Nå trengs politisk vilje til et kraftig inntektsløft
Norske bønder opplever en tøff økonomisk hverdag som er forsterket av kostnadsveksten og fortsatt stor usikkerhet. Norges Bondelag leverte i dag sitt krav, på vegne av jordbruket, til staten, med klare prioriteringer på hva som må til for å fjerne bøndenes tvil.
Finansieringen av kravet skjer gjennom økte målpriser som utgjør 1,07 mrd. kroner og budsjettoverføringer på 5,4 mrd. kroner. Jordbruksfradrag og ledige midler utgjør 433 mill. kroner.
Kravet vil gi en samlet inntektsvekst på 171 300 kroner per årsverk, og av dette går 120 000 kroner til å tette inntektsgapet mellom bonden og andre grupper.
Tallene fra Budsjettnemnda for jordbruket i april, viser at kostnadene fortsatt øker, etter en ekstraordinær kostnadsvekst fra 2021-2023. Inntektsutviklingen i landbruket er svak, og inntekten til melkebonden har falt kraftig.
Norges Bondelag krever en inntektsvekst på kr 171 300 per årsverk, og av dette går kr 120 000 til å tette gapet mellom bonden og andre grupper.
Den økonomiske situasjonen i landbruket er alvorlig, og behovet for å løfte inntektene er stort. Vi trenger et kraftig inntektsløft for å få med bonden videre og sørge for matproduksjon over hele landet. Dette kravet er det vi mener må til, sier Ole-Kristian Bergerud, leder i Østfold Bondelag.
Trenger politisk vilje til å fjerne tvilen
I kravet foreslår Norges Bondelag å styrke og utvikle velferdsordningene. Dette er ordninger som skal gjøre det mulig for bønder å kunne ta permisjon ved for eksempel familieøkning eller sjukdom, rettigheter som de fleste i vårt samfunn tar for gitt i dag.
Vi må styrke velferdsordningene merkbart, for å gi bedre mulighet til fritid, og gjøre det lettere å kombinere bondeyrket og familieliv, sier Bergerud.
Det er en avventende holdning i landbruket. Mange bønder er usikre på om de skal fortsette i næringa, og unge uttrykker tvil om de skal velge landbruket som yrkesvei.
Nå gjelder det å gi bøndene framtidstro og å fjerne tvilen til de unge som ønsker seg ei framtid som bonde, avslutter Bergerud.
Her er hovedgrepene i jordbrukets krav
- Et kraftig inntektsløft, som reduserer gapet mellom bonden og andre grupper i samfunnet
- Kostnadsdekning og kompensasjon for svikt i inntektene 20212023 (svakere utvikling enn andre)
- Særskilt prioritering av økonomien til melkebonden
- Styrker velferdsordningene ved å øke satsene i ordningen, og øker taket for tilskudd
- Prioriterer grovfôrproduksjoner og beitedyr
- Legger til rette en landbrukspolitikk som kan differensiere på bruksstørrelse også i planteproduksjon gjennom endringer i arealtilskudd
- Egen satsing på landbruket i NordNorge med styrking av virkemidler
