Jordbruket har løsninga

  • Tips en venn om denne siden

- Jordbruksoppgjøret har starta, og det handler om langt mer enn tall, skriver fylkesleder Svend Arild Uvaag i et innlegg denne uken. Les flere av hans betraktninger om de pågående forhandlingene her.

De årlige jordbruksforhandlingene er i gang, og før 16. mai skal staten og jordbrukets organisasjoner forsøke å bli enige om hvordan de økonomiske mulighetene for bonden skal være det kommende året, og hvordan overføringene til norsk landbruk skal fordeles. Jordbruksoppgjøret skal også sørge for å oppfylle de målene Stortinget har vedtatt for jordbrukspolitikken. Det handler om bondens økonomi på kort og lengre sikt, men også hvordan man ønsker at norsk landbruk skal utvikle seg på lengre sikt. For forbrukeren handler det om hvordan maten skal produseres, hvor mye av kostnaden ved å produsere mat i Norges som skal dekkes av statlige overføringer, og hvor mye som skal tas ut gjennom prislappen i butikken. For alle som bor i Østfold handler det om ringvirkningene jordbruket skaper utover det å produsere kvalitetsmat til folk. At det bor folk på bygdene, at landskapet ikke gror igjen og at Østfolds jordbruk, matindustri og ringvirkningene av disse utgjør 7 500 arbeidsplasser i Østfoldsamfunnet, betyr mye for mange. Overføringene i jordbruksoppgjøret bidrar til alt dette, dersom vi fordeler pengene riktig.

Begge partene i forhandlingene har nå lagt fram sine prioriteringer. Jordbrukets krav på 1,83 milliarder kroner ble møtt av et tilbud på 1 milliard kroner fra regjeringa. I årets jordbruksoppgjør er det ikke bare summen som utgjør forskjellen på jordbrukets og statens inngang til forhandlingene. Det er også stor forskjell på innretninga og hvilke inntektsmuligheter bonden får.

Innretninga handler grovt sett om man skal prioritere å produsere mat med grunnlag i jorda og naturressursene, eller om man skal produsere mat på en måte som sentraliserer produksjonen.

Jordbrukets krav tar høyde for å dekke kostnadsveksten for bonden, å løse de kortsiktige problemstillingene med overproduksjon av sau, lam og svin, å bidra til inntektsutvikling for landbruket ved å bidra til økt bruk av jorda, til bedre velferdsordninger og til investering tilpassa naturressursene. Kravet prioriterer mer penger inn i tilskuddsordninger som løfter drifta på de mindre og mellomstore gårdene, og legger til rette for økt produksjon av de varene det er markedsmuligheter for. Kravet følger også opp Stortingets mål om å redusere inntektsavstanden mellom landbruket og andre grupper.

Tilbudet fra staten møter ikke de virkelige utfordringene i landbruket. Det svekker de produksjonene som sliter med overproduksjon og følger ikke Stortingets vedtak om å tette inntektsavstanden til andre grupper. Tilbudet baserer seg også på at bonden skal hente ut langt mer av inntekta si i markedet enn det det er muligheter for. Regnestykket som ligger til grunn for totalsummen inneholder altså noen urealistiske prognoser og er lite verdt for dem som ønsker forutsigbarhet i drifta si. 

For jordbruket handler det om å bruke fellesskapets penger til å løse de kortsiktige utfordringene i landbruket med langsiktige løsninger, som gir flest mulig goder tilbake til fellesskapet. De overføringene jordbruket får fra staten, fordeles etter ulike tilskuddsordninger, som blant annet differensierer etter geografi, type produksjon og størrelse på gården. Det er også penger til velferdsordninger, som gjør det mulig for bonden å leie inn folk til å passe på dyra ved sjukdom og ferie. Overføringene i jordbruksoppgjøret går til drift av gården, og hvilke inntektsmuligheter bonden får det kommende året, vil komme til uttrykk i hvordan matproduksjonen på gården blir utført.

For oss som bønder handler det om å få mulighet til å gjøre jobben vår, som er å produsere mat, best mulig.

Det partene i jordbruksoppgjøret skal bruke den kommende tida til, er nettopp å forsøke å bli enige om hvordan vi skal produsere mat her i Norge. Da må det være midler nok og måten de blir brukt på må sikre at jorda blir drevet, at bonden ser framtidsmuligheter innafor næringa, at Stortingets mål blir oppfylt og at vi fortsatt kan produsere noe av verdens reineste og tryggeste mat.

Jordbruket har løsningene, nå gjenstår det å se om regjeringa ønsker å ta dem i bruk.

Svend Arild Uvaag

Fylkesleder, Østfold Bondelag

 

Starter forhandlinger

Jordbrukets forhandlingsutvalg varsla mandag ettermiddag at de går til forhandlinger med staten om en jordbruksavtale for 2018.

Imøtekommende - men er det realistisk ?

Staten la i dag fram sitt tilbud til jordbruket. – Staten kommer oss delvis i møte på behovet for kostnadsdekning gjennom å tilby en inntektsramme på 1 milliard kroner, hvor 670 millioner er budsjettmidler, sier leder i Østfold Bondelag Svend Arild Uvaag. - Tilbudet er basert på en antagelse om at 348 millioner kroner skal hentes ut i markedet, som følge av at vi får dette i balanse. Vi stiller spørsmålstegn ved realismen i dette, sier leder i Østfold Bondelag, Svend Arild Uvaag.

Staten legger fram sitt tilbud i dag

Staten legger i dag, fredag, fram tilbudet i årets jordbruksforhandlinger. Det er berammet en pressekonferanse hvor tilbudet presenteres kl. 13.00.

Moderat og løsningsorientert

Jordbrukets krav møter dagens utfordringer i landbruket med nødvendige og framtidsretta løsninger, sier leder i Østfold Bondelag, Svend Arild Uvaag.

Forventer kraftig inntektsnedgang for Østfoldbonden

Den norske bonden kan forvente en inntektsnedgang på 14 500 kroner fra 2016 til 2018. Det viser ferske tall fra Budsjettnemda for jordbruket. Bønder som produserer fjørfe, svin og korn, som er typiske Østfoldproduksjoner, rammes særlig hardt.

Innspill til jordbruksforhandlingene 2018

Østfold Bondelag sendte 8. desember inn innspill om jordbruksforhandlingene 2018 til Østfold fylkeskommune. I innspillet legger Østfold Bondelag blant annet vekt på velferdsordninger, investeringsvirkemidler, klimafond og kornøkonomi. Innspillet finner du til høyre for denne artikkelen.

Grisunger

Enighet om fordeling

Faglaga og staten blei 26. juni, enige om fordelingene i den økonomiske ramma Stortinget vedtok 16. juni.

Markus Kynningrød, Lise Thorsø Mohr og Svend Arild Uvaag

Bønder viser verdiskapinga

Fredag ettermiddag samlet en rekke østfoldbønder seg på torget i gamlebyen Fredrikstad. Der hadde de lagt ut over 750 caps rundt statuen av byens grunnlegger Fredrik II.

Melkekartonger med klistremerker

Mer på kjøpet

Har du kjøpt en matvare med et grønt klistermerke? Da har du fått mer på kjøpet enn bare mat.

Dette skjer i Østfold Bondelag

Tirsdag
19
Juni

Representantskap i Østfold Landbruksselskap

Løkenveien 4, Askim
Fredag
10
August

Markens Grøde

Rakkestad
Mandag
27
August

Styremøte Østfold Bondelag

Moss

Våre samarbeidspartnere