Leders tale til årsmøtet i Akershus Bondelag 2024:

Ordfører, årsmøte!

Sist fredag la regjeringa fram ei stortingsmelding vi har venta lenge på. “Strategi for økt sjølforsyning og plan for opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket”.

At regjeringa ser de to måla i sammenheng er veldig bra. En får ikke økt matproduksjonen om ikke bøndene tjener penger. Det trur jeg de aller fleste forstår. Det er lagt en plan for å vedta meldinga i stortinget i tide for at tallgrunnlaget og prinsippene kan brukes i årets forhandlinger. Det er med andre ord ikke mer enn tida og veien.

I Bondelaget jobber vi nå iherdig med å påvirke politikerne på stortinget, slik at resultatet blir nærmest mulig vårt utgangspunkt og det vi mener må til for å nå disse ambisiøse måla. Mål og virkemidler må stå i forhold til hverandre. Det er og sjølsagt viktig å få til et breiest mulig stortingsflertall, slik at det nye verktøyet kan stå seg gjennom skiftende regjeringer. Hvis ikke er jobben som er lagt ned lite verdt.

Å jobbe for økt sjølforsyning og at bønder skal ha ei inntekt på linje med andre er imidlertid et sammensatt prosjekt som ikke aleine kan vedtas i denne meldinga. Tollvern, nye kostholdsråd, og hva forbrukeren velger å putte i handlekorga er avgjørende. Å bidra til at politikerne våre forstår verdien av norsk matproduksjon og at forbrukeren skjønner betydningen av å velge norsk, vil bli avgjørende for om vi lykkes.

Landbruket skal bidra med så mye mer enn å produsere mest mulig. Vi skal lage trygg og god mat uten antibiotikarester og salmonella. Produksjonen skal gi minst mulig klimautslipp med lavest mulig belastning på natur og fjord, og med dyrevelferd i verdensklasse. Og vi skal bidra til kulturlandskap, beredskap, bosetting og arbeidsplasser i hele landet.

I mi brukertid på drøyt tredve år, opplever jeg at bondens status har økt markant. Det er større respekt og forståelse for viktigheten av jobben vi gjør. Da er det et stort paradoks at inntektsnivået i forhold til andre grupper har blitt dårligere i samme periode.

Vi har ikke kald krig, men varm krig i Europa nå. Ettervirkninger av pandemien gir fortsatt problemer for forsyninger og verdenshandelen. Vi ser hva klimaendringene gir av skadevirkninger med tørke, vind, brann og flom som i stadig større grad påvirker matproduksjonen og mathandelen rundt om i hele verden. Og det er vel flere enn meg som er urolig for at det ser ut til at Trump igjen blir president i USA, med all uforutsigbarhet det har vist seg å gi.
Usikkerhet som og påvirker Norge og den norske bonden.

Risikoavlastning og beredskap er derfor viktigere enn noen gang.

Gardens evne til å greie seg ved sviktende strøm- og vannforsyning, ha tilgang på deler og innsatsfaktorer som er essensielt for den daglige drifta og sikre produksjonen ved sjukdom, brann og krise har fått økt fokus.

Beredskap er og landbrukets evne til å forsyne befolkningen med mat både i fred, krig og krise. Gjennom lokalkunnskap og at vi er spredd rundt i hele landet og kan mobilisere på kort tid, bidrar landbruket vesentlig til den nasjonale beredskapen.

Behovet for risikoavlastning blei tydelig for oss under kriseåret vi hadde i fjor. Når været slår seg helt vrangt med både tørke, endeløst regnvær og flom, trenger vi at storsamfunnet trår til og deler på tapene bonden får. I fjor hadde mange kornbønder i Akershus et dårligere år enn i 2018. Både avling og kvalitet slo feil, og innhøstingsforholda var trøstesløse. Gjennom tett dialog mellom Statsforvalter og Departement fikk næringa på plass ekstraordinære tiltak som bidro vesentlig i å dempe skadevirkningene. Jeg er stolt av den måten vi fikk landa dette på. Når alle jobber sammen får vi til mye og utgjør en stor forskjell.

Klimaendringene gjør at vi og framover må regne med stor variasjon mellom sesongene. Skal vi ha trygghet for at bonden satser videre og investerer i både traktor og såkorn, trenger store og små bruk sikkerhet for at det er gode ordninger som tar oss gjennom og de dårlige årene framover. Her er det rom for forbedringer.

