- Var jeg heldig gikk det fjorten dager før rovdyra angrep
Ved årtusenskiftet hadde han mange kolleger. Nå er Per Johans Tallåsen en av de siste sauebøndene i ulvesonen i Hedmark som bruker skogen og fjellet til beite for hysdyra. Dette er historien om en del av Norge hvor rovdyrene snart er eneherskere i utmarka.
- Min familie har drevet med beitedyr her siden 1865. Nå ser det ut som det går mot slutten, og at jeg blir den siste som driver. Da forsvinner en kultur som har vært her gjennom generasjoner. Det er trist, sier han.
I fjøset på Tallåssætra, to mil vest for Trysil sentrum, har han 110 vinterfora søyer og tre bukker. Til sommeren har han planer om å sende disse, sammen med omlag 200 lam, på utmarksbeite. Han kan imidlertid ikke bruke de gigantiske skog- og fjellområdene som omkranser gården hans. Dyra må kjøres 200 kilometer nordover til Vingelen i Tolga kommune.
- Det har jeg gjort siden 2012. Dette er et beiteprioritert område hvor sauene så langt har vært trygge og hvor det har vært fint å være. Likevel, denne sommeren ble beitedyr angrepet av ulv også her, og det var bare Glomma som hindret ulven fra å komme inn i våre beiteområder, sier han.
Ulvesonen anno 2004 – for både rovdyr og beitedyr
I 2004 bestemte Stortinget at Trysil kommune skulle innlemmes i det norske forvaltningsområdet for ulv - i dag kalt ulvesona. Her skulle de norske ulvene få lov til å yngle, men politikerne hadde den gang ingen ambisjon om å fjerne beitedyra. «Komiteen (…)mener at det fortsatt skal være mulig med levedyktig næringsvirksomhet i landbruket i områder med rovvilt» og at «det må legges opp til en forvaltning av de fire store rovdyrene, som gjør det mulig fortsatt å drive med småfehold i områder med rovdyr.»
På Tallåssætra merket bonden ganske fort at dette var et hårete mål - det ble tydelig at sau og ulv ikke kunne være i samme område. Sauebøndene i Trysil var ikke ukjente med angrep fra jerv, gaupe og bjørn, men nå stod de i en uhåndterlig situasjon.
- Rovdyrtrykket økte markant, spesielt med ulv. Vi fikk et revirhevdende par her og etablering av Slettåsflokken. Da ble det helt umulig å ha dyra i utmarka lenger. Var jeg heldig så gikk det fjorten dager fra dyra ble sluppet på beite før de ble angrepet av rovdyr, sier Tallåsen.
Var jeg heldig så gikk det fjorten dager fra dyra ble sluppet på beite før de ble angrepet av rovdyr.
Prøvde å tilpasse seg rovdyrene
I 2006 valgte Per Johans for første gang å ikke la dyrene beite fritt på sætra ved Trysilfjellet – et beite han hadde brukt siden han tok over gården 1987. Nå lot han dem heller beite på dyrka mark rundt gården. Det gjorde han i to sesonger, men nærgående ulv og størrelsen på marka gjorde at dette ikke kunne gå i lengden,
- Deretter forsøkte jeg i fire sesonger å ha dyrene innenfor et såkalt rovdyrsikkert gjerde i Flendalen i Trysil, sier han.
Dette er et 22 kvadratkilometer stort område omkranset av gjerder. I gjerdene skal strømspenningen være svært høy og aldri lavere enn 4500 volt. Disse gjerdene er et tiltak, støttet av staten, for å forebygge tap av sau til rovdyr i områder med mye ulv eller bjørn.
I Flendalen har flere sauebønder hatt sauene innenfor gjerdet samtidig. Den siste sesongen Per Johans hadde dyra der kom en bjørn seg innenfor gjerdet, og området ble forvandlet fra en trygg sone til et matfat for bjørnen. Bjørnen tok 191 sau og lam, og Tallåsen mista over 70 dyr. I dag kaller ikke Miljødirektoratet disse gjerdene rovdyrsikre lengre, men rovdyravvisende.
- Jeg har forsøkt å tilpasse meg situasjonen med rovdyrene så godt jeg har kunnet. Jeg har vært heldig som siden 2012 har kunnet ha dyrene mine på beite i Tolga. Mange har slutta fordi de har ikke orket å drive lenger, og i dag er det nesten ingen som driver med sau her. Det er veldig synd. Når en driver i ei næring med få kolleger er det litt tyngre å drive enn det kunne ha vært, sier Tallåsen.
Når en driver i ei næring med få kolleger er det litt tyngre å drive enn det kunne ha vært.
Sauen er fjernet fra skogen og fjellet
Den norske ulvesonen består av fylkene Oslo og Østfold, samt deler av fylkene Akershus og Hedmark. Det er i hedmarksdelen av sona at de fleste norske ulvene har hatt tilhold. For bruken av utmarksbeitene har det hatt dramatiske konsekvenser. Nye tall fra NIBIO viser at antallet sau på utmarksbeite i dette området ble redusert med nesten 80 prosent fra 2004 til 2017.
