Akershus-leder Jens Thori Kogstad åpnet med å forklare politikerne at bekymringen for økonomien er høyere enn noensinne, etter en kostnadsøkning uten sidestykke og etter at inntektene har sakket akterut i mange år.

- Vi trenger kort sagt ei inntekt å leve av for å sikre nok og trygg mat for det norske markedet. Stortinget har et mål om å øke norsk matproduksjon. Men jeg kan ikke skjønne annet enn at det blir redusert matproduksjon i år, sa Kogstad. Og understreket at det ikke først og fremst er bøndenes problem, men samfunnets.

Klima- og miljøtiltak

Østfold-leder Ole-Kristian Bergerud forklarte at bøndene nå trenger hjelp fra politikerne til å komme seg i fart igjen etter å ha sakket akterut i mange år.
Bergerud pekte på alle miljøkrav til landbruket som en nøtt, og understreket at bøndene absolutt vil være med på å redde klimaet og spesifikt Oslofjorden, men at det må gjøres gjennom kunnskapsbaserte, kompenserte tiltak.  

- Vi har nå fått nye forslag til miljøkrav, som skal være landbrukets bidrag til å rense Oslofjorden. Forslaget er blant annet at vi skal legge 60 prosent av jorda i stubb på høsten, altså ikke pløye. Men den eneste forskningen vi kjenner viser at det er nesten ingen avrenningsforskjell i å la jorda ligge i stubb og å høstpløye. Men det vi derimot vet, er at å ikke pløye reduserer mengden produsert korn med 10 prosent. Vi kan ikke båndlegge store arealer med tiltak som reduserer matproduksjonen og som vi ikke kan dokumentere effekt av, sa han.

Landbruket er en del av løsningen

Buskerud Bondelags leder Håkon Haug Laa appellerte til politikerne: Dere har makt til å endre samfunnet. VI kan bare fortelle dere hva vi trenger, sa han. Og fremhevet landbrukets rolle i klimasammenheng. Laa var selv den første i Hallingdal med solcelleanlegg (og ble dermed «Solkongen i Hallingdal»).  Han presiserte at landbruket har en klimaplan og en avtale med regjeringen, men at alle tiltakene trenger finansiering.

- Det er behov for en større verktøykasse for å nå målene, sa han.

Sjukt mange spørsmål
Næringspolitikerne i Viken hadde så mange spørsmål at møtet gikk langt over tida. De fleste dreide seg om miljø- og klimatiltak, men også om inntektsdanning. Flere av politikerne ønsket konkrete innspill på hva politikerne kan bidra med.

MDGs Benedicte Lund spurte hva politikerne kan bidra med for å sikre at mer av det som dyrkes kan brukes til menneskemat. Ved å sørge for at bonden har råd til å handle gjødsel og sikre omsetning.
Svaret fra fylkeslederne handlet om å se på reglement. Reglement for innkjøp, og ikke minst på importvernet, som setter grenser for hva man kan ta ut i pris.

Fylkeslederne trakk opp kjedenes makt over pengene forbruker betaler, og flere av politikerne hengte seg på. Eksempelvis Lars Pedersen fra Arbeiderpartiet og Halden, som pekte på matvarekjedenes makt, og spurte : Hvordan kan vi rent politisk klare å gjøre noe med konkurransesituasjonen i salgsleddet?

Akershus-leder Jens Kogstad svarte at det som må til er det han kaller noen «ordentlige grep».

- For eksempel: Sett en grense for mye det er lov å selge som egne merkevarer. Begrens muligheten for å ha egen distribusjon i kjedene. Sørg for transparens - at det ikke er hemmelighold rundt prisdannelse.
Jens Petter Hagen fra Arbeiderpartiet var kritisk til at staten skal "gi mer penger" til bøndene, og spurte hva bøndene sjøl gjør for å møte utviklinga. Og fikk til svar at få næringer har omstilt på linje med landbruket de siste åra – nettopp for å møte utviklinga. Og at den store utfordringa i Norge er at matprisen er kunstig lav, gjennom reguleringer. Politikerne er skeptiske til å øke matprisene voldsomt, og bondelagslederne uttrykte forståelse for det.
- Jeg er enig i at vi ikke skal øke matprisene voldsomt. Men også matprisene øker på verdensmarkedet, og vi kan ikke holde prisene her kunstig lave når alt annet øker. Det må balanseres, sa leder Ole-Kristian Bergerud i Østfold Bondelag.