Fylkesleder Jens Thori Kogstad: Vi må lage et mer dynamisk system

Leders tale, holdt ved åpning av årsmøtet i Akershus Bondelag 2022:

Kjære årsmøte

Det er krig i Europa! Russlands angrepskrig på Ukraina gir oss grusomme bilder og fortellinger. Folk som lever liv som ligner på våre og som ikke bor langt fra oss, opplever en fullskala krig, det gjør inntrykk. Det er 80 år siden vi så slike bilder så nær. Millioner av Ukrainere er på flukt fra krigen. Jeg oppfordrer alle som har ledig egna husrom om å melde det inn til kommunen, det er tid for å hjelpe til med det en kan.

Men krigen har større konsekvenser enn bildene vi ser i tv-nyhetene. Ukraina står for 30 prosent av verdens hvete- og byggproduksjon, men stanser nå all eksport ut året som følge av den russiske invasjonen. Samtidig melder Kina om rekorddårlige avlinger av vinterhvete grunnet voldsomme nedbørsmengder. Russland har halvert sin ukentlige hveteeksport fra 800 til 400.000 tonn etter starten på krigen. Serbia og Ungarn forbyr eksport av hvete, mais og matolje, Bulgaria og Romania strammer kraftig inn på eksport av korn. Flere land er venta å komme etter.
Slik det ser ut nå, står vi foran en global matkrise som etter mitt skjønn er underrapportert så langt. Det moderne jordbruket er svært energidrevet. Energikrisa vi har levd med siden i sommer har gitt oss kolossale økninger i pris på strøm, diesel, gass og gjødsel. Vi ser nå kraftforprisen øke kraftig. Det samme gjelder alle andre innsatsvarer som materialer, plast og maskiner.

Det grønne skifte der fossil energi fases ut før en har annen energikilde på plass, europeisk avhengighet av gass fra ustabile Russland, sanksjoner som ytterligere forstyrrer handel, avlingssvikt grunna klimaendringer og en pandemi som har gitt oss stor uro i den globale handelen gir oss et sammenfall av flere uheldige omstendigheter som forverrer hverandre, “den perfekte storm” som økonomene kaller det.

Dette burde hele samfunnet være kraftig bekymra for. Norge har en sjølforsyning på knapt 40 prosent, om en tar med fôrimporten. De statlige Beredskapslagrene på korn blei avvikla i perioden 2000 til 2003. Vi er med andre ord svært sårbare i møte med dagens situasjon. Dette er det ikke bonden eller Bondelaget sin jobb å finne en løsning på. Politikerne må sjøl ville betale hva det koster å maksimere norsk innenlands matproduksjon og bygge opp beredskapslagre. Som Lars Fredrik Stuve sier i onsdagens Nationen; “det hjelper ikke med tusenvis av milliarder i banken om du ikke har mat til egen befolkning” Norge har penger, og tjener nå svært mye på høye energipriser, å sikre norsk matproduksjonen på norske ressurser handler utelukkende om politisk vilje.

Bonden kan sørge for nok trygg mat, matberedskap, levende bygder, kulturlandskap, varehandel og matindustri. Bonden er et middel for å nå dette, ikke et mål i seg sjøl. Den beste beredskapen er den løpende matproduksjonen, jeg er svært bekymra for den nå, få uker før våronna.

Et allerede pressa landbruk står altså overfor verre tider framover, om ingenting blir gjort. Men noe har vi fått av staten. 754 millioner i tilleggsforhandlinger som kom til utbetaling i februar, oppunder en halv milliard i strømstøtte og to hundre millioner i ekstra investeringspakke. Det er også varsla en tidlig utbetaling for kostnadsdekning i løpet av 2022, og det er kommet en slags garanti for at det skal lønne seg å så mathvete. Men garantiene er ikke tilstrekkelig til at bankene gir kreditt.
Samvirke har óg stilt opp. Nortura fikk til en ekstra økning i prisene, og Tine har tatt i ekstra i årets etterbetaling. Felleskjøpet øker proteinbetalinga i fôrkorn, som reduserer risikoen ved matkorndyrking. Dette har hjulpet godt og vil virke utover året.

Men det langt fra tilstrekkelig for å gi bonden trygghet Det haster med å få på plass en ordning for prisnedskriving på gjødsel, om vi skal få gjort våronna på vanlig måte. Målet må være at vi skal maksimere matproduksjonen i år, ikke redusere!

Vi ser at regimet vi har med årlige forhandlinger om priser og kostnadsberegning på lang horisont kommer til kort i møte med de turbulente og uforutsigbare tidene vi er i. Vi må på en eller annen måte få til et mer dynamisk system der en løpende justerer priser og kompenserer for kostnader.

Vi har sett at stadig mindre areal i Akershus brukes til å dyrke korn, og det er en indikator på at økonomien i kornproduksjonen er for dårlig. I vårt innspill til jordbruksforhandlingene er vi i Akershus Bondelag tydelige på at lønnsomheten må økes. Vi vil ikke ha noen økning i grasarealet i Akershus, men de som driver med grasbasert produksjon her, må ha forutsigbare rammebetingelser. Å reversere kutt i arealtilskudd på gras i sone 1 og 3 mener vi er riktig. Vi har områder også i Akershus som vil gå ut av drift om drøvtyggerne forsvinner, og vi har store beiteressurser vi vil utnytte. Sauen og ammekua har óg sin plass i Akershus, om vi skal bruke hele fylket. Men vi har uutnytta muligheter også hos oss. I Akershus har vi stort rom for økt produksjon av potet og grønnsaker. Vi kan óg dyrke mer matkorn om det stimuleres til det. Det må lønne seg.

