De fleste føringene for landbruket gjøres i jordbruksforhandlingene på våren, men det er mange poster i statsbudsjettet som også berører oss og matproduksjonen.

Ikke tilstrekkelig på importvern

Bondelaget hadde store forventinger til at regjeringa ville bytte fra kronetoll til prosenttoll på en rekke varer, men der innfridde de ikke. Kun noen få grønnsaker får nå bedre tollbeskyttelse, og det er dårlig nytt for økt norsk selvforsyning. Les en egen sak om dette: Ikke tilstrekkelig grep for importvernet. 

Klimaomstilling

Regjeringen sier selv at de heier på den fantastiske klimaomstillingen som pågår i det norske jordbruket hver eneste dag. Nå godskrives også jordbrukets egne initiativer med målbare utslippskutt i regjeringens klimaplan. 

Regjeringen øker avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp, og etter våre beregninger vil det føre til økt pris på anleggsdiesel på 64 øre per liter. Denne kostnadsveksten er ikke tatt høyde for i jordbruksavtalen for 2024, og tilsvarer om lag 2 500 kr redusert inntektsvekst per årsverk enn det som er forutsatt i jordbruksoppgjøret. 

Regjeringens innovasjonssatsing Bionova ble opprettet gjennom statsbudsjettet i fjor, og Bondelaget kommenterte da at det kan bli et viktig verktøy for bonden for å nå klima- og bærekraftsambisjonene i landbruket. Regjeringen foreslår i år å øke bevilgningen til Bionova med 83,7 mill. kr til 171,2 mill. kr sammenlignet med saldert budsjett 2023. Samlet pott blir 392,2 mill. kr for 2024. Regjeringen skriver at bevilgningen må sees i sammenheng med økte avgifter for veksthusnæringa. 

CO2-avgift på veksthus

Regjeringen vil øke satsen på avgift for bruk av LPG og naturgass i veksthusnæringen fra åtte til 15 prosent av ordinær sats. De skriver at ved å varsle en slik opptrapping vil næringslivet få tid til å tilpasse seg avgiftsøkningen gjennom investeringer i ny teknologi eller prosessforbedringer.

Mer til kommunalt jordvern

Landbruks- og matdepartementet har foreslått å tildele 1 850 000 kroner til ordningen om tilskudd til kommunale jordvernstrategier. Dette er en økning fra 1 497 000 kroner i 2023.

–  Kommunale jordvernstrategier bidrar til å øke bevisstheten over jordvernarbeidet i enkelte kommuner, og er derfor en ordning vi stiller oss positive til, sier leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming.

Oppretter beredskapslager for korn

Regjeringen følger opp sin egen målsetting fra Hurdalsplattformen og bevilger 63 millioner kroner til opprettelse av beredskapslager for korn. Bondelaget mener at beredskapslagring av korn er en god start, hovedsakelig for forbrukerne, og vi forutsetter at målet er å bygge opp med norsk korn.  – Den viktigste matberedskapen er den løpende produksjonen over hele landet. Denne produksjonen kan imidlertid variere betydelig over år, og årets kornhøst blir lavere enn vanlig. Det blir ikke mye norsk korn å fylle på i beredskapslagre etter årets kornhøst. Dette understreker behovet for at vi har fysiske beredskapslagre av korn, sa Egil Christopher Hoen da denne budsjettlekkasjen kom i august. 

Skatt og avgift - melkekvote

I jordbruksavtalen som ble inngått før sommeren, fikk vi til viktige tiltak som vil føre til økt andel eid melkekvote og mindre leid kvote. Regjeringen gjennomfører skatteendringen nå, slik at salg av melkekvote fra neste år skal beskattes kapitalinntekt og ikke personinntekt. Les mer om jordbruksavtalen for melkeprodusenter.  

Regjeringen foreslår å øke grensen for direkte utgiftsføring for kostnader knyttet til erverv av driftsmidler, fra 15 000 til 30 000 kroner. Dette gjelder også for avskrivning av restsaldoer. – Dette er et bra grep som Norges Bondelag har tatt til orde for tidligere. Dette vil bety noe for alle næringsdrivende som får raskere skattefradrag enn i dag, sier Gimming.

Mer til forebygging av flom og skredsikring

Regjeringen foreslår å øke NVEs arbeid med forebygging av flom og flomskader med 220 millioner kroner. Siden ekstremværet «Hans» har ført til store skader på hus og viktig infrastruktur, samt skader i vassdrag og flomsikringsanlegg, foreslås det å øke bevilgningen til NVE sitt arbeid i etterkant av dette ekstremværet. Dette for at ytterligere skader kan reduseres. Av de 220 millioner økte midler går 150 millioner til krise- og hastetiltak i vassdragene etter «Hans», mens 70 millioner kroner går til styrking av NVEs ordinære arbeid med forebygging.

– At vi nå ser en økning i midler til NVEs arbeid innen flom og skredforebygging er et steg i riktig retning. Men samtidig har NVE ytret at det er behov for flere milliarder koner til sikringsarbeid. Det er derfor behov for vesentlig mer midler. Bondelaget vil ta opp kampen for at matjord og matproduksjon blir en prioritet i det forebyggende arbeidet, sier Gimming.

Ingen plan for økt selvforsyning

Det ligger ingen plan for økt selvforsyning i budsjettet. Landbruks- og matdepartementet har meldt at det vil bli innkalt til møte i departementet angående utarbeidelse av en slik plan for økt selvforsyning til 50 prosent. Bondelaget har utredet hvordan en slik plan kan se ut, les vår oppskrift på økt selvforsyning her. 

Ikke noe om nytt tallgrunnlag og opptrappingsplan

Det ligger ikke noe forslag til ny beregningsmodell eller en plan for opptrapping av inntektsmulighetene i landbruket i statsbudsjettet.