Jordvernkonferanse på Gjermundnes

Publisert 25.06.2015
  • Tips en venn om denne siden

Landbruksmuseet, med styreleder Kolbjørn Gaustad i spissen, var initiativtaker og hovedarrangør da Møre og Romsdals første jordvernkonferanse ble avviklet på Gjermundnes 13. juni. Medarrangører av den godt besøkte konferansen var fylkesbondelaget, fylkesmannen og landbruksskolen.

Fra venstre: Styreleder i Landbruksmuseet, Kolbjørn Gaustad, landbruksdirektør Anne Berit Løset, forfatter Edvard Hoem og rådgiver i Bondelaget, Rose Bergslid.Landbruksmuseum og jordvern er to sider av samme sak, sa Kolbjørn Gaustad, da han ønsket de ca 100 frammøtte velkommen. Det handler om å bevare ressursene for kommende generasjoner. Det flotte landbruksmiljøet på Gjermundnes, kombinert med tre dyktige innledere og etterfulgt av en ryddig og målrettet politikerdebatt, bidrog til at jordvernkonferansen ble meget vellykket.  

Verdens økende behov for mat

I første innlegg startet landbruksdirektør Anne Berit Løset med å påpeke verdens økende behov for mat. Og Norge har lite jordbruksareal per innbygger. Allikevel omdisponerer vi stadig jord til andre formål enn jordbruk. Siden det er spesielt mye ekstra verdifull jord inntil byene, er det ofte slik jord som blir tatt. Statistikken viser at 2013 var det beste året med tanke på omdisponering av jord, siden 1976. Rogaland og Sør-Trøndelag har omdisponert mest, mens Møre og Romsdal ligger på 7. plass. Boligbygging (30 %), samferdsel (30 %) og næringsutbygging (15 %) er de viktigste grunnene. Regjeringen har nylig lansert en jordvernstrategi der målet er det samme som tidligere. Å begrense nedbyggingen av matjord til mindre enn 6 000 daa per år.

Landbruksdirektør Anne Berit Løset.Regjeringen ønsker gode prosesser lokalt i arealspørsmål, og minst mulig statlig innblanding. Kommunepolitikerne har fått et enda større ansvar, og det er svært viktig at de tar dette ansvaret. Politikerne i Møre og Romsdal er for lite bevisst på å bruke regionalt planforum. Kommunene må etablere langsiktige utbyggingsgrenser. Vi må være edruelige. For å sikre seg har det vært vanlig å avsette mer areal enn en har bruk for, og dette påvirker statistikken.

Bonden som jordverner

Bonden som jordverner var tittel på foredraget til bondelagsrådgiver Rose Bergslid. Vern om bonden og jordvern – er to sider av samme sak. Jordbruksarealet i Møre og Romsdal er redusert med ca 70 000 dekar siden år 2000. Det tilsvarer alt jordbruksareal i kommunene Fræna og Eide. Samtidig har produksjonen av melk og kjøtt blitt redusert. Anslagsvis 20 prosent av det utgåtte arealet er nedbygd til andre formål, mens resten er av ulike årsaker ikke lenger i drift. I løpet av siste 40 år er antall bønder i vårt fylke redusert med 80 prosent. Det har blitt vanlig at enkeltbønder driver flere titalls skifter fordelt over et større område. En konsekvens av dette er kraftig økende transportbehov ved at fôr skal inn og husdyrgjødsel ut. I følge landbruksministeren skal denne utviklingen fortsette med uforminsket styrke.

Rådgiver i Møre og Romsdal Bondelag, Rose Bergslid.Det er nylig gjennomført en grundig studie av landbruket i Rauma. Likt med resten av fylket er raumalandbruket i en negativ trend med redusert produksjon og med stadig mer jord som går ut av drift. Stikk i strid med målet for landbrukspolitikken, som er å øke matproduksjonen med en prosent per år. For å snu trenden er det nødvendig å øke innsatsen, og de viktigste innsatsfaktorene er jordbruksareal, bøndenes arbeidsinnsats og bøndenes investeringer i driftsapparat. Enkle beregninger viser at det er nok jordbruksareal i Rauma til å øke matproduksjonen vesentlig.

På spørsmål til bøndene om gardens driftsomfang om 10 år, svarer ca en fjerdedel at de vil øke produksjonen, mens omtrent halvparten ser for seg redusert drift eller avvikling. De resterende fortsetter som nå. I sum betyr det en kraftig reduksjon av bøndenes samlede arbeidsinnsats. Spørsmålet blir da om det finnes teknologi som gjør det mulig for satsingsbøndene å erstatte denne tapte arbeidsinnsatsen og samtidig øke kommunens samlede matproduksjon? Og har de i så fall investeringsvilje til å ta denne teknologien i bruk?

