Vedtaket gjelder ulveflokkene i det helnorske reviret Hornmoen og grenserevirene Bograngen og Rømskog. Det åpnes også for felling av de gjenværende dyrene i Slettåsreviret.

– Dette er viktig for å sikre at beitedyra skal kunne beite i trygghet. Vi vet at særlig ungulver dreper en del sau og tamrein, og at ulver lett blir forvirret og dreper unødvendig hvis de kommer inn i beiteområder med mange lett tilgjengelige byttedyr. Det er en stor belastning for både bonden og lokalmiljøet, sier Erling Aas-Eng, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Følger opp Hurdalsplattformen

I Hurdalsplattformen heter det det skal føres en mer restriktiv rovdyrpolitikk, med avgjørende vekt på rovviltnemndenes avgjørelser. Rovviltnemndene vedtok felling av fire flokker i region 4 og 5, med jaktstart 1. januar. Gjennom dette vedtaket vurderes dermed den todelte målsetningen om både å ha beitedyr og rovdyr i norsk natur, som godt ivaretatt.

– Vi er derfor fornøyde med at regjeringa følger opp Hurdalsplattformen og stoler på vurderingene til rovviltnemndene, sier Aas-Eng.

Den tidligere regjeringa har en historie med stadig å overprøve rovviltnemndenes vedtak for uttak i ulvesonen, og hensynet til lokalsamfunnenes belastning ved å ha en større ulvebestand enn bestemt. Dette påvirker familier, dyr og lokalmiljøer, som har reagert med store demonstrasjoner og bygdeopprør i 2018, 2019 og 2020. Aas-Eng mener det er viktig at den nye regjeringa signaliserer at de faktisk ønsker å lytte til de lokale stemmene som berøres.

– Nemdene kjenner de lokale forholdene og sikrer lokal forvaltning av ulvebestanden. De utfører sitt oppdrag ut fra Stortingets intensjon. Uten nemndene forsvinner perspektivet til familier, dyr og nærmiljøer som lever med ulv og rovdyr tett innpå seg. At vi har en regjering som er interessert i å lytte til disse stemmene er viktig for at vi kan utnytte utmarksressursene til å sikre god, trygg og kortreist mat, og samtidig ta vare på levende lokalsamfunn, sier Aas-Eng.

Bestandsmålet nådd flere år på rad

Til tross for stadige advarsler om at den norske ulven er på randen til utryddelse, har det i nyere tid aldri vært så mye ulv i Norge som nå. Til sammen ble det påvist 109-114 ulver med helt eller delvis tilhold på norsk område forrige vinter.

For å sikre ulvearten og samtidig begrense skade på dyr og lokalmiljø, har Stortinget fastsatt et nasjonalt bestandsmål på at det skal fødes 4-6 årlige valpekull (ynglinger) i Norge og i grenserevir. Minst tre kull skal være født i helnorske revir, medregnet ynglinger utenfor ulvesonen. I følge Rovdata ble det i 2020 født valpekull i fem helnorske revir, samt sju kull i grenserevir og 36 kull i helsvenske revir. Ettersom valpekull i grenserevir teller som et halvt kull, tilsvarer dette 8,5 kull i Norge. Antall ynglinger har ligget over bestandsmålet siden vinteren 2015/2016,

– Ulvebestanden er høyere enn det fastsatte bestandsmålet. Det gir rom for å ta ut de fire foreslåtte flokkene, sier Aas-Eng.

Frykter fatale konsekvenser uten lisensjakt

I etterkant av avgjørelsen har enkelte dyrevernsorganisasjoner stilt krav om å avlyse årets ulvejakt. Eng-Aas er klar på at loven gir hjemmel for felling og minner om at intensjonen til bestandsmålet er å sikre beitedyr i norsk natur, samtidig som man ivaretar ulvearten. Han advarer derfor sterkt mot å stoppe årets jakt.

– Vi forventer at lisensjakta opprettholdes. Hvis den stoppes, vil det være svært alvorlig for mange lokalmiljøer og beitedyr. I gamle Hedmark har for eksempel antall sau på utmarksbeite blitt redusert med over 50 prosent mellom 2000-2014. Sauen er på det nærmeste borte der. Vi kan ikke gå løs på det 7. året nå med en ulvebestand som er høyere enn bestandsmålet, da blir det nærmest umulig å ha norske beitedyr i naturen, sier Aas-Eng