Gode årsmøte, ordfører, delegater og gjester.

Nok et år er gått. Det er tid for oppsummering og ikke minst grunn til ettertanke. Arbeidsåret har hatt flere elementer i seg enn noen gang. Det har utfordret oss på nye områder, og kapasitetsmessig. Jeg anser laget til å være sterkere enn noen gang.

Hver vår arrangerer Norges Bondelag en vårkampanje. 18. april besøkte Østfold Bondelag Fylkestinget og serverte dem pannekaker med utsøkt tilbehør inkludert is, bacon, honning og saft, der alle råvarer var produsert av Østfoldbønder. Samtidig får vi anledning til å informere fylkespolitikerne om verdiskapning fra landbruket, satsingsområder og ikke minst opprettholde en god dialog.

Vi har i løpet av arbeidsåret hatt flere kontaktpunkt med Stortingspolitikere og møter med Stortingsbenken.

I forbindelse med partienes programarbeid har det vært avholdt møter med Høyre, Venstre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Vi har også hatt stortingsrepresentant Tage Pettersen på gårdsbesøk, og har hatt tett dialog med partiene rundt krisepakka. Det politiske arbeidet, kontakten, dialogen er avgjørende enten det er lokalt, fylkesnivå, eller mot Stortinget. Vår politiske forankring må alltid pleies.

 

Den politiske situasjonen

Januar 2018 gikk Venstre inn i regjering sammen med Høyre og Fremskrittspartiet med grunnlag i Jeløya-plattformen. Året etter, januar 2019, gikk Kristelig Folkeparti inn i regjering, og dannet en flertallsregjering.

I Granavoll-plattformen skriver de fire partiene følgende: «Jordbrukets viktigste samfunnsoppdrag er å produsere de mat- og fôrvarene som det er naturlig å produsere i Norge, og dekke mest mulig av innenlands etterspørsel og lønnsom eksport. Det sikrer også bosetting og ivaretakelse av kulturlandskapet. Regjeringen ønsker et aktivt og lønnsomt jordbruk over hele landet, med produksjoner og foretaksstrukturer som bygger på lokale jord-, beite-, skog- og utmarksareal. Et jordbruk der inntektsmuligheten også sikres for ulike bruksstørrelser, er en viktig forutsetning for å nå dette målet.» Den ferske regjeringsplattformen mellom FrP, Høyre, Venstre og KrF understreker betydningen av et velfungerende importvern, jordbruksavtaleinstitutt, markedsregulering og en eiendomspolitikk som sikrer en selveiende bonde.

KrF har tatt med seg mye av sin politikk fra tiden i opposisjon, inn i regjeringsplattformen. Vi vet også at Høyre med godt engasjement fra Østfold, har vært aktive og ønsket en mer forutsigbar poltikk som ivaretar jordbrukets ønsker og behov bedre. Vi har store forventinger til ny landbruksminister fra KrF som vil sørge for god inntektsutvikling og legge forholdene til rette for vår næring.  Denne plattformen er en klar forbedring av Jeløya-plattformen, og viderefører de viktigste virkemidlene i norsk landbrukspolitikk.

Det vi derimot savner er en klar ambisjon på næringas vegne, og vi forventer at den nye regjeringa vil satse på landbruket som en viktig del av framtidas grønne næringsliv. Landbruk er en av de største fornybare næringene i landet. Her har vi en jobb å gjøre sammen med regjeringen.

 

Jordbruksoppgjøret 2018

Utgangspunktet var krevende da prognoser fra Budsjettnemnden fra 2016 – 2018 viste at bonden kunne forvente en betydelig inntektsnedgang. Hovedårsaken var stor kostnadsøkning for drivstoff, mineralgjødsel og kraftfôr, ingen volumvekst i norsk matproduksjonen, og tilnærmet ingen prisvekst i markedet som bonden har fått utbytte av.

