HMS-rådgiveren fortalte om en dyster statistikk når det gjelder skader og dødsulykker i landbruket. Den største faren utgjør traktor og maskiner, og det er særlig unge som er høyt representert. Grunnen til ulykkene er gjerne uoppmerksomhet, hastverk og at man tar en unødvendig sjanse.

Aanerud forklarte videre at HMS (helse, miljø og sikkerhet) er sunt bondevett satt i system, og at det hele går ut på hvordan man som bonde kan holde seg frisk og rask. Nøkkelen til suksess er å koste på seg et par sekunder til å tenke på «om er dette lurt?» før man går i gang med en arbeidsoppgave.

 

Hvorfor trenger vi dyrevelferdsprogrammer?

Den neste ut var veterinær og seniorrådgiver i Norges Bondelag, Anja Fyksen Lillehaug, som forklarte de frammøtte hva som er god dyrevelferd, hvorfor det er viktig med god dyrevelferd, og hva som gjøres for å forbedre velferden for produksjonsdyra våre. – Det er viktig at god dyrevelferd er basert på kunnskap om dyrenes naturlige atferd og deres behov. Det er også viktig at så mange som mulig blir med på et løft av dyrevelferden i de ulike produksjonene, sa Lillehaug. – Løsninga, slik vi i næringa ser det, er å innføre dyrevelferdsprogrammer (DVP) for de ulike dyreslagene. DVP er systematisk dokumentasjon av dyrevelferden. Den er tilpasset den enkelte art, skal gjennomføres med veterinær og at den er såkalt generisk, slik at den gjelder uansett hvem bonden leverer sine produkter til.

– Til nå har vi innført dyrevelferdsprogrammer for fjørfe og gris, og vi ser at dyrevelferden stadig bedres. Det viktige er at vi løfter alle produsenter, og mye raskere enn vi kunne gjøre med lovendringer, avsluttet Lillehaug.

 

Framtida er automatisk

Grønnsaksbonde Berit Ullestad samt Mats Langfeldt og Henrik Vasbotten, to av utviklerne i firmaet Kilter, som står bak plantevernroboten AX-1, forklarte og demonstrerte hvordan roboten fungerer. Enkelt forklart virker roboten som et stor printer. Først tar den bilde av bakken, der den skiller på nyttevekster og ugras. Deretter påfører den ugraset enkeltdråper med plantevernmidler. - Til nå er det brukt pelargonsyre for å svi ned ugraset, men vi arbeider for å få roboten godkjent til andre plantevernmidler også, sa Langfeldt. – I grønnsaksproduksjonen bruker vi noe vi kaller biostimulatorer på nytteplantene. Kanskje kan roboten lære seg å påføre dette på grønnsakene, fulgte Ullestad opp.

Etter en kort introduksjon i aulaen gikk alle ut for å studere roboten og hvordan den fungerer i praksis. Her kom det fram at roboten er en hybrid med både batterier og en liten bensintank, som lar roboten gå i 7-8 timer før bonden må fylle tanken på nytt. Roboten veier bare 350 kg og går i faste spor i radkulturene, noe som reduserer faren for jordpakking betydelig. At den er så lett betyr at den kommer fortere utpå jordet etter nedbør enn for eksempel en traktor. – Det aller beste er at roboten reduserer sprøytemiddelbruken med 95 prosent, avsluttet Vasbotten.

Grønnsaksprodusent Berit Ullestad med Mats Langfeldt og Henrik Vasbotten fra Kilter med roboten AX-1.

 

Vil skape liv på bygda

Siste post på programmet sto Oda Torgersbråten og Sofie Gilstedt Odberg fra Østfold Bygdeungdomslag (ØBU) for. De presenterte ØBU, og alle aktivitetene både fylkeslag og lokallag står for, enten det er tevlinger, kurs eller fester. - Nå er det veldig stor aktivitet over hele landet, og der mange ser fram til å møtes fysisk. Dersom dere ønsker å skape aktivitet for deg og vennene dine er Bygdeundomslaget, sa Odberg.

Med seg hadde de med seg en bygdequiz med 21 ganske så utfordrende spørsmål om alt fra de fire store i litteraturen, helleristningsfelt og Østfolds bunader. Lagene gjorde en hederlig innsats, og vinneren blei ikke kåret før etter en ekstraomgang mellom to av lagene.

Sofie Gilstedt Odberg og Oda Torgersbråten fra Østfold Bygdeungdomslag sto bak kveldens bygdequiz.

Quiz-lagene diskuterer mulige svar.

 

Det var en fornøyd gjeng som reiste i fra kurset, og forhåpentligvis med både økt kunnskap og større nettverk for å møte framtida som matprodusent.