Bondens helse er et sentralt og viktig tema som fortjener mye oppmerksomhet. Som doktorgradstipendiat, Jon Magne Letnes, ved NTNU nevner: - Antall gårdsbruk og årsverk er kraftig redusert de siste 30 årene. Likevel har vi klart å opprettholde matproduksjonen. Dette vitner om en voldsom effektivisering, og er ikke usannsynlig en medvirkende årsak til økte bekymringer overfor egen situasjon i arbeidslivet.

Depresjon og angst

F.v. Jens Bjerkan Klev, Magnhild Oust Torske og jon Magne Letnes.For bonden er sterkere representert blant de med symptom på depresjon og angst. Statistikk, helseundersøkelser og forskning viser at bønder har høyere forekomst av symptomer på depresjon enn andre yrkesgrupper, og særlig menn. Doktorgradsstipendiater Magnhild Oust Torske (NTNU) og Jon Magne Letnes, og Jens Bjerkan Klev (psykolog Lillehammer kommune) bekrefter tilsvarende funn, samtidig som de påpeker på at det er utfordrende å gi en klar årsakssammenheng.

Bondens arbeidsmønster faller utenfor de "vanligste" modellene brukt i psykologi, og omfanger en yrkesgruppe hvor arbeid og privatliv flettes inn i hverandre på en unik og sjelden måte. Spørsmålet stilles hvorvidt vektskålen mellom innsats og belønning føles balansert, særlig med tanke på den innsats som legges ned i en gårsdrift med tanke på årsverk, ekstrajobber og ferieavvikling.

Litt realisme, mye optimisme

Bjørn Hilt fra St. Olavs hospital/NTNU.Dagens sitat kom definitivt fra Bjørn Hilt fra Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs hospital og Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU, som sammen med en rekke aktører har bidratt til etablering av Nasjonalt kompetansesenter for landbrukshelse. I lys av å finne mening i egen arbeidsinnsats og arbeidsliv mener han at det er "misunnelsesverdig meningsfullt å være bonde og produsere mat", noe som nok kan understreke den ideologien mange av landets matprodusenter føler på.

For alt er ikke bare sort, og til tross for noe dystre tall når det gjelder depresjon, risiko og sikkerhet - harde fakta man trenger å vite - så er bøndene heldigvis "seigliva", som Lars Petter Bartnes oppsummerte på slutten av dagen.

Lars Petter Bartnes oppsummerte dagens innlegg med refleksjoner fra landbruksnæringa.

- Vi er helt avhengige av at samfunnet rundt oss fungerer som en støttespiller, og at arbeidslivet vårt trygges av forutsigbare rammer. På den måten gis vi bedre forutsetninger for å fungere som primærledd, som i sin tur skal forsyne befolkningen med mat, nå og i framtida. Vi lever med høy risiko, og da er det viktig å skape trygghet rundt den enkelte gårdbruker.

Flere presentasjoner om sikkerhet, trygghet og nettverk ble lagt fram, blant annet "Bondens sikkerhetsnett" av Grete Waaseth (Steinkjer kommune) og "Sammen i kriser - mest klok, lite skadet" av Innherred samkommune.

Samhold og åpenhet er alfa omega

Marthe Leistad Bakken og Ragnhild Holmberg Aunsmo, begge fra Innherred samkommune, snakket om planer for håndtering og forebygging av kriser i landbruket.Det er tydelig at behovet for initiativ, samhold og nettverk rundt bonden er vesentlig for å fange opp uheldige situasjoner og forhold. Ulykker, sykdom, rus, samlivsbrudd, psykisk helse og økonomi er blant årsakene som kan føre ei gårdsdrift inn i en negativ spiral, og prosjektene over vektlegger kobling mellom aktører, kommunal beredskapsplikt og planer for håndtering og forebygging av kriser i landbruket. Noe av det viktigste vi kan ta med oss i gråsonen mellom taushetsplikt og meldeplikt er at det viktigste er å snakke med gårdbrukeren det gjelder, og ikke om. Vis omtanke, prøv å hjelp!

 

Vårt ansvar for dyrene

Brita Buan (Nord-Trøndelag Bondelag) presiserer om arbeidet med forebygging av dyretragedier: - Mange sitter gjerne på en puslespillbit, men alle trengs for å se det store bildet.

Dessverre kan uheldige situasjoner i sin tur også ramme husdyrhold. Nord-Trøndelag Bondelag har vært prosjekteier av et initiativ som har omfattet mange viktige landbruksaktører i fylket, og sammen har vi rettet fokus på forebyggende tiltak for å unngå dyretragedier.

For at ikke prosjektet skulle enda som "enda en rapport" har fokuset vært å få oversikt over egne system og muligheter, analysere "hull" og tette disse. "Dyretragedier i Nord-Trøndelag: Forebygging og oppfølging, metodeutvikling og samhandling" er starten på et viktig arbeid for landbruket, hvor det vil kreves en innsats i tiden framover, slik at landbruksnæringas organisasjoner og knutepunkt kan bli bedre på å detektere potensiell svikt i husdyrhold - og sammen forhindre utvikling av slike forhold.

En viktig dag for næringa og bonden

Mattilsynet var prosjektleder for rapport om forebygging av dyretragedier i Nord-Trøndelag. Her lagt fram av Elisabeth Schei Berg for et svært interessert publikum.

Det kom mange og positive tilbakemeldinger på dagens seminar, noe som åpenbart tyder på at behovet for samspill og koordinering av ressurser står på dagsordenen - for bondens og dyras helse. Nord-Trøndelag Bondelag er glad for at temaet får sin fortjente oppmerksomhet og ser fram til videre arbeid i tiden som kommer.