Jordbrukets krav var på 1 830 mill. kroner.  Staten svarte med et tilbud med ei ramme på 1 000 mill. kroner, hvorav en målprisøkning på 198 mill. kroner og 670 mill. i økte budsjettoverføringer.  Den 16. mai skreiv begge faglagene under avtale med staten. Avtalen hadde en samla ramme på 1 100 mill. kroner. Avtalen la grunnlag for en inntektsvekst på kr 11 700 per årsverk, og innebar en mer realistisk prising av markedsinntektene enn i statens tilbud.

Avtalen innebar blant annet et løft for velferdsordningene i landbruket. Frukt, bær, grønt og korn ble prioriterte produksjoner i årets oppgjør: og et særskilt tilskudd for små og mellomstore melkebruk.

Virkemidler for å få til en bedre markedsbalanse på svin og sau var avgjørende.
Prisnedskrivning av korn ble økt med 3,7 øre slik at forventet kraftfôrpris ville begrenses til 3 øre.

Østfold hadde store forventninger til et reelt påslag på RMP ordningen med 30 prosent, men fikk bare 6,7 prosent og 2,8 mill. kroner.

 

Vekstsesongen 2018

2018 skulle bli året da vi virkelig fikk oppleve årstidenes variasjon og luner. Naturens enorme kraft viste seg virkelig fram. En lang og kald vinter, - gikk rett over i sommer. En sommer som vi aldri har opplevd maken til med høye temperaturer og svært lite nedbør. Vi hadde oppmerksomhet fra alle medier hele sommeren og høsten. Folk flest virkelig forsto utfordringene som næringen sto i, og klimaets betydning for matproduksjonen.

2018 lærte oss om sårbarhet, beredskap, samhold, politisk vilje, og avlingsskadeordninger.

Østfold var blant de områder som ble hardest rammet. Mange bønder opplevde å få bare 30 prosent av normalavling. Selv om de fleste grøntprodusentene har vanningsanlegg ble det likevel store tap.

Tidlig i vekstsesongen ringte det en kornprodusent fra Skjeberg til meg. Han var fortvilet. Åkeren er så dårlig at det blir ingen vits å ta ut treskeren engang i år, sa han.

Eller løkprodusenten fra Rygge som hadde vannet hele sommeren og ringte 1. august og sa; «Nå har vi møtt veggen. Løken velter over ende. Vi klarer ikke å kompensere den vedvarende høye varmen med vann.»  Da føler man seg fattig på ord.

Ganske snart forsto vi at alle produsenter ville få en alvorlig utfordring. Ikke bare liten avling av korn og grønt å selge, men det ville bli for lite gras og fòr til husdyra også.

Bøndene i Østfold gjorde en fantastisk innsats for å redde avlingene og fordele ressursene. Kornåkrer ble til grovfôr, halmen ble samlet, gamle beiter ble tatt i bruk, og noen høstet gras langs elver og på gamle slåttemarker. Utsorterte poteter og grønnsaker er tatt vare på til dyrefôr. Det ble holdt møter på alle nivåer av lokale bondelag og fylkeslaget, der Felleskjøpet, Tine, Nortura, Norsk Landbruksrådgivning, Landbrukets HMS tjeneste, og private aktører ga råd om dyrking og foringsstrategi. Det offentlige ved Fylkesmannens Landbruksavdeling og kommunal forvaltning veiledet om avlingsskadeordninger. Hele næringen sto samlet og gjorde det beste ut av en svært alvorlig situasjon.

30. august ble Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukerlag enige med staten om en krisepakke på 525 mill. kroner. Dette sammen med avlingsskadeordningen har gitt en utbetaling på omkring 2 milliarder kroner til tørkerammede bønder.

I Østfold vil mer enn 1 900 søknader om avlingsskadeerstatning bli behandlet. Ordningen er ikke fullkommen men har gitt en økonomisk kompensasjon og fundament til de aller fleste. Samholdet vi viste var avgjørende, og jeg vil rette en stor takk til alle i hele organisasjonen som var med og bidro til at vi går videre på en god måte.

 

Arealbruken i Østfold

I Østfold brukes hele 19 prosent av arealet til jordbruksareal, bare Vestfold bruker mer. Dyrka mark brukes til, kornproduksjon (80 prosent), gras (18 prosent) og grønt, inklusive bær, frukt, grønnsaker og poteter (2 prosent).

Østfold har store produksjoner innenfor alle av norsk matproduksjons viktige produkter; korn, melk, kjøtt, egg, grønt og bær. Fylket er størst i landet på kornproduksjon med 23 prosent av landets produksjon i 2016, og er også store på fjørfe- og eggproduksjon. I Østfold utgjør det økologiske arealet 6 prosent, og den økologiske produksjonen utgjør en stor andel av total norsk produksjon. Østfold er særlig store på økologiske egg (43 prosent), grønnsaks- (27 prosent), korn- (24 prosent) og melkeproduksjon (13 prosent).

Noe areal går ut hvert år grunnet omdisponering. Med de nye retningslinjer som Regjeringen har lagt, burde det ikke være mulig å etablere bolig, handel eller industri på dyrka mark. Samfunnskritisk infrastruktur, som vei og bane, er mer krevende. Et juridisk vern sammen med krav om flytting av arealet, eller erstatningsarealer ville virke preventivt. Dette har Østfold fylkeskommune nå pålagt alle sine samferdselsprosjekter der mer enn 10 dekar matjord blir omdisponert, noe Østfold Bondelag mener er svært positivt. Samtidig må vi som grunneiere også ta ansvar. Våre egne bygninger og lagerplasser står for en stor del av omdisponeringa, men den blir ikke registrert i noen statistikk, da formålet er matproduksjon. Østfold Bondelag har derfor foreslått å innføre søknads- og meldeplikt for permanente arealbeslag, at det innføres et nytt tilskudd for å rive gamle driftsbygninger når det skal settes opp en ny og at byggfaglig rådgiving styrkes i årets innspill til jordbruksforhandlingene.

Kornøkonomien vil være avgjørende for arealfordelingen. Kornprisen er viktig, men må sees opp mot konkurransekraften til husdyrprodusentene. Prisnedskrivning er den viktigste enkeltfaktor som balanserer. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre økonomien til kornbonden på mange måter. Skolering og kompetanse, agronomi, klimasmart dyrking, sortsutvikling, ta nye styringssystemer og intelligent datateknologi i bruk. Drenering og vedlikehold av hydrotekniske anlegg må særlig prioriteres. Det skjer en betydelig etablering av nye tørker og lager. I det hele, ser jeg mye positiv utvikling i kornbruket i Østfold som gir bonden forutsigbarhet og økt verdiskapning på gården. Vi registrerer høye priser på jordleiemarkedet. Det er en viktig parameter som forteller om aktive bønder som vil ta del i næringen.

Grasarealene ivaretar en del av vår produksjonskultur, er viktige i vekstskiftet, har svært høy verdi for å opprettholde et godt økologisk vannmiljø, og gir grunnlag for utnyttelse av innmarksbeiter og raviner.

Hvis vi følger grafer for veksling mellom korn og grasarealer er det interessant å se hvor fort det endrer seg i forhold til dyrkingsforhold. Fra 2011 til 2013 hvor det var svært mye nedbør og vanskelige vekstår, ble kornarealet redusert med 30 - 40 tusen dekar, mens grasarealet vokste tilsvarende.
I de gode kornårene fra 2014 til 2017 kom kornarealet tilbake igjen.

Grasarealene i Østfold brukes i dag til melk, spesialisert storfe- og lammekjøttproduksjon, samt noe gras for salg.  Melkeproduksjonen er mer enn halvert på antall bruk. Antall melkekuer har gått betydelig ned på grunn av økt avdrått, mens volumet er opprettholdt. Det har vært en svak økning i antall sau og ammeku.

I de siste måneder har det vært en opphetet debatt om det skjer en reversering av kanaliseringspolitikk fordi det påstås en kraftig etablering av ammeku i de beste kornområdene. Det er mer nyansert enn som så. I Østfold har vi hatt en forsiktig etablering av ammeku siden 2000, og tatt en mye mindre andel enn andre fylker i landet. Hvis vi legger sammen antall melkekuer og ammekuer er totalen redusert med 217 mordyr fra 2000 til 2018. Det er derfor ikke belegg for å hevde at kornproduksjonen er truet av etablering av storfehold i Østfold.

Tørkekrisen i 2018 har ført til en svært alvorlig situasjon med kritisk underdekning av grovfôr på flatbygdene. Mange steder ble det høstet bare 30 prosent av normalavling. Husdyrbøndene fôrer dyra på en stor andel halm og mye kraftfôr. Siden sau- og storfebøndene på flatbygdene henter sin økonomi fra mye og godt grovfôr er økonomien hardt presset. Mange er redde for at 2019 skal gi en ny klimatisk krisesituasjon. Erfaringen fra 2018 har vist at omsetning av grovfôr over landegrenser utfordrer på økonomi og kvalitet, og gir oss stor risiko for å få inn uønsket smitte og sjukdom til landet.

Det må vises politisk handlekraft for å avhjelpe situasjonen. Østfold Bondelag vil derfor sterkt anbefale at grasproduksjonen i våre fylker styrkes. Dette gjøres best ved at det omtalte arealtilskudd tilbakeføres i sonene 1 og 3. Det vil føre til at grasbonden får inspirasjon til å ta i bruk noe mer areal til grasproduksjon, og igjen får et normalt omløp på vekstene. Med det, vil også maksimering av grasproduksjon til den beste kornjorda avta, og mer gras dyrkes på erosjonsutsatte arealer. Dette vil totalt sett være klimasmart, og gi norsk matproduksjon bedre beredskap og forutsigbarhet for liknende situasjoner i framtida.

Grøntprodusentene i Østfold står for en viktig verdiskapning, og har store muligheter til å ta del i en forventet økt etterspørsel.
Trender og Regjeringens Nasjonale handlingsplan for bedre kosthold har satt mål om å øke forbruket av henholdsvis grønnsaker, frukt og bær med 20 prosent for hver av matvaregruppene.
 

Østfold Bondelag har i 2018 startet et forprosjekt for; Økt verdiskapning grønnsaker, potet, frukt og bær. Prosjektet skal undersøke hvilke muligheter og begrensninger som i dag er tilstede for å øke verdiskapningen fra disse produksjoner i Østfold. Prosjektet er bl.a. i samarbeid med Partnerskapet for næringsutvikling i Østfold og NLR. Det har blitt avholdt et idéverksted, og i disse dager avholdes det en spørreundersøkelse for å avdekke utfordringer og muligheter i denne delen av næringa.

 

Dyrevelferd

God dyrevelferd er både lovpålagt og en selvfølge, og det er dyreeiers ansvar å følge regelverket. De aller fleste dyr i Norge har det bra, men av og til finner Mattilsynet at dyr har blitt vanskjøttet, og ethvert tilfelle er ett for mye. Dårlig eller manglende stell går utover dyra, bonden, og omdømmet til næringa. Østfold Bondelag vil innføre krav om helseovervåkningsbesøk av besetningsveterinær i alle husdyrproduksjoner én til tre ganger årlig. Besøkene loggføres i eksisterende husdyrregistre.

Det norske folk stiller strenge krav til dyrevelferden. Ved siden av at de vil ha trygg mat vil de vite at dyra har det godt. Det norske familielandbruket, med små produksjonsenheter som utnytter ressursene der de er, er ikke bare et glansbilde, men er vårt konkurransefortrinn.  Norske bønder produserer mat med dyrehelse og plantehelse i verdensklasse, vi bruker minst antibiotika i matproduksjon i hele Europa, og er svært restriktive i bruken av sprøytemidler. Vi må sørge for at vi alltid holder den posisjonen.
 

 

Østfold Bondelags prioriteringer til årets jordbruksoppgjør

Østfold Bondelag ønsker å prioritere følgende tiltak for å oppfylle Stortingets mål om økt matproduksjon:

Det er viktig å sikre en god kornøkonomi, både gjennom økte priser og budsjettmidler. En økning i målpris må veies opp mot økonomien i husdyrproduksjonene. Prisnedskrivingstilskudd er avgjørende for å oppnå målet om økt matproduksjon.

