Statsbudsjettet: Ignorerer Stortingets vilje

Av Inger Johanne Sæterbakk,
  • Tips en venn om denne siden

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes
Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Regjeringa har fjerna deler av markedet for norsk melk, men følger ikke stortingsflertallet som vil kompensere for bøndenes økonomiske tap.

- Jeg er opprørt over at regjeringa ikke følger Stortingets flertall om kompensasjon til norsk melkeproduksjon, etter at store markedsmuligheter er gitt bort og fjerna.  Å gi kompensasjon er å gi næringa muligheter til å utvikle seg. Det er helt uholdbart at dette ikke blir fulgt opp, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, etter at statsbudsjettet i dag ble lagt fram.

Ansvarsfraskrivelse

Markedsmulighetene for norsk landbruksvarer svekkes av de politiske vedtakene som ble gjort i vår, om å øke den tollfrie importkvoten på ost fra EU. Stortinget vedtok derfor etter behandling i både næringskomiteen og utenriks- og forsvarskomiteen å be regjeringa om å fremme kompenserende tiltak i statsbudsjettet for 2018. Regjeringa fraskriver seg ansvaret for dette ved ikke å legge inn kompenserende midler i forslaget til statsbudsjett.

- Bortfallet av markedsmuligheter må kompenseres slik at vi styrker inntektsmulighetene for den gjenværende produksjonen. Dette kan blant annet skje ved å finansiere deler av prisutjamningsordninga for melk over statsbudsjettet. Tapet er varig og må kompenseres deretter, sier Lars Petter Bartnes.

Tapte markedsmuligheter verdt 400 millioner kroner

Økninga i ostekvoten til EU tilsvarer produksjonen på rundt 70 gjennomsnittlige melkebruk. Dette kommer på toppen av utfasinga av eksportstøtta til Jarlsberg-ost, som rammer 8-9 prosent av norsk melkeproduksjon. I tillegg er kvoten på import av storfekjøtt tredobla, noe som utfordrer markedsmulighetene for norske produsenter. Dette medfører tapte markedsmuligheter til en verdi av rundt 400 millioner kroner. I forslaget til statsbudsjett som ble lagt fram i dag, er det ikke satt av penger for å kompensere dette.

- Her griper dessverre ikke regjeringa muligheten til å styrke konkurransekraften til norsk melk, og igjennom det sikre arbeidsplasser innafor vår største fastlandsindustri, avslutter en skuffa Bondelagsleder.

Fakta om eksportstøtte for landbruksprodukter:

  • Eksporten av landbruksprodukter fra Norge til utlandet blir i dag støtte med om lag 130 millioner i året.
  • En stor del av dette går til eksport av Jarlsbergost.
  • Stortinget vedtok i fjor å fase ut eksportstøtten til norsk landbruk innen 2020.

Fakta om import av landbruksvarer fra EU:

  • Norge har et importvern på landbruksvarer for å utjevne kostnadsforskjellene mellom egen matproduksjon og produksjonen i de store eksportlanda.
  • Norge og EU forhandler jevnlig om handel med landbruksvarer etter EØS-avtalens artikkel 19.
  • I 2017 vedtok Stortinget å øke EUs importkvote til Norge med 1200 tonn ost og tredoble importen av storfekjøtt.
  • EU har dobla eksporten sin av landbruksvarer til Norge de siste 10 årene, mens eksporten fra Norges står omtrent stille. Forholdet i handelsbalansen er 1 til 6 i favør av EU.

 

Staten vant ulverettsaken

WWF fikk ikke medhold i at lisensjakta på ulv i vinter var ulovlig. – Vi er først og fremst lettet på vegne av folk som lever i områder med ulv og beitenæringen, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i Norges Bondelag. Bondelaget var partshjelp for Staten.

ulv, rovdyr

Advarer mot nedleggelse av rovviltnemnder

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg anbefaler at dagens rovviltnemnder legges ned og at fylkeskommunen får makta over investeringstilskudd i landbruket. Bondelaget advarer mot forslagene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
23
Mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus
Onsdag
23
Mai

Styremøte

Landbrukets hus
Mandag
04
Juni

AU-møte

Scandic Lillehammer Hotel

Våre samarbeidspartnere