Målkonflikt mellom matproduksjon og klima-/miljøinnsats

Ole-Kristian Bergerud la i sin presentasjon vekt på å vise hvilke daglige avveininger bonden gjør mellom hensynet til vannmiljøet og Stortingets mål om effektiv matproduksjon. - Jeg representerer mange bønder som gjør en veldig god jobb, men som ikke opplever noen stor anerkjennelse for jobben. - Vi setter derfor stor pris på at du setter av tid til dette besøket, sa en takknemlig fylkesleder.

- Næringsstoffer på avveie er tap både for bonden og tap for vannmiljøet, understreket Bergerud. Vi erkjenner utfordringene, men forventer at løsningene må være målretta, kunnskapsbaserte og settes inn der det gir mest effekt. F.eks kan en miljøplan på gårdsnivå være mer målrettet enn 60/40 regelen.

- I verste fall kan man med en rigid  praktisering av 60/40 regelen på enkeltbruksnivå risikere at det mest erosjonsutsatte arealet blir høstpløyd. Vi mener at en mer målrettet løsning er å lage en klima- og miljøplan for hvert bruk hvor man basert på det som faktisk er problemområdene setter inn de kraftigste tiltakene der de har størst effekt, og ikke pålegger annet areal noen begrensning. Her vist med en illustrasjon fra Bergerud gård.

 

Kan høsthveten bli en del av løsningen

Agendaen for møtet var også å vise hvilke tiltak bønder gjør for å bidra til en renere Oslofjorden, og at vi systematisk bidrar med tiltak som gjentas år etter år. - Heller ikke her er det slik at «one size fits all». Å hindre avrenning av nitrogen krever andre tiltak enn til avrenning av fosfor fortalte Bergerud en svært interessert forsamling.

  • Fosfor er i stor grad bundet til jordpartiklene mens nitrogen er vannløselig.
  • Størstedelen av nitrogenet går tapt gjennom grøfteavrenning og blir dermed ikke stanset av kantsoner åker i stubb.
  • Å ikke høstpløye er et godt tiltak for å hindre erosjon og avrenning av fosfor mens gode nitrogentiltak er:
    • God gjødselplanlegging
    • Presisjonsgjødsling med bruk av satellittdata og sensorteknologi
    • Dyrking av fangvekster etter at kornet er høstet.

- Mange frykter at kravene vil føre til at de ikke får mulighet til å dyrke høsthvete, som gir en større avling enn vårkorn. Jeg stiller spørsmål om vi ikke kan tenke nytt og spørre om ikke høsthveten faktisk være en del av løsningen? Kan vi dyrke høsthvete med tanke på egenskapene den kan ha som fangvekst og samtidig produsere mat?

Løsningen ligger ikke i å stoppe å produsere mat

- Min tilnærming er at løsningene finnes i næringa, sa en svært engasjert klima- og miljøminister under besøket. -Og løsninga er ikke å redusere produksjon av mat. Så ser også jeg at det å lage et regelverk som skal være enkelt å forstå, og forvalte er ikke enkelt. 60/40-regelen er det beste vi har «klart å komme i gang med så langt", men vi bør ha som mål at dette skal utvikles over tid for best mulig på måloppnåelse.

- De årlige jordbruksforhandlinger mener jeg er en fantastisk mulighet. Så lenge vi er enige om målbilde og utfordringene så gir det en god mulighet til å finne virkemidler slik at vi får til den omstillingen som vi trenger i landbruket både innenfor klima og miljø. - Jeg er glad for at Oslofjordpakka har fått 150 millioner, og det skal ikke "stå på meg" å sørge for at denne potten blir enda større. For også mitt departement har en rolle i jordbruksforhandlingene, noe jeg er glad for at vi har, understreket Bjelland Eriksen.

Tempo

- Vi er opptatt av at disse relativt inngripende tiltakene ikke må innføres i et tempo som bøndene i hele nedslagsfeltet til Oslofjorden er med på, understreket statssekretær i Landbruks- og matdepartementet Wenche Westberg i sin innledning. -For meg er det viktigste at vi får gjort mest mulig for vannmiljøet, og ikke hvordan vi gjør det. Så hvis det finnes bedre muligheter enn 60/40-regelen, så må vi se på det.