Ordfører, kjære årsmøte, delegater og gjester.

Et år har gått siden forrige årsmøte.

En lang vinter er på hell. Sola har begynt og varme, og snø og is har smeltet vekk.

Den beste årstiden har startet. Verden våkner til liv, det nærmer seg våronn og en ny vekstsesong. Vi står overfor en vår som blir svært avgjørende for fremtiden til det norske landbruket. Jeg håper dere er motiverte og klare for det som kommer.

Siden sist har jeg gjennomført en halvmaraton i København i høst. Dere som husker godt, husker at målet var ny pers. Det ble det dessverre ikke, 1:39:59 ble en nedtur i forhold til målet om pers. Neste løp går i Fredrikstad søndag 7.april. Håper det blir en opptur.

Apropos opp og nedturer

Året som har gått har, som de fleste år inneholdt begge deler.

Et år som har vist oss hvor sårbare vi kan være, og vist oss viktigheten av beredskap.

Et raskt søk på internett av hva som ligger i beredskap forteller oss følgende;

Beredskap betyr i utgangspunktet å være beredt, altså å være forberedt på en situasjon. Det brukes spesielt om å være forberedt på å møte kritiske situasjoner, dvs. å håndtere og redusere skadevirkninger av uønskede hendelser som kan føre til skade på eller tap av verdier eller personskade/dødsfall.

Å være beredt. Er vi det?

Apropos beredskap

Den har vært i fokus også i 2023. Vi har fått et uroligere verdensbilde, større usikkerhet og et annet perspektiv enn for noen år siden. De fleste land er mer opptatt av å sikre sin egen befolkning de grunnleggende behovene på egen kjøl. Energi, rent vann og trygg mat er styrende for mange viktige avgjørelser, verden over.

Landbruket har en nøkkelrolle i beredskap for landet vårt.

Vi kan levere fornybar energi. Vi kan delta med arbeidskapasitet, maskiner og kunnskap. Vi sikrer bosetting over hele landet, og bidrar med å bruke lokale ressurser der de er tilgjengelige. Vi leverer mat til befolkningen. Mat laget med kunnskap og kjærlighet. Har vi nok beredskap for at landbruket skal fungere? Har vi lager av fôrråvarer? Har vi lager av maskindeler og andre innsatsfaktorer? Hva med såvarer som er egnet til vår egen matproduksjon påfølgende år? I år må vi hente såvarer fra land langt sør for oss, uten å vite hvordan de vil fungere i et norsk klima. Er vi beredt? Usikkerheten er stor, og prisen på såvarer har økt formidabelt. Hvordan blir årets vekstsesong for de som må bruke ukjente og dyre sorter?

Apropos vekstsesong

Sesongen 2023 går inn i historiebøkene som en av de mest utfordrende på lang tid. Med 2022-sesongen i minnet, ble dette en kjempe nedtur. Vi startet med en sen våronn, og gikk rett inn i en forsommertørke som ikke slapp taket før det var for sent for det meste av vekster som ikke hadde vanningsmuligheter. Senere i sesongen fikk vi svært mye nedbør og flom. Utfordringene har stått i kø, og spesielt kornavlingene ble små og av variabel kvalitet. Heldigvis har vi en produksjonssviktordning som demmer opp for økonomisk kollaps, men likviditeten har vært krevende for mange. Vi i Bondelaget har jobbet mye med produksjonssviktordningen gjennom sommeren, for å få oppdaterte satser og regler til riktig nivå. Vi har fått gjennomslag for alle punktene vi har jobbet med i ordningen, og det er vi svært fornøyde med.

Apropos å være fornøyd med

Styret valgte å fornye solsikkekampanjen fra i fjor og for en suksess det ble! Flotte striper med solsikker har preget mange steder i og utenfor fylket i 2023. Hjemme hos oss hadde vi en meget iøynefallende stripe med solsikker rett utenfor kirketrappa. Folk i alle aldre, brudefølger og brudepar har tatt bilder med blomstene som bakgrunn. Solsikkene har skapt glede og entusiasme for aksjonen, landbruket og pollinerende innsekter. At vi skulle få så stor oppmerksomhet, positive tilbakemeldinger og overføre en halv million kroner til Røde Kors sitt arbeid i Ukraina er meget imponerende.

Takk for alle gode bidrag i kampanjen. Dette gir oss positivt omdømme og bygger BondeLAGET!

