Regjeringa har en målsetting om å øke selvforsyningsgraden på mat til 50 prosent. Nå har de lagt fram en stortingsmelding for hvordan nå dette målet. En del av denne stortingsmeldinga er også planen for opptrapping av inntektene i jordbruket og prinsippene for hvordan regne ut bondens inntekt og hva som skal inngå i inntektsberegninga.

Norges Bondelag har bedt om et nytt tallgrunnlag for å oppnå en inntekt som andre i samfunnet. Dette er første opptrappingsplan siden 1975. Det er en viktig milepæl at det er nivået av inntektene i landbruket som skal sammenlignes med andre, ikke utviklingen av inntektene.

Plan for økt selvforsyning

Regjeringa foreslår: Forbedre og øke produksjonen av planteprodukter, både til mat og til fôr, på en måte som styrker jordbrukets konkurransekraft mot import.

Bondelaget mener:

  • Når regjeringa legger opptrappingsplanen for inntektene i landbruket som en del av planen for økt selvforsyning, viser det at de ser hvor viktig bondens inntekt er for å øke selvforsyninga.
  • Bondelaget deler regjeringas mål om at minst halvparten av maten vi spiser skal være av norske råvarer. En viktig forutsetning for økt selvforsyningsgrad er å øke inntekta til bonden. Regjeringa følger ikke opp dette i tilstrekkelig grad.
  • Hovedlinjene i det regjeringa har lagt fram i dag er i tråd med Bondelagets egen oppskrift på økt selvforsyning fra i fjor.

Må sammenligne like mange arbeidstimer

Regjeringa foreslår: I dag regnes et årsverk i jordbruket for 1845 timer. Det er 145 timer mer enn lønnsmottakere. Begrunnelsen er at arbeidet til andre familiemedlemmer også inngår i årsverksberegningen, og at bønder ikke har reisevei til jobb. Regjeringa vil ikke endre på dette.

Bondelaget mener:

  • Når bondens inntekt skal sammenlignes med lønnsmottakere, må det vi sammenligner være mest mulig likt. Det er et prinsipielt spørsmål, selvsagt skal det være like mange timer bak et årsverk i landbruket som i resten av samfunnet.
  • Forskjellen mellom 1845 og 1700 timer utgjør ca 7,8 prosent av arbeidstida. Hvis regjeringas forslag til stående, vil det trekke ned inntektsnivået i jordbruket med 7,8 prosent.

Effektivitetskravet er for stramt

Regjeringa foreslår: Datagrunnlaget for å sammenligne inntektsnivået skal hentes fra en modifisert totalkalkyle. Totalkalkylen er et sektorregnskap som viser alle inntekter og utgifter i landbruket samla, og tar utgangspunkt i faktiske tall. Når inntektene skal sammenlignes med en lønnsmottaker vil regjeringa sette noen krav til effektiv ressursbruk, og legger inn en normeringsfaktor på 20 prosent.

Det vil si at det observerte resultatet fra totalkalkylen (faktiske tall) justeres opp med 20 prosent før sammenligning av inntektsnivået med lønnsmottaker.

Bondelaget mener:

  • Regjeringa vil legge inn et effektivitetskrav som blir for stramt. Det er store variasjoner i de naturlige forutsetningene på norske gårder, og det må inntekstberegningen ta hensyn til.
  • Norges Bondelag kan ha forståelse for at inntektene i jordbruket må normeres på et visst nivå når de skal sammenlignes med andre grupper. Men kravet regjeringa legger inn er altfor tøft og vil ikke speile de økonomiske realitetene rundt om i bygdene.
  • Bondelaget mener at produktivitetsøkningen som har vært i landbruket i mange tiår er nok. Det er ikke grunnlag for å legge inn en normeringsfaktor. 
  • Når regjeringa vil legge inn en normeringsfaktor, konstruerer de en inntekt som ikke er innenfor rekkevidde for alle bønder. Hvis vi skal ha matproduksjon på små og store gårdsbruk over hele landet, må et effektiviseringskrav tilpasses denne virkeligheten. Urealistiske krav om effektivitet gjør at inntektsveksten regjeringa legger opp til, ikke vil bli realisert.

Svarer bare delvis ut behovet for avkastning på egenkapital

Regjeringa foreslår: Kun den avskrivbare egenkapitalen gis avkastning, dvs bygninger, maskiner og redskap. Avskrivningen skal gis som avsetning til investeringer, som tilsvarer prisstigningen for denne typen varer. Bøndene vil med det beholde verdien av egenkapitalen, men verdien vil ikke få avsetning ut over det. Regjeringa foreslår ikke noen form for avkastning på den delen av kapitalen som ikke kan avskrives, dvs kapitalen som er bundet i jord, melkekvoter, buskap, etc.

Bondelaget mener:

  • Bondelaget mener at egenkapitalen bonden investerer i gården må ha en fornuftig avkastning.
  • Vi har i lang tid krevd at inntekt til arbeid og egenkapital skilles når bondeinntekt skal sammenlignes med lønnsmottakere. og det tar regjeringa tak i nå. De har ikke vist noen tall, derfor kan ikke vi gi noen konkret vurdering av hva forslaget betyr sammenlignet med hva Bondelaget har ment.
  • Resultatmålet «Vederlag til arbeid» er det som bør brukes for å sammenligne med inntekta til lønnsmottaker, da det viser overskuddet som er igjen til dekking av arbeidskrafta som er satt inn i gårdsdrifta. Det er utgangspunktet for tetting av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. Det er derfor vi mener tallgrunnlaget må isolere kostnadene til all egenkapitalen.
  • Vi foreslo en avkastning minimum lik bankens lånerente. Dette kan brukes på all kapital, både avskrivbare og den ikke avskrivbare. Kapitalen har en alternativ verdi og kunne ha vært investert i noe annet.

Opptrappingsplan: når skal inntektsgapet være tettet?

Regjeringa mener: Inntektene i jordbruket skal være jamstilt med gjennomsnittet av lønnsmottakere i løpet av seks år fra da regjeringen tiltrådte, altså i 2027.

Bondelaget mener:

  • Fire år, altså i løpet av 2025. Jobben er startet gjennom tidligere jordbruksoppgjør, og vi forventer at en betydelig del av inntektsgapet tettes allerede i oppgjøret denne våren.