– Vi kan ikke legge produksjonsgrunnlaget vårt under asfalt
For å verne om verdifull matjord mener Norges Bondelag vi må heve terskelen for å bygge nye firefeltsveier, samt at nye firefeltsveier får velge mellom makshastighetene 90 eller 110 km/t.
I disse dager jobber samferdselsminister Jon-Ivar Nygård med revisjon av veinormalene i landet. Norges Bondelag er opptatt av å sikre selvforsyningen ved å verne om norske naturressurser og matjord. I den forbindelse har Norges Bondelag, sammen med NAF og Naturvernforbundet, kommet med innspill til samferdselsministeren. Organisasjonene ber om at terskelen for å bygge ut firefeltsveier heves, og at dagens standardhastighet på 110 km/t suppleres med mulighet for å velge 90 km/t på nye firefeltsveier.
– Matjord er en svært begrenset ikke-fornybar ressurs. Ved å ta vare på norsk matjord tar vi vare på landets matberedskap, selvforsyning og evne til å produsere mat til framtidige generasjoner, sier Audhild Slapgård, styremedlem i Norges Bondelag.
Hun er bekymret for nedbygging av verdifull matjord og forklarer at det er dette som er bakgrunnen for innspillet.
– Store firefeltsveier med fartsgrense 110 kilometer i timen krever veldig store arealinngrep som kommer på bekostning av våre næringsarealer – matjord og skog. Reduseres fartsgrensa til 90 kilometer i timen, vil kravet til veibredde og svingradius gå ned og man vil få en noe større fleksibilitet til å velge mer gunstige traséløsninger.
Samarbeider for framtida
At Bondelaget og Naturvernforbundet har sterke uenigheter, eksempelvis omkring rovdyrpolitikken, er ikke noe problem for Slapgård i denne saken.
– Vi og Naturvernforbundet har et felles mål i denne saken – å ivareta matjord og naturverdier. Det dyrkbare arealet her i landet har gått ned over lang tid. Mens matjorda blir bygd ned jevnt og trutt, skal vi sikre god og trygg mat til befolkningen og våre etterkommere. Da er det helt naturlig og viktig for oss å samarbeide for å verne om disse verdifulle arealene.
Norge har lite jordbruksareal sammenlignet med mange andre land. Bare 3 prosent av det norske landarealet er dyrka mark, og bare 1 prosent er av så god kvalitet at det kan dyrkes korn der. Til sammenligning består hele 66 prosent av Danmark av dyrka mark.
– Vi som samfunn må ta noen konkrete valg, ett av de er om vi også i framtida skal kunne produsere mat til egen befolkning. Skal vi det kan ikke produksjonsgrunnlaget vårt legges under asfalt, avslutter Slapgård.
