Grunneiers rettigheter innskrenkes og ansvaret øker?
Det stilte Per Ludvig Spydevold spørsmål ved i sitt innlegg. "Fordrer statens tarv at Nogen maa afgive sin rørlige eller urørlige eiendom til offentlig brug, saa bør han have fuld erstatning fra statskassen" -Spydevold siterte grunnlovens paragraf 105 under årsmøtet, og det med god grunn.
- Denne paragrafen fastslår rett til full erstatning når staten går in for å sikre nødvendige rettigheter for den samme stat og statens innbyggere. Mitt inntrykk er at staten har full aksept for disse prinsipper også blant landets grunneiere, som i stor grad er bønder. Imidlertid har "statens tarv" blitt mye forskjellig; traseer til vei og jernbane, kabelstrekk over og under jorden, friluftslov og allemannsretten. Vi opplever at erstningene er små, iblant helt fraværende, stikk i strid med Grunnlovens ord.
En annen problemstilling Spydevold dro opp er endringene i friluftsloven som gir allmenheten større rettigheter på våre eiendommer. Isolert sett er ofte ikke dette så problematisk. Jeg synes det er flott at mine veier og min skog benyttes til friluftsliv og rekreasjon. Men hva med sikkerhet, ansvar, forsikringer og erstatninger? Hva må vi som bønder tenke på her, spurte Spydevold.
På et anleggsområde eller en byggeplass kan man gjerde inn og sette opp "adgang forbudt" skilt, - det kan ikke vi. Hvem har ansvar når jeg sitter i min traktor, på min private vei, som kun går til mine jorder og lesser tømmer, og en fotgjenger plutselig er ved siden av krana og blir truffet? Eller rytteren som mister kontroll over hesten? Må vi utvide våre forsikringer? Har vi ansvar?
-Dette er store og vanskelige problemstillinger, og jeg vet at Bondelaget har jobbet med dette i mange år. Spydevold oppfordret Bondelaget til å fortsette dette viktige arbeidet, og jobbe for at grunnloven overholdes og erstatningene må bli reelle. Og vi må få frem juridiske vurderinger om hvordan vi skal forholde oss vedrørende ansvar FØR vi opplever at det skjer ulykker, avsluttet Spydevold.
