Nina Jensen sammen med sauebonde Marianne Nylund Tomter i Vang mens NRK gjør intervju til Østnytt.

Bakgrunnen for besøket var en henvendelse fra Hedmark Bondelag.
Da rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold vedtok lisensjakt på 24 ulver innenfor ulvesonen, uttalte Hedmark Bondelag-leder Erling Aas-Eng at det var en riktig og klok beslutning. WWFs leder i Norge, Nina Jensen, uttalte tvert imot at det var hinsides enhver fornuft.

I kjølvannet av denne «ordkrigen» sendte Erling Aas-Eng en invitasjon til Nina Jensen om å komme til Hedmark for å bedre dialogen med beitenæringen. Aas-Eng viste til at konfliktnivået mellom partene i rovdyrdebatten til tider har vært svært høyt, men at verken beitenæringen eller rovdyrinteressene er tjent med ytterligere eskalering. Det tok under et kvarter før det positive svaret tikket inn fra Nina Jensen, og onsdag 5. oktober fant besøket sted.

Første stopp var hos sauebonde Marianne Tomter Nylund i Vang i Hamar. Hun har hatt både bjørn og ulv på sitt beiteområde, og har måttet gjøre forebyggende tiltak.

Tomter Nylund forklarte Nina Jensen om innmarksbeitet og øvrige tiltak som hun satte i gang da rovdyra herjet som verst for noen år tilbake. Hun fikk store problemer med sykdom og svekket vekst på sauene, og har de siste tre årene igjen brukt utmarksbeitet. For henne er det svært viktig at rovviltbestanden holdes under kontroll.


Nina Jensen og Erling Aas-Eng i diskusjon, med WWFs Sverre Lundemo i bakgrunnen.

Se mediedekningen fra denne delen av turen her:

NRK Hedmark og Oppland: https://www.nrk.no/ho/--vi-ma-komme-ut-av-den-fastlaste-konflikten-1.13164973

NRK Østnytt: https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-oestnytt/DKOP99100516/05-10-2016#t=4m3s

Hamar Arbeiderblad: http://www.h-a.no/nyhet/steile-fronter-da-wwf-motte-sauebonder-til-ulvediskusjon


Til fjells i Rendalen, på bildet fra venstre: Sverre Lundemo (WWF), Berit Grindflek (sauebonde i Rendalen / Hedmark Bondelag), Finn Mortensen (beitelagsleder), Omar Trøen (gjeter), Erling Aas-Eng (fylkesleder Hedmark Bondelag), Nina Jensen (generalsekretær WWF), Stein Ola Undset (sauebonde i Rendalen).

Deretter gikk turen til Rendalen. Her fikk Nina Jensen høre om sommerens sauetragedie: Sølendalen Hamnelag mistet i år 560 av 2000 sauer. Fellingsvedtak på ulv kom sent, og saueeiere og gjeter hadde en ytterst strevsom sommer der de jobbet dag og natt for å se til og berge sau. En stor andel av sauene ble funnet hardt skadet med store pinsler. Blant dem som fortalte om erfaringene var gjeter Omar Trøen og sauebonde Stein Ola Undset. Undset mistet 95 av sine 318 sau i sommer. Omar Trøen er ansatt som gjeter av hamnelaget. Trøen og beitelagsleder Finn Mortensen tok på kraftfullt vis liv av myten om at sau på utmarksbeite ikke blir sett til. Her er det gjort en nitidig jobb fra saueeierne og gjeteren, med systematisk tilsyn sesongen igjennom. Dette gjorde tydelig inntrykk på Nina Jensen, som fortalte at hun ikke var klar over at det fortsatt er bruk av gjeter.