På tross av at mye areal har gått ut av drift, sier raumabonden at arealtilgangen er den mest bergrensende faktor for å utvide drifta. Det er jo et paradoks, men for enkeltbonden er kjøreavstanden til den ledige jorda helt avgjørende. Blir transportavstanden for lang, blir jorda for tidkrevende og kostbar å drive. Og desto dårligere kvalitet på jordstykket, desto kortere kjøreavstander kan bonden akseptere. Færre bønder betyr lengre kjøreavstander, og dermed blir stadig mer jord ulønnsom å drive.

Undersøkelsen viser at i noen bygder er det flere bønder som vil satse og det er kamp om arealene, mens i andre områder er det svært få eller ingen som ønsker å videreføre drifta. Konklusjonen i Rauma er at det trengs bønder i alle bygder dersom matproduksjonen skal økes i tråd med nasjonale føringer. Bøndene må drive jordbruk der arealene er. Det eksisterer ikke teknologi som gjør det agronomisk og økonomisk forsvarlig å drifte all dyrka mark i Rauma med utgangspunkt i noen få storbønder.

Mye tyder på at undersøkelsen i Rauma avdekker utfordringer som gjelder for hele fylket. I så fall krever en aktiv jordvernstrategi at vi fokuserer på bonden. Da må vi motivere bøndene til fortsatt drift og sørge for at ungdommen vil inn i næringa.

Barnebarnperspektivet

Forfatter Edvard Hoem.Barnebarnperspektivet var det sentrale stikkordet i innlegget til forfatter Edvard Hoem. Jordvern er både et eksistensielt og et filosofisk spørsmål. Matjorda er noe som vi deler med våre etterkommere. Språkbruken er minst like viktig som saken. Et ord som omdisponering blir mye brukt. Jeg kaller det heller nedbygging. Da 800 000 nordmenn emigrerte til Amerika opplevdes tilgangen på dyrka jord som uendelig. Men det viste seg snart at den ikke var det. Og det ser vi tydelig i dag. Jord er en begrenset ressurs. Som mennesker har vi kålsvikertro på at vi alltid har rett til å ta for oss. At vi har rett til å innrette oss akkurat som vi vil. Vi vil være verdens herrer og leve evig. Den teknologiske veien vi er inne på er i beste fall tvilsom. Den ødelegger mer enn den reparerer. Det finnes ikke teknologiske utveger nok og vi er en del av naturen.

Vi må være realistiske sier Listhaug. Jordvern må vurderes opp mot andre viktige hensyn. Det blir helt feil. Jordvern er overordnet viktig og må vurderes på selvstendig grunnlag. For mat må vi ha. Landbrukets folk og naturvernere må bygge allianser. Ulven har kommet for å bli. Og det er et biologisk faktum at alle vil vell for sine barnebarn. Det er en felles sak uavhengig av rase og kultur. Den nasjonale jordvernpolitikken er for dårlig. Suksesskriterium nummer en er en brei allianse. Vi trenger en brei folkebevegelse.

Politikerdebatt

Politikerdebatten ble ledet av redaktøren i Bygdabladet Kjell Oppsal, og markerte starten på valgkampen foran høstens kommunevalg. Deltagere var Sidsel Rykhus fra Arbeiderpartiet, Kristin Sørheim fra Senterpartiet, Steinar Reiten fra Kristelig Folkeparti, Torleiv Rogne fra Uavhengig valliste for Sunnmøre, Yvonne Wold fra Sosialistisk Venstreparti, Gunn Berit Gjerde fra Venstre, Heidi Nakken fra Høyre og Knut Flølo fra Fremskrittspartiet. Debatten innledet debatten med å poengtere at jordvern er tema og ingen ting annet. Her kommer noen stikkord fra de ulike partiene:

Arbeiderpartiet: Vi må legge til rette for å bevare produksjonsgrunnlaget. Vi i kommunene har et stort ansvar i jordvernsaker.

Senterpartiet:Det er tid for å ta bedre vare på matjorda enn det vi har gjort til nå. En må innarbeide en langsiktig strategi i kommuneplanen. Maksgrensen for omdisponert jordbruksjord må halveres i forhold regjeringens jordvernstrategi.

