som muligens legges til Østfold. Vi har fått ny jakttidsforskrift. Det innebærer mulighet for tidligjakt 20 dager tidligere enn ordinær jakt, og jakt ut januar. Dette viser at jobben vi gjør virker, og er et skritt i riktig retning. Begge forutsetter godkjent forvaltningsplan, som lokallagene og fylkeslaget har jobbet mye med.

Ulveforvaltning

Vi har hatt den blodigste beitesesongen på svært mange år. Kort oppsummert. Vi fikk midlertidig forføyning fra tingretten i romjula. Lagmannsretten åpnet for jakt i ulvesonen igjen, og vi fikk 4 dagers jakt, som ble forstyrret av vernerne. Den ordinære jakten ble stanset uten forlenging av jakttiden, men SNO fikk i oppdrag å ta ut de dyrene som skulle ut. Dårlige jaktforhold førte til at de avsluttet oppdraget når 4 av 11 dyr var tatt ut. Dette fører til nok en beitesesong med stor usikkerhet for beitenæringen i Østfold. Vi har god dialog med forvaltningen og rovviltnemnd 4. Styret har utarbeidet et forslag, som er sendt til nemda. Det tar for seg prinsippene rundt rovviltavvisende gjerder. Vi mener at storsamfunnet skal betale hele tilleggskostnaden den enkelte beitebruker får, som følge av plassering av ulvesona

Årets lokallag

Jeg må også minne dere på at vi har årets lokallag i Norge fortsatt. Aremark Bondelag ble, som dere husker, kåret til årets lokallag på vårt årsmøte i fjor. I den nasjonale konkurransen stakk de også av med seieren. Vel fortjent!

Regionreformen

Da jeg tok over som leder for ett år siden, lå det an til at vi gikk inn i Østfold Bondelags siste leveår. I dag vet vi at det ikke blir slik. Viken skal oppløses, og resten av sagaen om de sammenslåtte fylker og fylkesbondelag er straks historie. Vi har brukt mye tid på å forberede og legge til rette for at sammenslåingen skulle gå så smertefritt og glatt som mulig. Jobben er ikke helt forgjeves. Vi har fått gode samarbeidspartnere i Buskerud og Akershus Bondelag. Vi jobber fortsatt i felleskap overfor statsforvalter, fylkeskommune og flere av de politiske fylkeslagene som har valgt å slå seg sammen.

Jeg mener at samarbeidet har gjort oss sterkere, men at vi i Østfold Bondelag med våre lokallag fungerer svært godt for oss selv, og kan nå konsentrere oss enda mer om å bygge laget i vårt fylke. Senere i dag vil dere høre litt om at styret legger frem et forslag i budsjettet om tur til høsten, for lokallagene og fylkesstyret. Dette mener vi vil styrke samholdet og lagånden og gi oss godt faglig påfyll.

Nå vil jeg gå over i nåtid, og hvor vi står akkurat i dag

Klima og miljø

Klima og miljø er temaer vi jobber mye med, og som påvirker oss mye, og vil legge store føringer for oss fremover. Når det gjelder klima, har vi en jobb å gjøre. Vi har inngått en forpliktende klimaavtale med staten og skal kutte 5 millioner CO2-ekvivalenter innen 2030. Det første og viktigste for å komme godt i gang med denne planen, er å få flest mulig produsenter til å ta i bruk klimakalkulatoren. Vi må klare å tallfeste hvor vi står i dag, og gjennomføre klimaråd, slik at vi får iverksatt tiltak på hver enkelt gård, for å oppfylle avtalen. Her er det mange lavt hengende frukter, som kan være enkle og rimelige å gjennomføre. Kanskje vi klarer å produsere smartere, spare klima og lommeboka ved hjelp av klimakalkulatoren og rådgiving? Jeg vil oppfordre lokallagene til å gjennomføre kurs i bruk av klimakalkulator på lokalnivå, og legge til rette for en god oppslutning om dette arbeidet. Bruk oss i fylkeslaget og rådgiverne fra Norsk landbruksrådgivning, NLR. De er klare for å hjelpe til.

Østfold Bondelag bruker mye tid og ressurser på miljø. Vi deltar i møter i vannområde gruppene i fylket og i tillegg deltar vi i vannregionmøter, og har flere møtepunkter med Statsforvalteren om dette temaet. Regionalt miljøprogram med gjeldende miljøkrav, legger føringer for hvordan vi kan produsere mat og fôr i fylket.  

I høst ble det sendt ut forslag om nye miljøkrav på høring. Vi hadde møter om dette i høst, og dere svarte godt og tydelig på denne høringen. Vi sendte, sammen med Norges Bondelag, Akershus og Buskerud Bondelag inn et høringssvar, som krevde utredninger og endringer i forslagene. Resultatet er at kravene er endret, og nye forslag kommer straks. Det vi har sett så langt tyder på at et av de nye kravene er å gjeninnføre 60/40 regelen, som vi hadde frem til 2012. Det vil si at 60% av arealet skal overvintre i stubb, gras eller direktesådd høstkorn. Regelen ble avviklet i 2012, blant annet fordi den var lite målrettet. Vi kan i beste fall si at den er mer fleksibel enn det forrige forslaget. Vær klare med pennen for ny høringsrunde!

