Fakta om matjord i Norge:
- I 2023 hadde Norge nesten 10 millioner dekar dyrka mark
- Det utgjør 3,5 prosent av arealet
- Bare én prosent av landarealet vårt er av så god kvalitet at det kan dyrkes korn der.

I 2023 hadde Norge nesten 10 millioner dekar dyrka mark. Dette utgjør bare 3,5 prosent av det norske landarealet. Til sammenligning består hele 66 prosent av Danmark av dyrka mark. Bare én prosent av landarealet vårt er av så god kvalitet at det kan dyrkes korn der.

Den aller beste norske matjorda finner vi i dag i tilknytning til noen av de største byene våre. I og med at dette er vekstområder er også presset stort i disse områdene på å omdisponere matjorda til andre formål som veier og annen infrastruktur, næringsbygg og boliger.

Mye av matjorda bygges også ned. Bare i 2022 ble 3500 dekar dyrka jord omdisponert til andre formål enn matproduksjon. I tillegg ble også 4250 dekar dyrkbar jord omdisponert. Stortinget har satt mål om at den årlige omdisponeringen  av dyrka jord skal ned til 2000 dekar i året innen 2030. 

Morgendagens utfordringer

I Totalberedskapskommisjonens rapport (NOU 2023:17) og Riksrevisjonens dokument 3:4 (2023-2024) understrekes det stadig økende behovet for å sikre Norges matproduksjonsnivå og selvforsyningsgrad, som en kritisk del av beredskapsarbeidet. Totalberedskapskommisjonen anbefaler «å videreføre en restriktiv jordvernpraksis for å sikre nødvendige arealer til matproduksjon, inkludert å vurdere virkemiddelbruk». I Riksrevisjonens dokument tydeliggjøres det også at matjorda i Norge ikke forvaltes på en bærekraftig måte i dag.

Jordbruksarealene er en svært begrenset ikke-fornybar ressurs i Norge. Jordvern handler om å bevare jorda og jordsmonnet for de verdiene det har for natur og samfunn, for å dyrke mat, opprettholde naturmangfold, dempe flom, binde karbon i jorda, for å skape verdier, arbeidsplasser og gode lokalsamfunn i et mer bærekraftig perspektiv.

Norges Bondelag mener at matjorda må få et sterkere juridisk vern. Ved å ta vare på norsk jord tar vi vare på landets evne til å produsere mat til egen befolkning og framtidige generasjoner nordmenn og kvinner. Jordvern må være overordnet i all samfunnsplanlegging og all framtidig arealforvaltning.

Norges Bondelag mener:

  • All dyrka og dyrkbar jord skal ha et sterkere juridisk vern enn i dag. Dispensasjon for vern av matjord skal kun innvilges for nasjonalt viktige samfunnsinteresser, og kun når det ikke finnes alternativt areal

  • Eventuelle dispensasjoner skal ha krav om høy utnyttelse av arealene

  • Det nasjonale jordvernmålet må nås innen 2026. I tillegg må det innføres et tilsvarende mål for maksimal omdisponering av dyrkbar jord. Det må også innføres en nullvisjon for omdisponering av all matjord til bolig- og næringsformål

  • Landbrukets egen nedbygging av matjord må reduseres

Dette er noen av målene Norges Bondelag jobber mot innenfor jordvern. Les Bondelagets jordvernstrategi for mer utfyllende informasjon. I tillegg til det som direkte omhandles i den nasjonale jordvernstrategien mener også Norges Bondelag at det bør være et sterkere fokus på jordvern innenfor disse områdene:

  • Sambruk på jordbruksarealer
    • Norges Bondelag mener: Sambruk som svekker produksjonsevnen må ikke skje på innmark. Sambruk i utmark må vurderes enkeltvis og opp mot samlet naturinngrep.
  • Jordvern i utmark
    • Norges Bondelag mener: Det bør være et stort fokus på effektiv arealbruk i utmark for å verne om de beste beiteområdene og den mest produktive skogen. Kommuner bør legge inn avsatte og prioriterte beiteområder i sin kommuneplan.
  • Bedre sikringstiltak i landbruket
    • Norges Bondelag mener: NVE må bevilges mer midler til forebygging. Og en del av disse midlene må øremerkes til sikringstiltak av landbruket areal og infrastruktur. Det må arbeidets på tvers av alle sektorer for å forenkle og forbedre regelverket for sikringstiltak i landbruket.