Forbud mot høstpløying – forskning eller politikk?

Opphevelse av pløyeforbudet er gjort blant annet på bakgrunn av en rapport som er utført av Bioforsk på oppdrag fra Statens Landbruksforvaltning (SLF) ”Evaluering av Regionale Miljøprogram (RMP) 2011”. Dette er ikke en politisk avgjørelse, eller et resultat av lobbyister – avgjørelsen er basert på forskning. Det er gjort stor og grundig forskning av både avrenning og erosjon, og hvordan man skal få best mulig vannkvalitet igjen for de tiltakene som gjøres.

I rapporten fra Bioforsk blir det presisert at kostnadseffektiviteten av de tiltakene som blir satt inn i miljøarbeidet først og fremst avhenger av erosjonsrisiko. Med erosjonsrisiko menes det at avrenningen til våre vassdrag avhenger av hvor bratt terrenget ned mot vassdragene er, dette betegnes som erosjonsklasser. Erosjonsklasse 1-2 er de flate områdene, mens erosjonsklasse 3 og 4 er de bratte arealene. Arealer som er flomutsatt er klassifisert til erosjonsklasse 3 og 4. I rapporten konkluderer en med at det koster like mye å gjennomføre tiltak i alle erosjonsklasser, men effekten på å sette inn tiltak for å stoppe næringstapet (spesielt fosfor) er betydelig større i de bratte områdene. Med andre ord betyr det at det er lite å hente avrenningsmessig på å la arealer i erosjonsklasse 1 og 2 ligge i stubb/urørt gjennom vinteren og høsten.

I våre prioriterte vassdrag ser en nå at store arealer blir unødig båndlagt ved at en pålegger å legge 60 % av gårdens areal i stubb/urørt gjennom vinteren. Bioforsk mener derfor at det er bedre å ta bort denne ordningen og heller sette inn miljøtiltak, og miljøråd på de gårdene hvor avrenningen er størst. Rapporten fra Bioforsk konkluderer med at det er de andre miljøtiltakene som grasdekte vannveier, buffersoner, fangdammer, og regelverket om at en ikke får pløye i klasse 3 og 4, samt på flomutsatte områder som gir effekt, ikke om arealene i erosjonsklasse 1 og 2 blir liggende urørt over vinteren. Disse ordningene gjelder fremdeles og vil bli styrket ytterligere.   

Østfold Bondelag mener at debatten som har versert i Østfoldmedia de siste ukene har hatt feil fokus. Det må være slik at tiltak settes inn der effekten er størst, og at avgjørelser må være basert på forskning, og med et mål om å få mest igjen for miljøinnsatsen som gjøres. Østfold Bondelag og landbruket er opptatt av både å beholde matjorda på jordene, og hindre avrenning av både jord og næringsstoffer.  

Martha Iren Mjølnerød

Leder i Østfold Bondelag