Vi må være tydelige på at landbruket skal ta sin del av ansvaret, og gjøre en god jobb rundt dette miljøarbeidet. Vi har gjort mye, men kan også her, sikkert jobbe smartere, være proaktive og få med alle. Når vi produserer mat, vil vi lage utslipp. Vi må finne det gylne krysningspunktet mellom produksjon og utslipp. Vi skal produsere mest mulig mat til den norske befolkningen, og sikre en høyest mulig grad av matberedskap. I tillegg skal vi ta vare på vassdrag, hvor det store fokuset har vært fosfor og jordpartikkelavrenning. Som ikke det er nok skal vi redde Oslofjorden, som sliter med nitrogentilførsel.

I dag fordeles tilskudd til RMP mellom fylkene hovedsakelig basert på historisk (tidligere års) fordeling. Staten har gjennom jordbruksforhandlingene tatt til orde for at disse midlene bør fordeles med en fordelingsnøkkel med bakgrunn i fastsatte kriterier. Å ta fordelingsnøkkel i bruk for fordelingen av RMP-midler skal legge til rette for økt samlet måloppnåelse. Dette innebærer at fordelingskriteriene fører til en omfordeling av tilskuddsmidlene mellom fylkene. Kort fortalt legger nytt forslag mindre vekt på vanntilstanden. Dette begrunnes i for lite tallmateriell. En slik begrunnelse mener jeg er hoderystende, og svært uheldig for oss. En nedgang på ca. 10% av totalpotten, vil føre til mindre gulrot og mer pisk. Vi kommer med et kraftfullt svar fra fylkeslaget på denne høringen. Dette finner vi oss ikke i!

Matmakt

Gjennom vinteren har vi ved flere anledninger sett at matvarekjedene setter opp prisen på varene i butikkene sine. De skylder på økte kostnader fra landbruket. Dette føles svært urettferdig og er villedende informasjon til forbrukerne. Vi som jobber i landbruket, vet at prisene vi får for våre produkter fremforhandles i jordbruksforhandlingene og gjelder fra 1.juli samme år. I tillegg har vi engrospriser som bestemmes for halve året. Vi må få en større åpenhet rundt prisdannelsen i matkjedene. Prisene settes ofte med utgangspunkt i hva butikkene kan forvente at kundene kan akseptere av pris. Vi har et svært godt eksempel i disse dager. Solsikkeolje har steget voldsomt i pris i butikkene den siste uka. Butikkene selger den olja som er lagret, og kjøpt inn på gammel pris. Ingen vet hva prisen blir fremover, men kjedene forventer at kundene aksepterer prisoppgang, selv om varene er kjøpt inn på gammel pris. Det samme har vi sett på norske landbruksvarer flere ganger det siste året.

Innspill til årets jordbruksforhandlinger

Vi har fått inn mange innspill fra lokallagene. Takk for god jobb i vinter.

Sammen med innspill fra mange av landbrukets samvirker, lag og foreninger danner innspillene en solid plattform for fylkesstyret, når vi utarbeider vårt innspill fra Østfold.

Mange av tilbakemeldingene fra dere er svært tydelige, og hovedoverskriften er at alle produksjoner trenger et kraftig løft.

Jeg vil fremheve noe av innledningen i vårt innspill. Det er i dag et betydelig gap mellom hva et årsverk i jordbruket betaler seg i forhold til hva som er gjennomsnittlig lønnsnivå for en lønnsmottaker. Gode inntektsmuligheter er avgjørende for å nå de ambisiøse målene for norsk landbruk, inkludert høyest mulig grad av selvforsyning, og for rekruttering inn i næringa. En inntekt som gir bærekraftige driftsenheter, der fornying, innovasjon og rekruttering faller naturlig, står helt sentralt. Østfold Bondelag forventer at staten, som tidligere, kompenserer kostnadsveksten fullt ut i sitt tilbud. Videre må de politiske signalene fra et Stortingsflertall følges opp med et krav som både inneholder kronemessig lik inntektsutvikling, som andre grupper i samfunnet, og som ikke minst bidrar til å tette en minst en fjerdedel av gapet. Østfold Bondelag mener videre at alle typer produksjoner, uavhengig av størrelse eller geografi må løftes vesentlig inntektsmessig, men at de produksjonene som ligger særlig langt etter på nivå, jamfør referansebruksberegningene, må få et spesielt fokus.

