– Å bruke de naturressursene vi har i Norge i skog og fjell til beitende dyr er veldig viktig for norsk matproduksjon. Å beite på utmark er også bra for dyra og det gir rene og sunne matvarer, sier Erling Eng-Aas, styremedlem i Norges Bondelag.

Landbruket og andre næringers bruk av utmarka utfordres imidlertid i betydelig grad av rovdyr. For beitesesongen 2021 ble det erstattet 16 864 sau og lam tapt til rovvilt, viser tallene fra Miljødirektoratet. Det understrekes at tallene ligger på rundt halvparten av det som var nivået for rundt ti år siden, men det er en økning på rundt 15 prosent fra 2020.

– Rovdyrangrep medfører store lidelser for husdyrene, psykiske belastninger og en betydelig ekstra arbeidsbyrd, fortsetter Eng-Aas.

Jerv forårsaker størst skader

Det er fortsatt jerv og gaupe som gjør mest skade på sau og lam. Miljødirektoratet viser til lisensfelling som hovedvirkemiddelet for å regulere bestanden av jerv, som er den arten som forårsaket størst skader. Så langt i år er 61 jerver belastet lisensfellingskvoten, av en total kvote på 153 dyr.

– Vi har de siste årene ligget på over 60 ynglinger av jerv årlig, noe som er langt over bestandsmålet på 39 jervekull. For beitenæringa er det avgjørende å få redusert det totale antall jerv om rovdyrtapet skal bli mindre. Vi trenger derfor mer effektivt uttak av jerv i lisensfellingsperioden om vinteren enn hva vi har i dag. Da må staten, med SNO, ta et større ansvar og rolle i uttaket enn hva vi har sett så langt, sier Eng-Aas.

Færre ulveangrep og mindre utmarksbeite

Ifølge tallene ble det innvilget erstatning for 879 skader fra ulv. Dette er en nedgang fra 1409 i 2020 og det laveste nivået siden 2008.

Miljødirektoratet presiserer at selv om ulv og bjørn er fåtallige i Norge, kan unge enkeltdyr på vandring gjøre stor skade i avgrensede områder og tidsrom. Antall skader i et område vil dermed kunne variere mye fra år til år.

Dette er også Aas-Eng enig i. Bestanden for ulv blir ofte et betent diskusjonstema.

– Streifulv på vandring kan potensielt gjøre svært stor skade, som eksempelvis ulven på Hadeland gjorde i 2017 hvor den drepte over 800 sauer. For å redusere faren for slike dyretragedier i beiteområdene, må antall ulv og ulveynglinger reguleres i tråd med rovviltforliket, sier Aas-Eng. 

Gjennom flere forlik har Stortinget bestemt at det skal være plass til både rovdyr og beitedyr i utmarka, også innenfor ulvesonen. Det har ført til store belastninger for de som har fortsatt utmarksbeitet. I 2018 kom NIBIO med en rapport, «Beitebruk i ulvesona», som beskrev hvordan utmarksbeite med frittgående sau i praksis er helt avviklet i ulvesonen. 

Per Johans Tallåsen fra Trysil fortalte tidligere om å miste mange kolleger etter at Trysil ble en del av ulvesonen. Å få nye generasjoner til å overta sauedriften ble også en vanskelig oppgave.

– De yngre vil ikke ta over når det er slik som nå. Jeg har selv barn som er vokst opp med at det ofte måtte letes etter dyr som enten var drept eller skadd av rovdyr på utmarksbeite, og det gjør selvfølgelig inntrykk, sa han og fulgte opp:

– Det er ikke bare oss sauebønder dette går utover, men rovdyrene er en belastning på samfunnet ellers også. Alminnelige folk er bekymret for å bruke utmarka på samme måte som før.

For rundt ett år siden fortalte sauebonde Ingvald Landet om at mange i nærområdet utenfor ulvesona også har gitt opp.

Erling Aas-Eng mener dette er en villet politikk som går imot rovviltforliket

– I tillegg har ulvebestanden vært høyere enn bestandsmålet over mange år nå. Vi frykter denne avviklingstendensen vil spre seg ytterligere utenfor ulvesona.

De yngre vil ikke ta over når det er slik som nå

Venter avgjørelse for årets lisensjakt på ulv

Det har vært muntlige forhandlinger i Oslo Tingrett, for å vurdere lovligheten av regjeringas vedtak om uttak av fire ulveflokker inne i ulvesonen. Tingretten valgte å stoppe den planlagte lisensjakta, som skulle ha startet 1. januar, i påvente av dom i saken. Avgjørelsen er ventet å komme først denne uken.

Bondelaget har hele tiden vært klare på at vedtaket både er lovlig og strengt nødvendig. Bondelaget har også bedt om at jakttiden forlenges med samme antall dager som den forsinkes. Dette har klima- og miljøminister, Espen Barth Eide, ønsket å vente med å svare på til avgjørelsen har kommet fra tingretten.

 

Se video om Per Johans Tallåsen fra Trysil og konsekvensene av rovdyrpolitikken: