60 tilhørere i salen og et solid arrangørkorps og foredragsholdere, fra venstre: Erling Aas-Eng, Per Fossheim, Margrete Nøkleby, Amund Grindalen og Einar Frogner.

Møtet ble faglig svært interessant, og det var preget av lærerike innledningsforedrag og en påfølgende givende og saklig debatt. Så mange som 60 personer fra Midt-Østerdal, Nord-Østerdal, Glåmdalen og Hedmarken møtte opp i ei svært travel tid i jordbruket.

Følgende personer holdt innledningsforedrag:

  • Leder i Hedmark Bondelag, Erling Aas-Eng, om Bondelagets arbeid og strategi for ulveforvaltningen.
  • Prosjektleder Per Fossheim om FKT-prosjektet (forebyggende og konfliktdempende tiltak), som Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit og Norsk Bonde- og Småbrukarlag står bak.
  • Elverum-ordfører Erik Hanstad (Høyre) om ordføreroppropet som tar til orde for raskere fellinger og at riksrevisjonen kommer på banen.
  • Styremedlem og rovviltansvarlig i Norges Bondelag, Einar Frogner, om situasjonen og Norges Bondelags arbeid opp mot høstens stortingsbehandling av bestandsmål for ulv og ulvesone.

Leder Amund Grindalen i Elverum Bondelag fortalte innledningsvis om bakgrunnen for møtet. Elverum Bondelag hadde et særskilt behov for å diskutere sonepolitikken, siden Elverum ligger midt i ulvesonen, og har gått fra å være en stor utmarksbeitekommune til å ha null utmarksbeite. Som et plaster på såret er det gitt midler til omstilling i Elverum, men det er gårdbrukere som sitter igjen med stor gjeld, noe som føles som svært urettferdig.

Videre var det også for Hedmark Bondelag høyst aktuelt å ha et møte om rovviltpolitikken nå, i og med Stortingets kommende behandling av bestandsmål og ulvesone.
Tidspunktet for stortingsbehandlingen er riktignok helt i det blå, og flere understreket at det er grunn til å tro at den er utsatt til etter valget fordi det er mest bekvemt for ansvarlige politikere.

Møtet dreide seg i sin helhet om ulv, noe som ikke er unaturlig i lys av stortingsbehandlingen og i lys av ferske tall som viser at mer enn halvparten av all sau som er tapt hittil i sommer, er tatt av ulv.

Elverum Bondelag høstet for øvrig ekstra ros for innsatsen med å få faglig plukket fra hverandre NINAs spørreundersøkelse som dannet grunnlag for faggrunnlaget om bestandsmål og ulvesone.

Erling Aas-Eng og Einar Frogner redegjorde for Bondelagets standpunkt om at det ikke skal være ulv i norsk fauna, og at målet om tre årlige, helnorske ynglinger av ulv må fjernes. Det at det skal være ulv og en ulvesone i Norge er en politisk beslutning. Bondelaget har ment at når politikerne sier ja til ulv, så er det tross alt bedre med en begrensende sone enn et fullstendig frislipp av ulv ut over store deler av landet.

Dette standpunktet ble debattert i siste bolk av møtet. I ulvesonen er det mange som føler at sonen innebærer å bli ofret fordi det er en bekvem løsning for flertallet.


Fra venstre: Eli Dørum, Kåre Kleiva og Jo Agnar Hansen.

Som tidligere sauebonde, nå rugeeggprodusent, Kåre Kleiva fra Elverum sa det:

- På grunn av ulven og sona har vi nå ei gjeld på 8 millioner kroner. Selv om politikerne nok hadde vedtatt sone uansett, så føler vi at Bondelaget er med og ofrer oss ved å ha et sekundært standpunkt om at det er greit med sone, sa Kleiva.

Skogeier og tidligere storfeprodusent Ola Dieset fra Deset i Åmot spurte retorisk:

- Hvordan skal vi håndtere vår kamp mot ulvesona hvis vi ikke engang får hjelp fra vår egen organisasjon?

Flere av medlemmene mente at det uten sone ville være lettere å oppnå lisensjakt på ulv, slik at ulven fra Sverige lettere kan skytes og stanses idet den kommer inn i landet.


Erik Hanstad, ordfører i Elverum.

Elverum-ordfører Erik Hanstad foreslår i manus til sitt innledningsforedrag (ble presentert forkortet) at ulvesonen bør omgjøres til en buffersone. En buffersones oppgave skulle være å hindre spredning av ulv, og innebære jakt på ulv. En forutsetning for dette med nåværende bestandsmål, er at grenseflokkene telles med i dagens bestandsmål (evt at de telles med 50 prosent). Hanstad foreslår konkret at jakt innenfor og utenfor buffersonen samkjøres i tid, og gjennomføres hvert år.

Hanstad var samtidig kritisk til sin egen partifelle og den som er politisk ansvarlig for rovviltpolitikken i Norge, klima- og miljøminister Tine Sundtoft. Han syntes Sundtoft har gitt provoserende og lettvinte svar i forbindelse med rovvilttapene denne sommeren.

Erling Aas-Eng medga at Bondelaget kanskje har snakket for mye om soneproblematikk, i stedet for å følge frontlinja som er en politikk mot ulv.

Einar Frogner fra Norges Bondelag la vekt på at dette er en tung sak for Bondelaget, som krever stadige nøye overveielser.

- Også innad i Bondelaget er rovdyrdebatten vanskelig. Jeg setter stor pris på det solide oppmøtet og det dere har fortalt i dag. Fortsett slik: Stå på, møt opp, si hva dere mener. Det gjør inntrykk, sa Frogner.

Det var i møtet et tydelig ønske i møtet å se framover, med utgangspunkt i målet om å endre ulvepolitikken i Norge og bedre vilkårene for beitebruk.

Erling Aas-Eng ønsker å jobbe for et skikkelig kompensasjonselement med utgangspunkt i nytt vedtak rundt bestandsmål. Han understreket at dette ikke må forveksles med en erstatning. Grunneiernes beiterett skal og må ligge fast, og kan ikke erstattes. Men at midlertidig tapt mulighet for beite kan kompenseres økonomisk, bør være en annen sak. Her ligger det et åpenbart moralsk ansvar.

Videre tok Aas-Eng til orde for en sterk innlandsallianse i rovviltpolitikken, der både politikere og organisasjoner i Hedmark og Oppland står samlet.

- Jeg ønsker å ta initiativ til å få laget en Innlandsplattform som tar opp dette og danner front i rovviltpolitikken, avsluttet Erling Aas-Eng.


Erling Aas-Eng, leder i Hedmark Bondelag