Det skal være lønnsomt å være en klima- og miljøvennlig bonde. Derfor må RMP-potten økes med 50 prosent i fylker, som Østfold, med store utfordringer med avrenning til vassdrag og kyst. Dette for å gi bøndene en reell kompensasjon, styrke tiltakene, og sikre vannkvaliteten.. Østfold Bondelag savner ordningene, «Utsatt omlegging av eng» og «Fangvekster sådd etter høsting av korn» i den nasjonale menyen. Begge ordningene er viktige for miljøet. Fangvekster sådd etter korn er nyskapende klimatiltak som det bør stimuleres til i kornområdene. Gir økt moldinnhold og karbonbinding, beskytter jorda for erosjon og bedrer vann infiltrasjonen. Vi ber forhandlingsutvalget i Norges Bondelag merke seg at disse ordninger må med.

Reduksjonen i arealtilskuddet for grovfôr gjelder tilnærmet hele fylket og tar verken hensyn til den landskapsvariasjonen vi har, til målene om en god økologisk tilstand i vannforekomstene, eller hensyn til den forutsigbarheten landbruksnæringa er avhengig av. Østfold Bondelag mener at kuttene til grovfôr i sone 1 og 3 må tilbakeføres til 2016-nivå på kr 75 per dekar i sone 1 og kr 110 per dekar i sone 3.

Små skifter gir i snitt lavere avling per dekar på grunn av redusert avling langs kanter, og fordi en større del av skiftet er vendeteiger. Østfold Bondelag ønsker derfor å innføre et småskiftetilskudd på kr 400 per skifte, for skifter under 10 dekar, der det dyrkes korn.

Det er et stort behov for å modernisere driftsapparatene, både i husdyr- og planteproduksjoner. For korn- og grøntproduksjonene vil tørker og lager føre til at vi øker sannsynligheten for å kunne ta vare på matkvalitet, og for grønt sin del, forlenge sesongen med norske lagringsgrønnsaker. I all planteproduksjon vil vanning kunne bidra positiv i tørre perioder, og Østfold Bondelag mener at de delene av slike anlegg som er fastmonterte, som rørgater og pumper, må prioriteres framover. Innen husdyrproduksjon er det flere produksjoner som vil ha behov for investeringsvirkemidler for å møte sine utfordringer, enten dette er på grunn av endringer i hvordan dyra holdes, eller fordi fjøset er nedslitt. 

Østfold Bondelag mener at rammen for fylkesvise og bedriftsretta tiltak (IBU-midler) må økes vesentlig, og at lager og tørker til korn prioriteres i de nasjonale føringene for de bedriftsretta investeringsvirkemidlene gjennom Innovasjon Norge. Vi mener at investeringsvirkemidler må kunne benyttes til å fornye driftsapparatet uten at produksjonsvolumet øker av betydning på det enkelte bruk, og investeringer må kunne tilpasses arealgrunnlaget for de arealkrevende produksjonene. Dette sikrer en bedre velferd for både dyr og bonde, og sikrer rekruttering til næringa.

En fondsavsetningsordning for jordbruket må på plass. Østfold Bondelag vil innføre et «klima- og miljøfond» etter modell av skogfondet, der det kan avsettes midler til framtidige investeringer til klimasmarte tiltak. I jordveien kan dette være kalking, drenering, større vedlikehold av hydrotekniske anlegg, anlegge vanningsanlegg eller nydyrking. Andre eksempler kan være utvidelse av gjødsellager eller å investere for produksjon og bruk av klimavennlig energi.

Velferdsordningene må styrkes, noe som er et viktig element i forhold til rekruttering til næringa. Østfold Bondelag ønsker her særlig å prioritere avløsning til ferie og fritid, avløsning til sjukdom og fødsel, og tidligpensjonsordningen.

