Mangelfullt jordvern kan true matberedskapen
For å nå jordvernmålene og sikre det gjenværende matproduksjonsgrunnlaget, ber Norges Bondelag om mer egnede og forpliktende virkemidler. Blant annet mener organisasjonen at ansvaret for jordvernbeslutninger bør løftes til statsforvalteren.
– Det aller mest grunnleggende vi kan gjøre for matberedskapen og selvforsyninga er å ta vare på det lille ressursgrunnlaget vi har til å produsere mat. Ved å ta vare på dyrka og dyrkbar jord, tar vi vare på landets evne til å produsere mat til befolkningen og framtidige generasjoner, sier Audhild Slapgård, styremedlem i Norges Bondelag med ansvar for jordvern.
Mandag 21. mars sendte Norges Bondelag, sammen med Jordvern Norge og Naturvernforbundet, et brev til landbruks- og matminister Sandra Borch, kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram, samferdselsminister Jon Ivar Nygård, og klima og miljøminister Espen Barth Eide. I brevet understreker organisasjonene at det haster med å få på plass egnede virkemidler for å nå de offensive jordvernmålene fra Hurdalsplattformen, som å redusere årlig omdisponering av dyrka mark fra 3000 til 2000 dekar.
– Skal vi nå målene i Hurdalsplattformen, må regjeringen komme med konkrete tiltak på tvers av departementenes ansvarsområder. Vi mener det må bli slutt på å bygge ned matjorda vår. Staten har et selvstendig ansvar for dette. Bondelaget foreslår en lovendring som medfører at det blir vanskeligere å ta dyrka jord til andre formål enn å faktisk produsere mat.
Regjeringa med viktig signal
Noen dager etter denne henvendelsen sendte landbruks- og matminister Sandra Borch, og kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram, et brev til alle kommuner og fylkeskommuner om at de må ta godt vare på matjorda i kommunenes arealplanlegging.
– Det er et viktig signal til kommunene om at matjorda må bli prioritert. Men for at kommunene skal vektlegge jordvern framfor andre prosjekter, må det kraftigere tiltak til. Jeg frykter at det på kommunalt nivå fortsatt vil oppleves forlokkende å prioritere prosjekter som kanskje kan virke mer innbringende på kort sikt, men som vil gå på bekostning av dyrka og dyrkbar jord. Vi har ikke noe matjord å omdisponere, sier Slapgård.
Ber om å løfte ansvaret til statsforvalteren
Utbygging av nye firefeltsveier og en tredje rullebane på Gardemoen er bare noen aktuelle eksempler som vil gå på bekostning av selve grunnlaget for framtidig matberedskap og selvforsyning. Tall fra NIBIO viser at 1,2 millioner dekar dyrka og dyrkbar jord er blitt bygd ned siden andre verdenskrig. Et av tiltakene som Bondelaget mener vil styrke jordvernet er å løfte ansvaret fra kommunalt nivå til statsforvalteren.
– Bare 3 prosent av det norske landarealet er dyrka jord, og bare 1 prosent er av så god kvalitet at det kan dyrkes korn der. Ettersom vi erfarer at mange kommuner ikke legger tilstrekkelig vekt på jordvernet må disse beslutningene løftes til statsforvalteren, mener Slapgård og legger avslutningsvis til:
– Vi i Bondelaget bidrar gjerne i dette arbeidet, slik at regjeringas offensive jordvernmål ikke bare forblir nedfelt i Hurdalsplattformen, men også blir til konkrete tiltak. Vi har allerede spilt inn en rekke tiltak i denne forbindelse, herunder forslag til en lovbestemmelse som skal beskytte jordbruksareal mot nedbygging.