Se mediedekningen fra Rendal-besøket her:

Arbeidets Rett: http://www.retten.no/rovvilt/ulv/nyheter/her-ble-det-sluppet-2000-sau-pa-beite-i-sommer-560-av-dem-er-tapt/s/5-44-99523

Østlendingen: http://www.ostlendingen.no/rovdyr/nord-osterdal/rendalen/nyttig-mote-i-ulveland/s/5-69-311292

I tillegg lagde den internasjonale TV-kanalen Al Jazeera et TV-innslag der både Hedmark Bondelag og WWF medvirket. Intervjuopptakene fant sted i forkant av Nina Jensen-besøket, og innslaget ble sendt uka i etterkant: http://www.aljazeera.com/blogs/europe/2016/10/debate-rages-plan-cull-thirds-norway-wolves-161011183654925.html


Gjeter Omar Trøen i Rendalen forklarte rolig, rett fram og ærlig om sine erfaringer fra den voldsomme tapssommeren mens TV2s kamera gikk.

For Hedmark Bondelag var det viktig å sørge for økt kunnskap på saksområdet, og å prøve å få til et felles faktagrunnlag som utgangspunkt for diskusjonen.

Viktige temaer for Hedmark Bondelag er:

  • Det er ikke riktig når WWF hevder at rovviltnemndene har vedtatt at 70 prosent av norsk ulv skal skytes. Følgende er faktum:

Stortinget har vedtatt at den norske ulvebestanden skal være på 4-6 årlige ynglinger. 3 av disse skal ha skjedd i revir som fullt ut ligger i Norge. Revir som ligger på begge sider av den svensk-norske grensa regnes inn med en faktor på 0,5.
Når nemndene skal fatte sine vedtak, tillates ikke bruk av foreløpige bestandstall. De må bruke den offisielle bestandsovervåkningsrapporten som kommer i juni. Tallene som kom 1. juni i år, var basert på kullene som ble født våren 2015, og som ble sporet og registrert gjennom sitt første leveår. Rapporten som kom i år, viste at det hadde vært totalt 9 ynglinger våren 2015, hvorav 7 i helnorske revir. Dette er altså over det dobbelte av Stortingets vedtak om helnorske familiegrupper (3).

De fleste ungulvene vandrer vanligvis ut fra flokken sin. Så kommer normalt en ny yngling året etter. Og i og med de årgamle tallene, er det dyrene fra den siste ynglingen som lisensfellingen vil rettes mot.

Av denne grunn har rovviltnemndene fattet lisensfellingsvedtak med justerbare tall, som tar høyde for at antallet ulv per flokk kan være et annet i år enn hva det var ved registreringen i 2015, og som samtidig har som mål at hele flokker skal tas ut. Derfor har nemndene bevisst brukt ordet inntil når de har angitt tall for antall fellinger, og det uttrykkes eksplisitt at det ikke skal felles flere ulver enn hva som reelt er i den enkelte flokk.

Det er vedtatt å felle inntil 47 ulver i løpet av 2016 og 2017.

Det fordeler seg slik:

- I september vedtok rovviltnemndene i region 5 (Hedmark) og 4 (Østfold, Oslo og Akershus) lisensfelling av inntil 24 ulver. Disse inntil 24 ulvene skal tas ut i revirene Slettås, Letjenna og Kynna. I 2015 besto disse flokkene av totalt 18 dyr (Slettås 8, Letjenna 8 og Kynna 2), og når tallet nå er satt til inntil 24 ulver, er det for å få med eventuelle forøkninger i flokkene.

- I juni vedtok rovviltnemndene i region 4 og 5 å ta ut Osdalsflokken på 8 dyr, pluss at et ble vedtatt å ta ut 5 dyr utenfor ulvesona i Akershus og Hedmark. Osdalsflokken besto av 4 ulver i 2015, men det tas høyde for at årets kull pluss to voksne ulver kan gi et høyere tall, og derfor er kvoten satt til inntil 8 ulver.

- Det er i tillegg vedtatt å ta ut 10 ulv i andre regioner i landet.

Hvis en legger 2015-tallene til grunn, vil antallet ulv som skal felles ligge på 37 dyr. I tillegg kommer altså en sikkerhetsmargin på 10 ulv, som gjelder hvis bestanden viser seg å ha økt siden 2015. Hvis flokkene derimot viser seg å være mindre enn i 2015, vil færre enn 37 ulver bli felt.

