Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandler med regjeringa om en frivillig klimaavtale for jordbruket. I forhandlingsmøte mellom partene 6. februar overleverte bondeorganisasjonene et forhandlingsdokument som grunnlag for videre prosess. Jordbruket legger fram en liste på over 30 klimatiltak som må vurderes videre i arbeidet.

Jordbruket skal svare på utfordringer om å redusere utslipp, og har derfor foreslått et bredt spekter av løsninger som vil gi resultater. - Skal forhandlingene med regjeringa være realistiske, er det viktig å bruke kunnskapen som allerede foreligger i sektoren og de initiativene som er igangsatt. Skjer det, håper jeg vi kan få på plass en avtale som gjør norsk jordbruk enda mer klimavennlig enn i dag, sier Uvaag.

Klimaløsningene som jordbruksorganisasjonene peker på, strekker seg fra økt graskvalitet, utvikling av fôr, effekter av avlsarbeid, grep for bedre avlinger og utfasing av fossil energibruk. Flere av disse løsningene fanges i dag ikke opp i Norges offisielle utslippsregnskap.

– Det viktigste er å legge til rette for tiltak som faktisk fungerer, og ikke la oss begrense av en avtale uten rot i virkeligheten, sier Uvaag. Han trekker frem at Østfoldlandbruket er klimavennlig med høy arealeffektivitet og bønder som tar ny teknologi bruk, men at det kan bli enda bedre. 

Matproduksjon er del av et naturlig, biologisk kretsløp som alltid vil medføre utslipp og opptak av klimagasser. I forhandlingene ber jordbruket om anerkjennelse for forskjellen mellom biologiske og fossile utslipp. Det må arbeides for en klimaavtale som reduserer utslipp, men som ikke går på bekostning av norsk matproduksjon. – Det er ingen løsning å spare utslipp gjennom å importere mat. Det er ikke en helhetlig tankegang, sier Uvaag.

Hvilken klimaforpliktelse jordbruket kan gå inn for, avhenger også av om regjeringa er villige til å stille med tilstrekkelige virkemidler. - For å oppnå resultater må det stimuleres til klimaløsninger i jordbruket på samme måte som man har gjort i samarbeid med sektorer som transport og industri. Regjeringa må forplikte seg til økt innsats innen forskning og utvikling, økt stimuli til klimainvesteringer i jordbruket, aktiv bruk av ENOVA og målretta klimarådgiving for bonden, sier Uvaag. Han trekker også frem at det i Østfold nå pågår et prosjekt som belyser etablering av to biogassanlegg.

Jordbruket skal forhandle utover våren, og regjeringa ønsker å sluttføre forhandlingene innen 1. april. Det er flere pågående klimautredninger for jordbruket, blant annet Teknisk beregningsutvalg for klimagasser i jordbruket som skal levere sine anbefalinger for sektoren i juli. – Det er klokt å vente på ferdigstillelse av de pågående utredningene. En god og kunnskapsbasert avtale er viktig, sier Uvaag.