 

Vi ønsker å prioritere følgende tiltak i årets jordbruksforhandlinger:

  • Det er viktig å sikre en god kornøkonomi, både gjennom økte priser og budsjettmidler. En økning i målpris må veies opp mot økonomien i husdyrproduksjonene, og kompenseres fullt ut med bruk av prisnedskrivingstilskudd.
  • Det skal være lønnsomt å være en klima- og miljøvennlig bonde. Derfor må RMP-potten økes med minst 50 prosent og SMIL-potten økes vesentlig, særlig i fylker med store utfordringer med avrenning til vassdrag og Oslofjorden. Østfold Bondelag kan ikke akseptere å innføre fjorårets foreslåtte fordelingsnøkkel for RMP.
  • Velferdsordningene må styrkes, noe som er et viktig element i forhold til rekruttering til næringa. Østfold Bondelag ønsker her særlig å prioritere avløsning til sjukdom og fødsel mv., sjukepengeordninga og avløsning til ferie og fritid.

I tillegg vil vi innføre trappetrinn arealtilskudd for korn og grønt, og tak for grønt. Vi vil øke tilskudd til drenering, øke driftstilskudd på ammeku og øke potten til investeringsvirkemidler og ramma til verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling.

Fremtiden

Noen påstår av jordbrukspolitikken som har vært ført i Norge i mange år, er et svik mot næringa.

Jeg vil rette en takk til gjengen i Bondeopprøret, som har satt fokus på konkrete saker og stilt spørsmål og utfordret. Uten disse hadde vi neppe hatt Grytten-utvalget. Jeg har hatt jevnlig kontakt med flere av medlemmene. Dessverre ble endel av fokuset svært negativt ladet, og med en heiagjeng i sosial medier, som er mest opptatt av å fordele skyld og rakke ned på alt og alle, mener jeg de gjorde klokt i å legge ned gruppa. At vi har mye å ta igjen er det ingen tvil om.

Jeg har trua på at dagens regjering, som etter eget utsagn, er den mest landbruksvennlige regjeringa noensinne, vil levere. De ga oss kostnadskompensasjonen vi ba om i høst. De ga oss en tilleggspakke til investeringer i høst. De ga oss kompensasjon på strøm, som vi krevde i vinter. Denne er forlenget med ett års virkning.

Jeg er klar over at kompensasjonene ikke dekker alle utgifter fullt ut, og at noen faller utenom ordningene. Jeg har bl.a. fått innspill fra vanningslag i Råde og Rygge om er bekymret for vekstsesongen, og høye strømpriser med tanke på høyt strømforbruk til anleggene sine. Dette er svært sårbart, og er viktige innspill som vi tar med oss videre i vårt arbeid. Landbruks og matminister Sandra Borch har ved flere anledninger sagt klart og tydelig, at jobben med å tette gapet starter i årets jordbruksoppgjør. Grytten-utvalgets rapport som kommer 1. juli, skal ikke ligge i veien for å starte denne jobben allerede i år. Hun har også lovet at det skal lønne seg å produsere matkorn i år, og at det skal komme en tilleggsutbetaling så raskt som mulig etter jordbruksforhandlingene. Vi minner også på at matproduksjon er langt mer enn kun matkorn. Dette er svært tydelige lovnader fra en statsråd.

Allikevel ville jeg gjerne hatt en løsning på de ekstraordinære prisene på gjødsel. Det jobbes det med, og jeg håper vi får en løsning på dette før vekstsesongen tar til.

I den siste tiden har det kommet mange innspill på at vi «umiddelbart før årets jordbruksforhandlinger skal utarbeide en modell for å skille vederlag til arbeid og egenkapital» og at dette materialet skal benyttes i en forhandlingssituasjon for å belyse den faktiske situasjonen bedre.

Dersom vi ikke står på grunnlagsmaterialet fra budsjettnemda, har vi ikke et felles grunnlag for forhandlinger. På samme måte som lønnsoppgjørene foregår jordbruksforhandlingene på omforent grunnlag, det vil si budsjettnemndas materiale som partene er enige om før de setter seg ved forhandlingsbordet. Det å skulle bruke vårens viktige forhandlinger til å forhandle om hva slags beregninger som skal legges til grunn i stedet for politikk og penger er en dårlig start på et helt nødvendig inntektsløft.

 

Avslutningsvis vil jeg minne dere på at det er avgjørende at vi står sammen som et samlet lag, med mange medlemmer, sterke meninger og stor tyngde bak kravene våre. Vi har fått noen tilbakemeldinger fra medlemmer den siste tiden, på at de ikke betaler medlemskontingenten sin, før de ser resultatet av årets jordbruksforhandlinger. Når jeg møter slike meninger, blir jeg både oppgitt og frustrert. Jeg, styret og administrasjonen jobber hver dag for at alle våre medlemmer skal ha best mulige rammevilkår for sin drift. Å melde seg ut, eller ikke betale kontingenten før man ser resultatet av forhandlingene er i beste fall gjort i uvitenhet om organisasjonens arbeid, påvirkningskraft og felleskap. Vi må være klar over at uten bondelaget hadde ikke tilleggsforhandlinger, strømpakke, justering av engrospriser blant annet blitt gjennomført.

Mitt beste svar til slike er at det må tenke seg om en gang til. Vi må bygge BONDELAGET videre i felleskap!

Jeg har tro på at vi skal få et godt møte, med gode innlegg og en solid generaldebatt, som jeg håper mange deltar i senere i dag.

Godt møte!