Tilbakemeldingene fra dere lokallaga har vært svært positive, og de aller fleste mener at vi må gjennomføre solsikkeaksjon i år også. Styret har valgt å høre på dere, og kjører solsikkeaksjon i år også. Thomas kommer til å fortelle mer om årets aksjon senere i dag. Vi håper det er stor vilje til å delta i år også, og at brud og brudgom, insekter, fugler, rådyr, hare og annet vilt får glede av flotte blomster.

Apropos annet vilt

Beitesesongen fikk en svært tøff start, med et ulveangrep på sau i Aremark. Et angrep på sau som gikk innenfor rovviltavvisende gjerder. Gjerdet ble sjekket at Statsforvalter og gjerdeentreprenør etter angrepet, og det ble funnet noen avvik. Slike avvik er vanskelige å unngå, og etter innspill fra et lokallag har vi spilt inn at vi ønsker mulighet til inspeksjon av slike gjerder før beitesesongen. Statsforvalteren skulle vurdere det.

Innenfor ulvesonen i Rovviltregion 4 som består av Oslo, Akershus og Østfold har vi 149 km med rovviltavvisende gjerder. Det krever en stor mengde arbeid for å holde disse gjerdene i drift. Vedlikeholdet er formidabelt. Kan vi tenke annerledes? Finnes det andre gjerdetyper som kan fungere like bra, eller bedre med mindre vedlikehold?

Bestandsmålet for ulv i Norge ligger i det øvre sjiktet av intervallet. Vi har politiske partier som i disse dager jobber for å doble dette. Det anser vi som svært uheldig for beitenæringen, og utnyttelse av norske ressurser på en god måte.

Beitesesongen endte med et totalt tap av sau på nesten 600 stk. i region 4, dvs. Østfold og Akershus. Litt over 420 utenfor sonen og ca. 180 innenfor. Dette er det største tapsåret noensinne i ulvesonen.

Vi hadde også noen svært urolige og uforutsigbare dager på Hvaler i juni. Det ble tatt mange sauer, og det gikk med mye tid til leting, sanking, vakthold, møter osv. Her vil jeg rette en stor takk til Hvaler Bondelag som bretta opp ermene og organiserte vakthold natt og dag i flere uker. Ulven kom seg på en eller annen måte til fastlandet, og er i disse dager i Sør-Sverige. Der har den tatt mye sau i et stort område. Det er nå utstedt fellingstillatelse på den. Det var vist grenser for hvor viktig genetikken var.

Vi i Østfold Bondelag jobber med å flytte Hvaler ut av ulvesonen. Foreløpig i innspill til næringspolitisk program og i møte med Statsforvalteren denne uken. Dette er en politisk vurdering, som vi kommer til å jobbe med for å påvirke videre.

Her må vi bruke påvirkningsevne og forhandle på best mulig måte.

Apropos forhandlinger. Nå skal det dreie seg om jordbruksforhandlinger

Jeg vil nå gå inn på hovedprioriteringene fra Østfold Bondelag til årets forhandlinger.

Østfold Bondelag forventer at staten fortsetter å kompensere kostnadsveksten fullt ut i sitt tilbud, slik den har gjort det i senere års jordbruksforhandlinger. Videre må bonden sikres en kronemessig lik inntektsutvikling, som andre grupper i samfunnet og i tillegg må inntektsgapet tettes betydelig.

Østfold Bondelag mener at alle produksjoner, uavhengig av størrelse eller geografi, må løftes vesentlig inntektsmessig, men at de produksjonene som ligger særlig langt etter på nivå, jamfør referansebruksberegningene, må få et spesielt fokus.

Østfold Bondelag vil spesielt løfte de grovfôrbaserte produksjonene, dvs. melk, ammeku og sau, og planteproduksjoner med en markedsmessig underdekning på norsk vare. Eksempler på dette er økologisk korn, hvete til både fôr og mat, samt protein- og oljevekster.

Østfold Bondelag ønsker å prioritere følgende tiltak i årets jordbruksforhandlinger:

  • Velferdsordningene er avgjørende for rekruttering til næringa og må styrkes vesentlig. Østfold Bondelag ønsker særlig å prioritere avløsning til sjukdom og fødsel mv. inklusive sjukepengeordninga, avløsning til ferie og fritid og tidligpensjonsordninga.
  • Det er viktig å sikre en god kornøkonomi, både gjennom økte priser og budsjettmidler. En økning i målpris må veies opp mot økonomien i husdyrproduksjonene, og kompenseres fullt ut med bruk av prisnedskrivingstilskudd.
  • Prioritere små og mellomstore produsenter. Selv om det ble protokollført etter fjorårets forhandlinger mener vi det bør innføres trappetrinn på arealtilskudd for korn, der arealtilskuddet må økes vesentlig på første trinn og være lavt på det siste. Trinnene som foreslås er 1-500 dekar og 501+.