Kristelig Folkeparti: Nok mat er det aller viktigste for å få en rettferdig verden. Det er motbydelig at vi en den rike verden har råd til å la jord stå brakk. KrF har gått lengst i jordvern. Spesielt verdifull jord skal vernes. En må dyrke dobbelt å mye jord som omdisponeres. Vi vil ha en aktiv fylkesmann.

Uavhengig valliste for Sunnmøre: Vi vil gjeninnføre Statens forkjøpsrett.

Sosialistisk Venstreparti:Mange lokalpolitikere mangler helhetsperspektiv. Av jord er du kommet og til jord skal du bli, og i mellomtiden skal du drive god agronomi. Kompetansen er viktig.

Venstre: Vi må ta vare på jorda, og vi må unngå at jord går ut av drift. Nydyrking må være bærekraftig. Vi må ha en landbrukspolitikk som også satser på de mindre gårdsbrukene. Videre må vi forske på jordbruk og vi må utdanne folk som kan jordbruk.

Høyre: Jordvern er veldig viktig. Vi må derfor ha en helhetlig plan. Jordverninteressene må vektes mot andre interesser. Det er forskjell på jord. Ikke all jord er like verdifull. Aktiv produksjon er en like viktig diskusjon som vern. En kan ikke tvinge folk til å bo på gårdene. Landbruk er privat næring av beste sort. I kommunene må det lages god areaplaner. Er et område definert som landbruksområde i kommuneplanen, vil prisen bli deretter.

Fremskrittspartiet: Det er veldig mye jord som går ut av drift, og det er eiendomsretten som er problemet.

Se også omtale i ÅNDALSNES AVIS - klikk her

Og omtale i BYGDEBLADET - klikk her

Omtale av politikerdebatten i BYGDEBLADET - klikk her

 

 

 

Møre og Romsdal ble matjordversting i 2017

Møre og Romsdal topper verstinglista over omdisponering av dyrka matjord. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at fylket omdisponerte hele 734 dekar dyrka mark til formål som vei og bolig i 2017.

Knut Ødegård

Jordvern ein kongstanke

Liabonden i Molde og æresmedlem i Bondelaget, forfattar Knut Ødegård, var den litterære innleiaren på jordvernkonferansen på Gjermundnes 3. april med tema: ”Jordvern ein kongstanke” . Her kan du lese foredraget:

Jordvernkonferanse på Gjermundnes 3. april

Måndag 3. april kl. 10.00-16.00 blir det halde jordvernkonferanse på Gjermundnes. Påmelding innan tysdag 28. mars til tlf 90 95 47 87 eller moreogromsdal@jordvern.no Gratis deltaking.

Jordvern

Åpen temadag om jordvern på Tingvoll 5. desember

Mandag 5. desember kl. 11.00–16.00 arrangeres det åpen temadag om jordvern på Tingvoll Fjordstuer. Bidragsytere er fagfolk på jord, arealforvaltning, landbruk og lovverk, samt ordførere på Nordmøre. Møtet er gratis, men påmelding innen 30. november av hensyn til lunsj

Jordvern er eit samfunnsansvar

Møre og Romsdal er i landstoppen når det gjeld bortfall av dyrka jord. Dette var litt av bakteppet då det vart invitert til jordvernkonferanse på Gjermundnes 21. mai. Berre i løpet av dei siste åra er dyrka jord på storleik med 380 fotballbaner tatt i bruk til andre formål enn jordbruk.

Velkommen til Jordvernkonferansen 21. mai på Gjermundnes

Møre og Romsdal er i landstoppen i forhold til å ta i bruk dyrka jord til andre formål. Berre i løpet av dei siste åra er dyrka jord på storleik med 380 fotballbaner tatt i bruk til andre formål enn jordbruk på Nordvestlandet. Dette er bakteppet når vi inviterer til Jordvernkonferanse på Gjermundnes vidaregåande skule i Vestnes laurdag 21.mai.

Jordvern: - Nei til bit for bit

(ROMSDALS BUDSTIKKE): Kampen for den mest produktive matjorda, trappes opp. – Vi frykter at den beste matjorda tas bit for bit, sier Pål Farstad i Venstre. Sist uke var Farstad i Rauma. og diskuterte jordvern med Stig Brøste og Anders Øverbø fra Bondelaget.

Dette skjer i Møre og Romsdal Bondelag

Onsdag
26
September

Styremøte M&R Bondelag

Torsdag
04
Oktober

Styretur M&R Bondelag

Onsdag
21
November

Tema- og skattekurs for regnskapskontor

Kristiansund

Våre samarbeidspartnere