Det aller viktigste for å øke lønnsomheten er at bonden får bedre betalt for det han eller hun produserer. Skal vi kunne øke vår pris, må importmaten bli dyrere.Tida er inne for å få gjort større endringer på tollvernet innenfor WTO-regelverket. I all hovedsak betyr det å gå fra kronetoll til prosenttoll, som gir bedre beskyttelse. Både ost, storfekjøtt, svin, eggepulver og grønt, har i dag for dårlig beskyttelse. Hurdalsplattformen er tydelig på at en vil bedre tollbeskyttelsen. Det er ingen grunn til å vente, ta grep allerede i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 til høsten!

Og det er flere grep som er enkle å ty til. Matkjedene tar for seg i verdikjeden. Og vi ser at bonden sitter igjen med en stadig mindre andel av verdiskapinga. Sånn kan det ikke fortsette. Vi må få en lov om større åpenhet og transparens rundt prisdannelsen, og vi må få konkurransetilsynet på banen for å ta virkningsfulle grep. Kanskje er det ikke riktig at kjedene skal eie og drive egen distribusjon, som ikke er vanlig i andre land. Kanskje bør vi få et tak på hva som skal kunne selges av egne merkevarer. Dette handler om å tørre å bruke lovverket for å få til endringene en ønsker.

På enkelte områder trenger vi også strengere lovvern. Å ta vare på den lille matjorda vi har i ei tid der en forventer global matmangel bør være innlysende. Men vi ser i praksis at det er lett å ta dyrka jord til veier, bane, hus og infrastruktur. Vi må få et lovverk som gir jorda vår bedre beskyttelse. Arealsaker er viktig i Akershus, ikke minst i den kommunen vi er i nå, og dere i lokallaga gjør en stor jobb for jordvernet. Denne jobben blir bare viktigere framover.

Jordvern og klimapolitikk henger tett sammen. På klimaområdet har vi fortsatt en stor jobb å gjøre, og det er ingen grunn til å tro at global matmangel vil dempe noe klimafokus – tvert imot. FN kom nå med en ny klimarapport som med all tydelighet viser alvoret vi står i med klimaendringene. Vi må produsere mer mat til en økende befolkning i et mer og mer urolig klima. En forventer hyppigere flom og tørkeperioder og mer uforutsigbare forhold. Å maksimere egen matproduksjon er óg et moralsk spørsmål. Det er feil å satse på å kjøpe seg framover i matkøen. De regionale miljøvirkemidlene, RMP, er viktig for oss i Akershus når vi skal redusere utslipp til vann og luft. Nå skal ordningen gjennomgås og det er usikkerhet rundt hvordan midlene skal fordeles. Vi skal seinere i dag høre Otto Galleberg fra statsforvalteren snakke om nye miljøkrav. Vi er innstilt på å jobbe for klimaet, men vi er avhengig av tilstrekkelig med midler i ordningen. Ulempen med ulike klimapålegg må kompenseres. Vi trenger økt pott mer enn omfordeling.
Det skal lønne seg å være en klima- og miljøvennlig bonde, da må finansieringa på plass. Så må vi også ha med oss at matproduksjon gir utslipp. Dette er også en avveining mellom utslipp og matproduksjonen.

Takk til alle lokallag for innsats foran jordbruksforhandlingene. 24 av 25 lokallag har sendt innspill, det trur jeg er rekord! Vi i fylkesstyret har akkurat avslutta vårt arbeid, som jeg mener i stor grad rommer innspilla vi har fått.

I år er det ekstra høye forventninger til jordbruksoppgjøret. Forhandlingene vil i år måtte handle om inntektsvekst som virkelig monner. Kostnadsdekning, inntektsutvikling og tetting av kvartparten av inntektsgapet vil bety et svært høyt krav. Det må til, for vi er svært bekymra for situasjonen vi er i nå. Det må rett og slett være sånn at dyktig interessert ungdom kan bli bonde uten at det skal være så innmari spesielt. Det må være alminnelig inntektsmuligheter, alminnelig mulighet for å ta ut ferie, og en må kunne leve et vanlig familieliv. Vi har et fantastisk interessant og meningsfylt yrke jeg varmt anbefaler ungdom å gå inn i, men lønnsomheten er altfor dårlig i dag.

Ikke alt er helsvart. Vi har ikke hatt en regjering med så klare ambisjoner på landbrukets vegne og en så tydelig inntektsmålsetting siden søttitallet. Nå er det snart eksamen og fine ord skal veksles inn i et oppgjør som gir bonden tru på en reell retningsendring i politikken og et inntektsløft som virkelig merkes.

Og dere: Dette handler ikke bare om oss. Vi har snakka i mange år om at det nærmer seg krise i jordbruket, og krise for matforsyninga. Når samfunnet snakker om krise i disse dager, er det en global matkrise. Det er et nivå av krise som kanskje bare vi bøndene har vært opptatt av i 50 år. Jeg skulle ønske vi ikke måtte få en krig i nabolaget for at samfunnet – og dermed politikerne - skulle høre etter. Men nå må vi hvertfall ikke slutte å si det høyt: Vi kan og vil lage mat til det norske folket. Men vi kan ikke gå konkurs mens vi gjør det.

Gode venner – i disse tider er det viktigere enn noensinne at vi samles, at vi diskuterer og at vi finner løsninger for oss sjøl, hverandre og samfunnet forøvrig. Med fredelige, men bestemte midler. Jeg håper mange av dere benytter sjansen å delta i generaldebatten. Og jeg gleder meg til gode diskusjoner, konstruktiv meningsbrytning og hyggelig samvær.

Ha et godt årsmøte!