 

Målpriser

Når det gjelder målpriser prioriterer Østfold Bondelag særlig et løft på kornprisen. Vi foreslår en målprisøkning på 20 øre per kg korn. Målprisene på de enkelte kornslagene differensieres etter behov i markedet, og produksjon av mathvete bør stimuleres ekstra.

Østfold Bondelag mener at målprisene for frukt, bær og grønnsaker bør økes med 3,5 prosent, mens den for potet bør økes med 25 øre per kg.

På melk mener vi at målprisen må økes minst på nivå med kostnadsveksten, mens vi på svin mener at markedsoverskuddet på 3 100 tonn i 2018, hvor en stor del ligger på lager, tilsier at målprisen ikke må økes.

 

Gåseforvaltning

Med en økende bestand av gjess øker også beitetrykket hos våre bønder i kystområdene. Gjess er grasetende, og takker sjelden nei til nyplanta felt, nysådd åker eller enger med saftig gras. Igjen står bonden med store skader på avlinga, og husdyrbonden risikerer å ikke få nok fôr til dyra. Det er stor variasjon både mellom arealene og mellom årene.

I den anledning har det vært holdt møter for å finne løsninger.
Det er stor frustrasjon blant grunneierne over gjessenes skader og det etterlyses flere grep som større skadefellingskvoter, utvidelse av jakttidene, felling av unggås og skremming ved bruk av laser. Det er flere spørsmål enn svar.

Østfold Bondelag jobber videre med saken sammen med berørte lokallag, for om mulig, finne løsninger der samarbeid mellom grunneier, jegere og offentlig forvaltning står sentralt.

 

Vinterens organisasjonskurs

Jeg er svært tilfreds med at vinterens organisasjonskurs engasjerte så mange til å lære mer både praktisk og politisk. Dere har lært om hvordan dere kan jobbe i et lokallag, om arbeidsåret, om Bondelagets næringspolitiske arbeid, og om kommunikasjon.

Kursene bygger kunnskap og bevissthet om egen organisasjon.

Med det som grunnlag har dere en plattform til å gjøre en god jobb som tillitsvalgt i Bondelaget. Det at vi er godt organisert gjennom lokallag, fylkeslag og sentralstyre, gir oss slagkraft. Bondelaget blir bestandig lagt merke til, og vi er troverdige i vår tilnærming.

Jeg vil ønske alle som var med på kursene lykke til som tillitsvalgte.

 

2019

Det er 21. mars og vinteren holder fortsatt taket. Men kulde og mørke avløses av stadig mer varme og lys. Vi kjenner at 2019 vil bli ekstra spennende. Først og fremst for hva slags vær vi får å drive i. Det ble etablert mye høsthvete i Østfold i 2018. Så langt ser overvintringa lovende ut.
 

Årets jordbruksoppgjør blir ikke mindre utfordrende enn tidligere, selv om vi har fått en landbruks- og matminister fra Krf som har et bedre grunnlag for politikken. Skal bøndene få en inntektsmulighet som er høyere enn andre grupper, målt i kroner, må staten gjøre gode innrømmelser med produksjonsnøytrale midler. Det er lite å gå på med målpriser og volumøkninger.

Det gjelder at landbruket får til et balansert krav. Østfold har vært inkluderende og sett helhetlig på virkemiddelbruken. Det vil vi fortsette med. Men vi forventer også at vi skal ha en utvikling på linje med andre.

Og så fikk vi en klar uttalelse fra statsråd Olaug Bollestad på kornmøtet i Askim. «Hun vet godt forskjellen på krone og prosentregning.» Og det er også en god start.

Jeg er stolt over å ha ledet laget og organisasjonen. Det er et godt klima i styret og administrasjonen, der alle har bidratt på en god måte.
I dag har dere muligheten til å gi oss tilbakemeldinger på hva dere er opptatt av, fornøyd med, hvor skoen trykker, hva dere ønsker at Østfold Bondelag skal bruke energien på i neste arbeidsår.
 

Jeg ser fram til en god debatt. Takk og lykke til!