Morten Tømte er 62 år og bor på gården Tømte i Eidsvoll. Hit flytta han sammen med kona Unni i 1999, etter at de møttes da Morten var student på Ås. For tre år siden tok sønnen Amund over hovedansvaret for drifta, og ble boende i hovedhuset, mens Unni og Morten flytta til det andre tunet på garden.
- For 150 år siden var et én Tømte-gård. Så var den delt en stund, og nå er det én gård igjen, men med to tun. Amund er 14. generasjon fra samme familie som driver gården, forteller Morten, ikke uten stolthet.
Selv vokste han opp på gård med melk, gris og skog i Heimdal, rett utenfor Trondheim. Og tok Tømte-navnet for å hete det samme som gården og ikke minst...
- Det var tidlig planlagt at vi skulle overta gården, og jeg ville hete det samme som barna mine, sier Morten.

Heltidsbonde
Morten tok et aktivt valg for 20 år siden, og ble heltidsbonde. På den tida var det nytt på Tømte. Gården hadde melkeproduksjon til langt ut på 80-tallet, men så gjorde lønnsomhetsnivået at det var mer hensiktsmessig å ta en jobb utenom gården og dyrke korn. Siden Morten trappa opp virksomheten i 2004 har det dermed vært gjort store investeringer og utvikling på gården, som nå hovedsakelig driver potetproduksjon, korn og leiekjøring.
- Vi har diskutert mange ganger å begynne med dyr igjen, men foreløpig er det planteproduksjon. Det er bedre å være dyktig på få ting enn å være dårligere på flere ting, sier Morten.
I dag er det Amund som har hovedansvar for gården og drifta, men Morten er aktivt med. Etter en alvorlig sykkelulykke for fire år siden måtte han gi fra seg mye av de fysisk krevende oppgavene på gården, og nå er han med der han kan, og særlig på økonomisk planlegging og drift. Samtidig som han bruker mye krefter på å trene seg opp til å komme seg på høyden fysisk igjen.

Jordvern
Når vi ber Morten si hvorfor han takka ja til å bli leder i Akershus Bondelag, sier han at han nå har tid og mulighet, han har mange års erfaring med styrearbeid i næringslivet. Og han har en rekke saker han brenner for og vil jobbe med.
- Hvis du spør om en kjepphest, er det jordvernet. Det har en så stor samfunnskostnad å ta dyrka mark og gjøre det om til noe annet! Og samtidig er det så billig for politikere og utbyggere å ta dyrka mark – det er så kortsiktig! Jeg tror vi må diskutere om alle kommuner skal ha muligheten til å forvalte all jorda si sjøl. I mange kommuner sitter næringslivets folk litt for tett på de lokale politikerne, og det kan være greit å få noen til å se på det utenfra, sier Morten.

Synliggjøre verdiskapinga
- Jeg tror jeg vil bruke mye tid på å framsnakke verdiskapinga som landbruket står for – den er veldig lite forstått, sier Morten, og avslører en drøm om å møte Trygve Hegnar til debatt.
Ved siste kommunevalg gjorde han et enormt arbeid for å synliggjøre verdiskapinga landbruket i Eidsvoll står for. Ved å kartlegge landbruksjord, verdier på det som ble solgt av landbruksprodukter og ved bruk av en av samfunnsøkonomenes utregninger for verdiskaping, inklusive ringvirkinger, fant han ut at bøndene i Eidsvoll kommune skapte verdier for nesten en milliard kroner. Staten betalte 55 millioner i tilskudd til alle bøndene til sammen. Og fikk altså en milliard tilbake i form av verdiskaping.
- Det var en svær jobb. Og det kan overføres til alle kommuner i Akershus, og vil bli en svær sum, sier Morten, og sier nøkternt at han «orienterte lederne i de politiske partiene i Eidsvoll om dette» før kommunevalget. Han har lang erfaring med å snakke med, til og via politikere, og gleder seg til å gjøre det gjennom bondelagsarbeidet. 
- Problemet med landbruket er at de fleste tar det for gitt – det bare ligger der. Dette vil jeg jobbe med opp mot det politiske miljøet. De trenger i stor grad voksenopplæring – hvert eneste år.

Det er rabatt på mat!
Landbruket er mye marked og politikk. Markedet står for 60 prosent av inntektene, mens 40 prosent kommer som tilskudd og støtte og andre ordninger.
- Folk må være klar over at de ordningene betyr rabatt på mat! Matutgiftene hadde vært mye høyere hvis vi ikke hadde hatt disse midlene. Pengene fra staten går til å betale bøndenes regninger! sier Morten, og vil sette landbrukets ordninger i perspektiv:
- Da mine foreldre var nyetablerte brukte nordmenn 40 prosent av inntekten på mat. Da jeg var nyetablert og studerte på Ås brukte man 20 prosent av inntekten sin på mat. Nå, når mine barn er nyetablerte, bruker man 12 prosent av inntekten på mat. Sett i forhold til inntekt har Norge blant de laveste matvareprisene i Europa.

Mjølk er motoren
Morten vil jobbe for alle bønder i alle produksjoner i Akershus, og trekker samtidig fram at Akershus fylke består av en veldig stor andel gras- og beiteområder.
- Mjølkeproduksjonen er på mange måter motoren i landbruket. Vi må få det til å være liv laga, så vil de andre tinga følge med. Vi må akseptere at melk er viktig også i Akershus – her er det store områder som ikke egner seg for annet enn gras. Samtidig sitter vi på de største kornarealene i Norge i Akershus – de er fryktelig viktige for sjølberginga!

Glad for sjølbergingsplan
- Når ble du sist skikkelig glad på landbrukets vegne? 
- Jeg diskuterte dette litt med kona, og det må ha vært i forrige uke på Stormøte Korn i Lørenskog der landbruksminister Pollestad sa at sjølberginga skal opp fra 40 til 50 prosent. Det er en enorm økning i jordbruksproduksjonen! Skal vi klare det, må vi hvertfall beholde all matjorda. Og hvis det får flertall på Stortinget, må det følge med mye midler. Det kan være en skikkelig opptrappingsplan, og er viktig å få på plass så fort som mulig. SÅ er det viktig å også si at tollvernet må følge virkemidlene, utviklinga og opptrappingsplan. Ellers har vi ikke sjanse, sier Morten, og legger til at det er viktg å si at det stadig er oppturer.
- Det er faktisk en del folk som tjener penger i landbruket og opplever å ha gode dager i jobben. Vi må være forsiktige med å bare surve.
-Hva tror du er det beste trikset for å rekruttere til landbruket? 
- Å snakke opp og snakke om det som er bra i landbruket. Det du opplever og hører rundt kjøkkenbordet er det viktigste. Og man må ha med folk fra dem er unger for å få dem interessert.