- Gledelig forslag om innovasjons- og vekstprogram for poteter, grønnsaker, frukt og bær der målet er å ta en større andel av markedet med norsk produksjon, sier leder i Akershus Bondelag, Sigurd Enger - som selv er grøntprodusent.

– og for Akershusbonden er en tydelig styrking av kornsektoren selvsagt kjærkomment – og ikke minst helt nødvendig, fortsetter Enger.

En størst mulig andel av det vi spiser i Norge må være produsert på norske ressurser. Derfor foreslås det å styrke kornøkonomien for å produsere mer korn til fôr og mat. Korn er en viktig produksjon i Akershus.

- Framtida til næringa er avhengig av at unge vil inn i næringa. Årets oppgjør er viktig for å få unge til å satse på ei framtid i næringa, blant annet gjennom styrking av velferdsordningene i jordbruket, avslutter Enger.

Jordbruket overleverte i formiddag sitt krav til årets jordbruksoppgjør til staten.

- Jordbrukets krav styrker muligheten for å bruke jorda over hele landet, det er en forutsetning for en framtidsretta og bærekraftig matproduksjon, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.  

Rammen for årets krav er på 1920 millioner kroner og vil redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Nærmere halvparten av dette beløpet går til å dekke kostnads­veksten. Rammen er finansiert gjennom:

* 251 millioner i økte priser i markedet

* 1359 millioner kroner i budsjettoverføringer

* 310 millioner kroner i jordbruksfradrag og ledige midler

- Det har vært en sterk inntektsnedgang i jordbruket de siste to årene. Det gjør at inntektsforskjellen mellom landbruket og andre grupper i samfunnet blir enda større. For å sikre forbrukeren norsk, trygg mat i framtida, må forskjellene mellom jordbruket og andre grupper reduseres, avslutter Lars Petter Bartnes.

Les alt om jordbruksoppgjøret her

Foreslåtte grep fra jordbruket:

  • Innføre et nytt innovasjons og vekstprogram for grøntnæringa.
  • Løfte økonomien for kornbønder.
  • Styrke tilskuddsordningene til fordel for små og mellomstore bruk.
  • Stimulere til mer beiting særlig i utmark.
  • Inkludere ammekyr i tilskuddet for små og mellomstore melkebruk.
  • Innføre øvre tak på husdyrtilskudd, og på distriktstilskudd og arealtilskudd for grønt.
  • Videreføre investeringsvirkemidler for å fornye driftsapparatet, særlig for små og mellomstore bruk.
  • Øke tilskuddet til avløsing og tidligpensjon.
  • Styrke miljø og klimavirkemidler.
  • Justere kvoteordningen for melk for å stimulere til økt eierskap av kvoter