Kornutvalget i Akershus og Østfold spilte i vinter inn forslag til Norges Bondelag om en inntektsutjevningsordning i landbruket. Om bonden kan jevne ut inntekta mellom år, har en større sikkerhet for stabil inntekt og likviditet. Behovet er godt synliggjort etter sesongene 2022 og 2023. Norges Bondelag har tatt dette med i innspill til Statsbudsjettet. Dette vil kunne bli en viktig ordning for Akershusbonden som og er med på risikoavlastningen. Investeringsvirkemidler bidrar til mindre gjeld for bonden som satser og velferdsmidler til bedre liv, mer fri og er med på å sikre god dyrevelferd. Dette er avgjørende ordninger for at bondeyrket skal velges av nye generasjoner.

WTO-regelverket gjør at det er behov for å gjøre endringer i markedsordningene. Vi i Akershus Bondelag har i vårt innspill til forhandlingene gått inn for at korn beholder målpris som i dag, men at mjølka flyttes over i volummodellen. Det betyr at det ikke lenger skal settes målpris på mjølk, men at den settes av markedsregulator. Det er vanskelig å se for seg at andre enn de som følger markedet hver dag skal regulere markedet mener jeg, derfor bør Tine ha denne oppgaven. Men her er det også utfordringer. Vi bønder må stole på at Tine setter en pris som er høyest mulig, og de andre meieriaktørene må ha tillit til at Tine setter rett pris.

Å flytte mjølk over i volummodellen gir og noen muligheter. Det kan bli rom for et grunntilskudd i gul boks som vil komme oppå mjølkeprisen. Om vi heller ikke framover kan øke prisene tilsvarende behov for kostnadsdekning og inntektsopptrapping bør en i større grad øke de volumbaserte tilskuddene. Å få stadig mer av inntektene inn på konto i uke 7 er ikke den beste løsningen når målet er økt matproduksjon. Det må lønne seg å produsere liter og kilo.

Prisnedskrivinga er avgjørende for å beholde arbeidsdelinga vi har i norsk landbruk. Vi får ikke økt sjølforsyning, beredskap og landbruk i hele landet ved å øke bondens kostnader. Det er og vanskelig å se for seg at ikke kornprisen vil gå ned om en reduserer prisnedskrivinga nevneverdig. Prisnedskrivinga bør opprettholdes på dagens nivå.

Vi har de seinere åra fått en debattform i landbruket jeg mener er svært uheldig. Problembeskrivinga med lav lønnsomhet og dårlig inntekt er godt dekka, og de historiene er reelle og skal tas på alvor. Men det er ikke hele bildet. Når en snakker ned trivsel til de som har det bra og tjener penger er vi på ville veier. Poenget er at begge deler er riktig. Variasjonen mellom bruk er større enn før. Det er større ulikhet mellom produksjoner, distrikt, bruksstørrelse og gjeldsbelastning enn tidligere. Og det er svært stor forskjell i produksjonsresultat mellom bruk med tilsynelatende like produksjoner og driftsforhold. Når bønder som satser, lykkes og trives er redd for å snakke om det i frykt for negative kommentarer, er det bare trist. Jeg er redd dagens debattkultur blir en sjøloppfyllende profeti der stadig flere går inn i en negativ spiral. Vi trenger både bedre økonomi OG mer optimisme. Og med de fullstendig urealistiske regnestykker og forventninger enkelte nå presenterer er det jo vanskelig å se for seg at negativiteten ikke vil fortsette sjøl om vi greier å løfte økonomien.

La oss framover alle ta et ansvar for å framsnakke dette flotte yrket. Og la oss få fram de gode historiene og optimismen. Vi skal være stolte over alle fjøs og korntørker som bygges, det er framtida! Vi driver næringa som er grunnlaget for all annen aktivitet, og matproduksjon blir ikke avleggs med KI og robotisering. Det er fortsatt sånn at den største påvirkning på egen inntekt har bonden sjøl gjennom de valg hen tar på egen gård hver dag. Heldigvis.

2023 blei et svært dårlig år for mjølkebruket, og for de som av ulike grunner kommer under gjennomsnittet i resultat, for eksempel nyetablerte med mye gjeld, blei det rett og slett et forferdelig dårlig år. Det viser SSBs tall som blei publisert nå denne uka. Sjøl om mye av kostnadsinndekningen kom på plass i fjorårets oppgjør var det ikke tilstrekkelig, og den kompensasjonen kommer jo ikke til utbetaling før nå i februar. Det gir store likviditetsutfordringer for mange. Det ser lysere ut nå. Renta vil så smått begynne å gå ned, mjølkeprisen går noe opp og volumet hver bonde kan produsere blir større for 2024. Men det er ikke tilstrekkelig, og vi trenger et solid oppgjør for mjølka og i år, det gjør og de andre grasbaserte produksjonene.

Landbruksutdanninga er sjølsagt viktig for oss. Og det er vanskelig å ikke tenke litt på det når vi sitter her på NMBU. Vi vil trenge mye kompetanse inn i næringa vår i åra som kommer, med alle ulike målsetninger vi har for landbruket i norge. Vi trenger fagfolk til forvaltning, utdanning, rådgivning og organisasjon. Vi trenger og ei god agronomutdanning der kommende bønder kan få tilstrekkelig ballast med seg inn i et yrke som krever stadig mer. Vi har i Akershus Bondelag vært tydelige på at vi vil beholde dagens treårige agronomløp, vi trur det gir de beste rammene for å utdanne framtidas bønder.

Landbruksskolen på Hvam trenger nytt grisehus. Det har de trengt lenge. Vi har engasjert oss for å bidra til å få fart på den prosessen som har pågått i 12 år(!) Å kunne ha gris i tillegg til ku og høns på Hvam er viktig! Vi må kunne tilby ei god utdanning for kommende grisebønder i Akershus. Og med den bebuda gjødselvareforskriften tar jeg for gitt at mer av kraftfôrkrevende produksjoner, gris og fjørfe skal produseres her i kornområdene. Det ser vi fram til.
Men vi trenger ikke et kjempedyrt og unødvendig flott fjøs som er milevis unna standarden elevene møter ute på gårdene. Et helt vanlig moderne grisehus der god dyrevelferd er vektlagt, og med de fasiliteter som trengs for undervisninga, er det beste. Og vi mener det er viktig at en beholder status som avlsbesetning, som de har hatt i 40 år.

Akershuslandbruket har de beste forutsetninger for å lykkes framover. Vi har svært kompetente bønder der de fleste har flere bein å stå på. Mange er deltidsbønder med annet yrke, mange driver utstrakt tjenesteyting til de 1,5 millionene som bor i Oslo og Akershus. Det er alt fra snøbrøyting og entreprenørvirksomhet, til lokalmat, grønn omsorg, utleie av hus og lager og mye mer. Det gir robusthet og sikkerhet og når en satser.

Klimaendringene gir oss som nevnt mange utfordringer, men og muligheter. Lengre vekstsesong gjør at dyrkingsområdet for matkorn og proteinvekster blir større, avlinga høyere og kvaliteten bedre. Dette gjør at VI er den viktigste nøkkelen for økt norsk sjølforsyning.

Næringspolitikk er ofte en langsom affære. Bondelaget er en demokratisk organisasjon der en vedtar felles politikk, og så jobber alle jevnt og trutt og målretta for det. Innimellom får en til seire, innimellom taper en og noen ganger er seieren fravær av tilbakegang.

Vår måte har vist seg å gi resultater. Og jeg vil heller være en av trekkhundene i spannet som drar lasset rolig og jevnt framover sammen med alle dere andre trekkhundene, enn den lille gneldrebikkja som løper ved siden av og bjeffer og bråker og lager trøbbel.

Årsmøtene i de tre nivåene vi har i Bondelaget er det viktigste som skjer gjennom året. Her skal demokratiet blomstre og meninger brytes. Det er det som tar oss framover. Jeg vil innstendig oppfordre dere til å delta i debatten. Vi vil høre hva dere er opptatt av ute i lokallaga. Forberedte innlegg og innlegg tatt på sparket er velkomment og ønskelig. Til dere som er her for første gang vil jeg bare si at vi er velvillige og rause, alle får applaus og vi tar ting i beste mening. Husk at vi har alle hatt et første årsmøte.

Godt Årsmøte!