Sau og lam som fikk tilskudd for utmarksbeite i ulvesonen i Hedmark
1999 | 2004 | 2011 | 2015 | 2017 | |
Kongsvinger | 815 | 524 | 285 | 621 | 381 |
Sør-Odal | 130 | 0 | 0 | 22 | 0 |
Eidskog | 1142 | 850 | 736 | 77 | 50 |
Grue | 2661 | 2255 | 225 | 404 | 397 |
Åsnes | 242 | 1022 | 965 | 0 | 0 |
Våler | 190 | 8 | 24 | 31 | 0 |
Elverum | 2532 | 1190 | 156 | 53 | 0 |
Trysil | 3660 | 2657 | 1006 | 865 | 681 |
Åmot | 616 | 452 | 558 | 340 | 370 |
Totalt | 11998 | 8958 | 3955 | 2413 | 1879 |
Kilde: Landbruksdirektoratet (Landbruksregisteret og Søknader om produksjonstilskudd) og Miljødirektoratet (avgrensning av ulvesona). Bearbeiding: NIBIO Kart og statistikk.
Ifølge forskningsleder Geir Harald Strand som har utarbeidet rapporten for NIBIO så er bruken av fritt utmarksbeite så godt som avvikla i ulvesonen. De dyrene som i følge statistikken fortsatt bruker utmarksbeite blir enten kjørt ut av ulvesona (slik som Tallåsens sauer), til større innhegninger (som den i Flendalen) eller går innenfor gjerder på utmarksområder tett inntil gården.
Fra 2004 til 2017 økte antallet ulv i Norge fra omlag 45 til omlag 93* , men det er ikke bare de norske ulvene som har skapt problemer for sauebønder langs riksgrensen. Når ulv tar husdyr på beite er det ofte svenske ulver som har vandret inn i Norge. Hos svenskene økte ulvebestanden fra om lag 95** til 305 i samme periode.
Kilde: rovdata.no
De unge vil ikke lete kadaver
Ifølge Per Johans Tallåsen var det mange i Trysil som gav opp saueholdet i perioden etter at kommunen ble en del av ulvesonen, mens avviklingene i dag hovedsaklig skjer fordi neste generasjon ikke vil ta over.
- De yngre vil ikke ta over når det er slik som nå. Jeg har selv barn som er vokst opp med at det ofte måtte letes etter dyr som enten var drept eller skadd av rovdyr på utmarksbeite, og det gjør selvfølgelig inntrykk, sier han.
- Det er ikke bare oss sauebønder dette går utover, men rovdyrene er en belastning på samfunnet ellers også. Det påvirker jakta og alminnelige folk er bekymret for å bruke utmarka på samme måte som før.
Ulvesonen 2016 – må ikke hindre bruken av utmarka
I 2011 vedtok Stortinget en presisering av rovviltforliket fra 2004. Nok en gang ble det vist til viktighetene av « å sikre levedyktig næringsvirksomhet i landbruket i områder med rovvilt.» Punktet med muligheten med å drive med småfe (sau og geit) var imidlertid ikke presisert.
I 2016 kom det ei ny stortingsmelding om rovdyr – denne gangen handlet det bare om ulv. Under behandlingen vedtok et flertall av medlemmene i Energi- og miljøkomiteen, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, KrF og Arbeiderpartiet at «forvaltningen av ulv ikke må være til hinder for en aktiv bruk av utmarksressursene og levende lokalsamfunn.» I årene som da var gått siden 2004 var antallet ulv i Norge doblet og 6700 av 9000 sauer var borte fra utmarka i ulvesonen i Hedmark.
Året etter, i 2017, gjorde Stortinget nok en presisering når det gjelder landbruket i ulvesonen. Nå sa et flertall fra Høyre, FrP, Arbeiderpartiet og Krf at det «fortsatt skal være rom for lokal næringsutvikling, bosetting, alminnelige sosiale aktiviteter og fritids- og friluftsaktiviteter innenfor ulvesonen, på samme måte som i andre distrikter» og de understrekte at «ulvesonen ikke skal utvikles til et ulvereservat.»
Har ikke tenkt å gi seg
I Trysil har Per Johans Tallåsen ingen planer om å gi seg. I følge han selv er han for dum og sta til det.
-Gården har vært min store interesse, jobb og hobby og det er dette jeg alltid har drevet med. Jeg kommer til å fortsette å drive den helt til det eventuelt skulle vise seg å bli helt umulig.
Framtida for sauenæringa som helhet inne i ulvesona betrakter han likevel som mørk.
-Slik forvaltninga har blitt praktisert fram til i dag er dette en ren ynglesone for rovdyr og er i ferd med å bli et rovdyrreservat. Jeg skulle egentlig ønsket at samtidig som at myndighetene bestemte at det skulle være rovdyr her, så kunne de vært såpass ærlig å samtidig si sa at det ikke skal være noe beitenæring og kompensert oss for det.
- Dette hadde vært mye mer realt det enn å trykke oss opp i et hjørne slik at du tilslutt bare er nødt til å gi deg, sier Per Johans Tallåsen.
*Tallene for den norske og svenske ulvebestanden i 2004 og 2017 er hentet fra bestandsrapporter fra rovdata.no. I disse tallene er ulv med tilhold i både Norge og Sverige regnet med en verdi på 0,5 i norsk bestand. Det er ulike måter å beregne bestanden i Sverige og Norge.
**Da bestandsrapporten for 2004/2005 skulle gå i trykken, var vinterens innsamlede sporingsmateriale om ulver i kategorien ”andre ulver” ikke endelig bearbeidet og talt opp i Sverige. Tallet for Sverige dette året er derfor beregnet med flere forutsetninger.