WWF har regnet ut at 70 prosent av den norske bestanden skal felles. De har da tatt utgangspunkt i at det i 2015 var 65-68 helnorske ulver i Norge (67 ulver x 70% = 47 ulver), og har glatt sett bort fra at den offisielle bestandsregistreringen viser minst 25 ulver i grenserevir, og at grenserevir skal regnes inn med en faktor på 0,5. Dette er den første feilen i WWFs regnestykke. Den andre feilen er at de regner prosent basert på 2015-registreringen, men tar fellingen for 2016 som har inne en «sikkerhetsmargin» for familieforøkninger. Skulle de regne med 2016-tall for maksfelling, skulle de også hatt bestandstallet for 2016, og det finnes rett og slett ikke. Regnestykket blir dermed helt feil, og en kan med trygghet slå fast at det ikke vil bli snakk om å felle 70 prosent av ulven i Norge.

Dessuten: Etter uttak vil det fortsatt være igjen 3 helnorske og 4 grenseoverskridende familiegrupper (Østmarkaflokken ikke medregnet), pluss 3 helnorske og ett grenseoverskridende revirmarkerende par. Når grenseflokker skal regnes med faktor 0,5 får vi 5 familiegrupper, pluss 4 revirmarkerende par som kan ha fått av avkom våren 2016.

Vedtaket fra rovviltnemndene er altså basert på at Stortingets bestandsmål er overskredet med stor margin, og diskusjonen om lisensfelling synes dermed temmelig overdramatisert.

  • Videre tok Hedmark Bondelag tak i at det er feil og sårende når det hevdes at sauer slippes ut på utmarksbeite uten tilsyn. Sauebønder ser så absolutt etter dyra sine på utmarksbeite, og har mye arbeid i sommersesongen med både tilsyn og berging av vinterfôr. Det er ingen bønder som tar lett på å finne dyra som de har fôret opp gjennom hele vinteren døde.
  • Hedmark har en stor uutnyttet beiteressurs på grunn av rovdyrproblemene. Hedmark og Oppland er geologisk, topografisk og næringsmessig ganske like, men i Oppland brukes 68 prosent av beiteressursen, mens bare 33 prosent brukes i Hedmark. Bare fra 2000-2016 er antall sauebønder redusert med mer enn en tredel i Hedmark, fra 1054 til 674. Antall sauer i Hedmark er redusert med en firedel, fra 61.908 til 46.373.
  • Før rovdyrbestandene begynte å vokse på 80-tallet var samlet tapsprosent i Hedmark på drøyt 2 prosent. Mange områder hadde knapt tap. Det blir feil å sammenlikne med andre områder i landet hvor tapene kan bli større på grunn av bratt terreng og problemer med flått og diverse sjukdommer (bl a alveld, som er forgiftning forårsaket av blågrønnbakterier som blomstrer opp i beiteområder).

Nina Jensen var svært flink til å stille spørsmål og ta opp ulike temaer, og sa sjøl at dagen ga henne mange nye perspektiver.

- Dette har vært veldig lærerikt, og jeg har blant annet forstått at det er store regionale forskjeller, slik at ikke alle tiltak kan fungere overalt, sa Jensen.

Leder i Hedmark Bondelag, Erling Aas-Eng, syntes dialogen ble svært god.

- Her er det mye å bygge videre på, sa han.


Tross uenighet om lisensfelling var det god dialog mellom fylkesleder Erling Aas-Eng og generalsekretær Nina Jensen.

P.S.: Sannelig var det ei tøff dame vi hadde med oss på tur. Reisen fant sted dagen før hennes søster, finansminster Siv Jensen, skulle legge fram statsbudsjett. Og da hadde Nina Jensen følgende kronikk på trykk i Aftenposten – et aldri så lite spark mot finansminister-søsteren:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/Hvis-jeg-var-finansminister-na_-ville-jeg--Nina-Jensen_-miljogeneral-og-Siv-Jensens-soster-605843b.html Denne bør leses!