Det må også innføres et småskiftetilskudd på kr 1 000 per skifte for skifter under 10 dekar, der det dyrkes korn.

1. januar 2023 ble det innført vesentlig strengere miljøkrav i Østfold og Akershus, og disse kravene er ventet over større områder som drenerer til Oslofjorden. Søkere av RMP-tilskudd i Viken får vesentlig lavere tilskudd på vannmiljøtiltak, som ingen jordarbeiding om høsten, enn det våre kollegaer får i Innlandet, eller i Vestfold og Telemark.

Østfold Bondelag mener det er viktig at bønder får kompensert like mye for likt arbeid uansett hvor i vannregionen arbeidet gjøres. Vi ser det som avgjørende at ramma for Oslofjordpakka i regionale miljøtilskudd (RMP) økes betydelig, og at det innføres en overslagsbevilgning for RMP-midlene, som sikrer faste og forutsigbare satser.

Satsene for dreneringstilskuddet ble juster opp til kr 4 000 per dekar i forrige jordbruksavtale. Dette har medført en stor økning i søknader om drenering, og vi opplever at potten for 2024 allerede er brukt opp. Grunnet det enormt store etterslepet og betydelig økt aktivitet ønsker Østfold Bondelag det omfordeles midler innen LUF-midlene i 2024 og at ramma for dreneringstiltak økes betydelig fra 2025.

Østfoldlandskapet er svært variert, fra feit matjord langs raet, godt egnet til grøntproduksjon, via store, åpne leirsletter som er ideelle for kornproduksjon til skoglendte teiger eller ravinelandskap, som gir marginal økonomi til kornproduksjon og er best egna, både økonomisk og agronomisk, til grovfôrproduksjon og beite. Utfordringa er at dagens inndeling av arealsonene er svært grovt inndelt etter kommunegrensene, mens mange foretak kan ha skifter med ulik beskaffenhet. Østfold Bondelag foreslår derfor at Østfold benyttes som prøvefylke for kartbasert tilskuddsutmåling av arealtilskudd på skiftenivå. Østfold Bondelag mener at kommunene Marker, Aremark og Hvaler legges til sone 3, i påvente av kartbasert tilskuddsutmåling.

Fredag 8.mars kom det vi har ventet på og jobbet for i lang, lang tid;

En strategi for økt selvforsyning jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket. Vi hadde møte med dere lokallagsledere på fredag kveld, og jeg må si, som jeg sa da; - Nå er det viktig at vi får påvirket og landet denne meldingen FØR jordbrukets krav til årets jordbruksforhandlinger. Det ser heldigvis ut til at Stortinget er enige med oss i dette, når de planlegger høring førstkommende tirsdag og behandling i midten av april. Sigrid kommer mer inn på innhold og tolkninger av meldinga i sitt innlegg.

Takk for at dere hiver dere rundt og henger opp bannere med NORGE TRENGER BONDEN rundt i hele fylket. Det er viktig at vi er synlige og at vi viser at denne meldingen er svært viktig for oss i tiden fremover.

Nå skal meldingen behandles av Stortinget, først i næringskomiteen og så i selve Stortinget. Vi skal bruke ALLE de gode lobbykreftene som finnes i denne organisasjonen for å endre meldingen til det bedre. Nå er det bare å sette inn sluttspurten av maratonen som gjenstår.

Apropos maraton

Hvem av dere møter jeg i Fredrikstad den 7.april på halvmaraton? Håper flere enn meg ser viktigheten av trening og avkobling i en travel hverdag. Jeg gleder meg til løpet, selv om løpet kommer til å gjøre vondt, så er det en herlig blanding av endorfiner, dopaminer, svette, tårer latter og en mestringsfølelse. Det eneste jeg kan klage på er når jeg ikke når målene mine. Da hjelper det ikke med demonstrasjoner, lobbyvirksomhet eller forhandlinger. Kun ærlig treningsarbeid.

Avslutningsvis vil jeg takke alle tillitsvalgte for den innsatsen dere legger ned i lokallag og fylkeslag. Dere er med å løfte BondeLAGET med deres bidrag. Fortsett med det.

Nå ser jeg frem til to gode innlegg fra Christian Anton Smedshaug og Sigrid Hjørnegård og en knakende god generaldebatt. Grip ordet!

Godt møte