En god blanding av grøntprodusenter, innledere og andre som jobber med grøntnæringa i Østfold og Akershus var klare for å få inspirasjon og diskutere foran årets sesong.

Tollvernet virker!

Thomas ga ordet videre til nyvalgt leder i Akershus Bondelag, Morten Tømte, som skisserte opp status og utfordringer i grøntnæringa. Morten har drever med industripotet i mange år og kjenner næringa godt. -Dagligvarekjedene har vært tøffe med produsentene som bedrifter, men de har også gjort endringer som har vært til det bedre for grøntnæringa. I dag er ofte det første du ser når du kommer inn i butikken nettopp frukt og grønt, sa Tømte. Tømte påpekte også at vi ser at tollvernet virker, det blir økt etterspørsel etter norsk potet når politikerne setter opp tollen. Da må næringa også klare å levere nok potet til markedet.

Bærekraft som konkurransefortrinn for grøntnæringa

Første innleder på programmet var Annika Grundt, som leder prosjektet som skal utvikle bærekraft til et konkurransefortrinn i grøntnæringa. Opprinnelsen til prosjektet er rapporten Grøntsektoren mot 2035 der man, med utgangspunkt i anbefalingen om å spise fem porsjoner frukt og grønt om dagen, har satt seg ambisiøse vekstmål. Grøntutvalgets overordnede mål fra 2020 mot 2035 er 75% markedsvekst i hele frukt- og grøntsektoren, samtidig som norskandelen skal vokse med 50%. For å nå målsettingen har man pekt på seks strategiske områder man må jobbe med, der bærekraft er et av disse.

Det treårige prosjektet er allerede godt i gang med å analysere dagens situasjon, og å konkretisere hvordan man kan styrke konkurransekraften med hjelp av bærekraft. Det har vært en rekke intervjuer med interessenter i hele verdikjeden og workshops med mange produsenter i næringa. Grundt kunne fortelle at de snart er i mål med første del av prosessen. Man har med bakgrunn i innsiktsarbeidet definert fem fokusområder som skal prioriteres i bærekraftstrategien:

  1. Grøntproduksjon på naturens premisser
  2. En attraktiv og trygg arbeidsplass
  3. Respekt for råvaren
  4. Matproduksjon i hele landet
  5. Lønnsom grøntproduksjon

Det har viktig i arbeidet å definere hva man legger i begrepet bærekraft, og fylle det med relevant innhold for norsk grøntproduksjon. Ikke minst for å møte de forventningene våre kunder og forbrukere har, samt vise tydelig hvorfor det er verdt å velge norsk. Neste steg blir nå å utarbeide mål og indikatorer knyttet til de fem fokusområdene og lage forslag til handlingsplaner for å lykkes med strategien.

Økt norskandel og rekruttering av nye produsenter

Espen Gultvedt, norskansvarlig i BAMA, understreket at de ønsker å øke norskandelen av frukt og grønnsaker. De mener også at potensialet er stort i å øke inntaket av frukt og grønt, og for BAMA er det kanskje det viktigste. Fra salen ble det påpekt at vi alle har en jobb å gjøre, både for å få barn og unge til å spise mer frukt og grønt, men også opp mot politikere for å få de til å prioritere dette. Gultvedt ble også utfordret fra salen på hvordan BAMA kan bidra til å rekruttere flere unge produsenter. Og BAMA har hatt diskutert med Gartnerhallen om det skal legges til rette for om noe av produksjonsøkningen skal forbeholdes nye produsenter

Markedstenking til inspirasjon for andre

-Kjedemakta er utfordende for produsentene og EMV er stadig større trussel for oss, sa Egil Hoen, 1. nestleder i Norges Bondelag i åpningen av sitt innlegg. Videre påpekte han at det krever politisk mot å ta fatt i kjedemakta for å sikre fremtidig landbruk i Norge som gjør at bøndene får sin andel av verdiskapinga. Hoen benytta også anledninga til å rose det grøntnæringa har fått til med Grønprodusentenes Samarbeidsråd. Han mente også at alle bønder har noe å lære av markedstenkninga som grøntprodusentene har. Det å kjenne sitt marked og sørve det er utrolig viktig.

Praten gikk høyt i lunsjpausen og det summa om klargjøring til våronn, snøen som var venta de neste dagene og felles utfordringer for produsentene.

Muligheter og utfordringer med Crispr Paneldebatt med Espen Gultvedt, Annika Grundt, Kristin Børresen og Egil Hoen

I paneldebatten deltok Annika Grundt, Espen Gultvedt, Kristin Børresen og Egil Hoen. Det nådde ikke koke temperatur mellom paneldeltakerne, men deltakerne i salen hadde gode spørsmål. Et av temaene som ble tatt opp var genredigering med Crispr, og hvilke muligheter og utfordringer som ligger innenfor dette. Børresen fra Graminor var først ute til å besvare spørsmålet. Børresen innleda med en enkel forklaring på hvilke muligheter Crispr gir. Man kan gå direkte inn i genet og klippe bort uønskede egenskaper, men også sette inn egenskaper. Naturen driver bortklipping, det vi kjenner som mutasjon, hele tiden. Men det å sette inn blir noe annet, påpekte Børresen. Børresen problematiserte også dette. Man kan klippe bort mottakeligheten for sykdom, men hvis vi begynner å ta ut noe av plantene våre, vil genene da oppføre seg slik som vi tror? Og vi må være obs på den eventuelle smitteeffekten til ville arter avslutta Børresen. Egil Hoen i Bondelaget fikk også ordet, og han understreket at vi må ha eierskap til dette dersom vi går denne veien. Det er fortsatt mye usikkerhet rundt dette, og vi vet ikke hva som skjer om en generasjon eller 3 avslutta Hoen.

Unge produsenter inn i næringa

En av de andre sakene som salen var opptatt av gjennom hele dagen, også i paneldebatten var hvordan man skal få rekruttert unge inn i næringa. Det ble trukket frem at det må være virkemidler for å få de med, og de må få ta over tidlig nok. Samtidig som de kan benytte seg av den kunnskapen som «kårfolket» besitter.
En annen barriere som unge opplever er å få avtaler, og de signalene som BAMA sender ved at de ønsker å prioritere unge produsenter i produksjonsøkninga er gode signaler. Det er en viktig inngangsbillett til grøntnæringa som sees veldig positivt på.