Kornutvalgets innspill løftes inn til regjeringa
Felles korn- og miljøutvalg i Østfold og Akershus Bondelag spilte i vinter inn forslag om å jevne ut inntektsvariasjoner mellom år i gårdsregnskapet. Nå løftes forslag inn til årets statsbudsjett i innspillet fra Norges Bondelag. – Vi er svært glade for at vi blir hørt og lytta til, sier Torbjørg Kylland som er leder i korn- og miljøutvalget til Østfold og Akershus Bondelag.
Vi legger bak oss to år med store svingninger. I 2022 hadde mange rekordår, mens 2023 er for mange er bunnår. Det er forsommer tørke og store nedbørsmengder utover sommeren som er årsaken til tapte inntekter. I følge prognosa til Felleskjøpet Agri er gjennomsnittsavlinga pr dekar i 2022 på 514 kg, mens i 2023 er den 303 kg.
Bonden trenger et bedre sikkerhetsnett
Med hyppige skifter mellom gode og dårlige avlingsår, vil inntektene svinge voldsomt. Med en jordbrukskonto kan bønder fordele inntekt og skatt over flere år, slik at det blir mer forutsigbart. I en så uforutsigbar næring, vil en utjevning mellom årene ta bort noe av risikoen fra den enkelte bonde.
Andre positive effekter av en jordbrukskonto, er muligheten for bedre pensjonsopptjening og rettigheter i velferdssystemet. Dette har vært viktig for Torbjørg Kylland å trekke fram.
Muligheten for inntektsutjevning i seg selv gir ikke høyere inntekt, men det gir større forutsigbarhet og et bedre sikkerhetsnett. En jevnere inntekt vil forhindre at vedlikeholdsarbeid må utsettes, eller at bønder får store underskudd i år med mye nødvendig vedlikehold.
Inspirasjon fra skogbruket
Inspirasjon til jordbrukskonto er hentet fra skogbruket, der skogeierne har en ordning med tømmerkonto. Skogeierne har normalt år med høy avvirkning og inntekt, og andre år helt uten hogst og inntekt. Overskuddet i driftsåret føres inn på en tømmerkonto, og inntektsføres og skattlegges med minst 20 prosent av saldo i året man hogger og hvert år framover. Hvor stor prosentandel av inntekten man ønsker å ta til beskatning utover dette, avgjøres av hver enkelt.
