Bondelaget er svært skuffet over stortingsmeldinga om ulv, som klima- og miljøminister Vidar Helgesen la fram i dag, fredag 18. mars. Ulvemeldinga viderefører i alt det vesentlige dagens politikk.

Det er strengt tatt kun to sentrale endringer:

Sona utvides i nord, i kommunene Engerdal, Rendalen og Stor-Elvdal. Dette er et område som ligger sør for fylkesvegen fra Femund til Åkrestrømmen.

Ut av sona tas et område vest for Glomma sør i Hedmark (og Akershus).

Sona blir med dette større i Hedmark, mens den nasjonalt reduseres med ubetydelige 0,5 prosent.

Her kommer endringene:


Området 4b legges inn, mens områdene 2 og 3 tas ut. Området beskrives slik i meldinga fra regjeringa: Arealene som ligger nord for dagens ulvesone, avgrenset av Glomma, fylkesvei 30 og videre langs fylkesvei 217 til Nysæterbekken, fra Nysæterbekken i rett linje til Snerta bru og videre langs Trysil/Femund-vassdraget, inkluderes i den nye ulvesonen. Videre skal arealene vest for Glomma i kommunene Kongsvinger, Grue og Sør-Odal i Hedmark, og de deler av Akershus som ligger vest for Glomma, nord for Øyeren og øst for Nitelva, og de deler av Trysil kommune avgrenset av området som ligger nord for en rett linje fra der Senna renner ut i Trysil/ Femund-vassdraget til der kommunegrensa mellom Trysil og Engerdal gjør en vinkel ved Litlskorhøa, tas ut av sonen.

- Det er positivt at området sør i Hedmark tas ut. Men vi er sterkt kritiske til å utvide med et nytt område nord i Hedmark. Det vil utvide ulvens utbredelsesområde, og gi økte rovviltap i nye områder. Vi ser også i dag tydelig hvordan randområdene til ulvesona er sterkt rammet av ulveangrep. Nå vil vi også få økt problematikk nord i Hedmark – et område som også har store problemer med jerv, sier Erling Aas-Eng.

Det andre hovedpunktet gjelder bestandsmål. Her kommer regjeringa med to alternativer:

  • Enten at bestandsmål beholdes som i dag, med tre årlige ynglinger.
  • Eller at grenserevirene telles inn i bestandsmålet. Men da skal årlig bestandsmål i stedet være på fem-åtte familiegrupper.

- Vi er svært skuffet over at bestandsmålet ikke reduseres. Med utgangspunkt i det store konfliktnivået, hadde vi en forventning om dette, sier Aas-Eng.

Aas-Eng mener dette samlet viser at beitedyra taper nok en gang. Ministeren brukte også en formulering om at sonepolitikken er en konsekvens av den todelte målsettinga, og at sona skal skille ulv og beitedyr så langt det lar seg gjøre.

- Formuleringen øker vår bekymring for at ministeren ønsker å avvikle det som er igjen av sauehold innenfor sona. Jeg kan ikke se at ministeren med stortingsmeldinga ønsker å komme beitenæringa i møte. Hvilke tiltak vil de fremme for å styrke denne næringa? Jeg er også skuffet over at regjeringa ikke går inn i Bernkonvensjonen på nytt, og reviderer sitt syn på våre forpliktelser i henhold til konvensjonen, sier Aas-Eng.

Han viser til at det innenfor sona i dag er sterk konflikt mellom befolkning og rovdyrmyndigheter, og sterk mistillit til rovdyrmyndighetene.

- Dette forslaget bidrar ikke til å løse konflikten. Vi vet at beitebruk og ulv ikke lar seg forene, og beitenæringa inne i sona er i full fart mot å bli avvikla. Bøndene kan ikke bruke beitene sine, og de fleste har derfor valgt å gi opp driften. Regjeringa har med dette sagt klart i fra om at de prioriterer rovdyr foran næring i disse områdene, sier Aas-Eng.

De foreløpige tallene fra siste sesongs ulvetelling viser at det nå er 35-40 helnorske ulv, og et tilsvarende tall i grenserevir. Dette er det høyeste antallet siden ulvetellingene startet i Norge. Statsråd Helgesen ble derfor utfordret på lisensfelling under presentasjonen av stortingsmeldinga. Han svarte at dersom de endelige tallene (som kommer 1. juni) skulle vise at vi er over bestandsmålet, vil det gi en mulighet for lisensfelling neste sesong. Men han understreket at en forutsetning er at lisensfelling ikke sørger for at en dermed igjen kommer under bestandsmålet.

- Det er en selvfølge at det nå må innføres lisensjakt, kommenterer Aas-Eng.

Da Hedmark Bondelag sammen med 18 andre organisasjoner la fram den rovviltpolitiske plattformen Innlandsplattformen på Stortinget torsdag, presenterte NIBIO urovekkende statistikk og info, ikke minst for Hedmarks del.
Her kom det fram at antall sau er redusert med 36,5 prosent i områder hvor forvaltningssoner for tre til fire rovdyr overlapper. Dette gjelder Hedmark. Her overlapper forvaltningssoner for alle de fire store rovdyra: Ulv, bjørn, jerv og gaupe.

Det ble også presentert beitekart og dokumentasjon som viser at Hedmark utnytter bare 33 prosent av beiteressursen, mens Oppland utnytter 68 prosent. Tendensen i kartet gjenspeiler blant annet ulvesona svært tydelig.

 

Statsråd Helgesen viste til faggrunnlaget om bestandsmål og ulvesone, som et viktig premiss og grunnlag for stortingsmeldinga.

- Dette reagerer vi skarpt på. Dette faggrunnlaget er sterkt kritisert fra mange hold, både i sin innretning og i sin bruk av statistikk. Til overmål har nå regjeringen staket ut sin kurs før NIBIO har lagt fram sin rapport om rovdyrbestandenes betydning for landbruket, sier Aas-Eng.