Inger Synøve Johnsen fra Vestfold var først ute på talerstolen da generaldebatten startet onsdag formiddag. Hun tok til orde for at vi alle må fremme den svært varierte matproduksjonen vi finner i rundt om i landet vårt. - Vi må stå sammen, jobbe for at bondelaget skal favne alle. Vi må være rause med hverandre og ikke misunnelige på hverandre. Skal vi få til dette må alle bli hørt, sa Johnsen.  

  • Se bildeserie fra Bondetinget nederst i saken!

Bondehelse og velferdsordninger 

Bondens helse, og velferdsordninger var det flere som tok opp som tema på årsmøtets talerstol. Det er et faktum at bondens helse, og dyrenes velferd henger sammen. Derfor må velferdsordningene styrkes.  

Ståle Hustoft, leder i Rogaland Bondelag oppfordret til å snakke sammen. Det kan til tider være tungt å stå alene i en krevende jobb. Bondens velferd og helse må prioriteres.  

Torstein Næss fra Inderøy i Trøndelag delte sine tanker knyttet til bondehelse. – Stor kostnadsvekst og investeringer som henger etter påvirker oss. Mange ønsker være gårdbrukere, og det er en givende jobb. Problemet mitt er å få nok tid sammen med ektefelle og barna mine, og å følge dem tett gjennom oppveksten, sa Hustoft. Han takket videre for den jobben som er startet. Jordbruksoppgjørene har de siste årene hatt en spesiell satsning på velferdsordninger, vi er ikke ferdige og har en vei å gå.  

Etterspurte regjeringens opptrappingsplan 

Regjeringen og Stortinget har varslet at det skal komme en opptrappingsplan for bondens inntekt, og nytt tallgrunnlag for å kunne beregne og måle bondens inntekt på nivå. Denne planen skulle vært levert i 2022, men vi venter fortsatt på den.  

Trude Flatland fra Telemark Bondelag påpekte viktigheten av politisk vilje. – Det er helt avgjørende dersom vi faktisk skal få på plass en opptrappingsplan. Ved et eventuelt regjeringsskifte vil en slik vedtatt plan være bortkastet arbeid, sa hun. Les mer om hennes innlegg på bondelaget.no/telemark.

Jørund Kvaale Hansen fra Bygland i Agder er utålmodig for å komme videre med opptrapping av inntektene i landbruket. - Vi kan ikke stå i jordbruksoppgjøret neste vår og ikke ane hvor stort inntektsgapet er, og hva vi mener bonden tjener. Bondelaget har enorm definisjonsmakt, sa Kvaale Hansen, og etterlyste Bondelagets egen opptrappingsplan og hva vi mener bonden tjener. 

– Viktig at vi forankrer det høringssvaret vi har i organisasjonen – der står det tydelig hvordan Bondelaget vil måle og trappe opp inntektene, sa Elisabeth Gjems, fylkesleder i Innlandet Bondelag. Hun poengterte også viktigheten av å stå sammen som næring. – Forhandlingsinstituttet er verdifullt, og de siste årene har vist at det er fleksibelt og nyttig når det fins politisk vilje. Og vi kommer lengst med å skape politisk vilje når vi som næring står sammen. Det er ikke fra sidelinja vi skaper resultatene, det er ved å stå midt i debatten, gjøre jobben og ta ansvaret. Slik skal vi få på plass opptrappingsplanen, og sørge for at den oppfylles. Vi skal produsere 50 % av maten, på en bærekraftig måte. Vi skal stå på vårt, fortelle om gode standarder på dyrevelferd, klima og ikke minst hva som skaper en god hverdag for bonden. Les mer om innlegget fra Elisabeth Gjems på bondelaget.no/innlandet.

– Lytt til Nortura og Norsk Fjørfelag - de vil ha markedsreguleringsverktøy. Nå når inntektene skal opp, må vi ha gode verktøy for å regulere markedet, sa Anna Håland Berget fra Møre og Romsdal. 

Unge inn i næringa 

Tirill Søgård Trætli fra Norges Bygdeungdomslag tok til orde for å sikre mer rekruttering inn til landbruket. Det stilles strengere krav fra dagens bønder, og de er mer opptatt av å også ha et godt liv utenfor arbeidsplassen sin.  – Skal vi få flere unge inn i næringa må vi spesielt bedre velferdsordningene, sa Trætli fra årsmøtets talerstol.  

Jon Johansen fra Nordland tok også til orde for at dersom vi skal få flere unge inn i næringa så må økonomien i landbruket styrkes betraktelig. – Vi må bygge et landbruk slik at flere kan leve av å produsere mat til Norges befolkning, sa han.  

– Vi må slutte å sutre, og heller framstille næringa vår på en positiv måte slik at vi sikrer rekrutteringa. Jeg kjenner selv følelsen av en tom driftskonto og stort arbeidspress, men velger å fokusere på det positive, sa Camilla Strøm Johansen fra Nærøy Bondelag i Trøndelag.  

Klima og kostholdsråd engasjerte salen

Det kommer nye nordiske kostholdsråd. De nye rådene har skapt mye diskusjon, der kjøttkutt kommer som et av de viktigste grepene for å kutte klimagasser.  

Audhild Slapgård fra styret i Norges Bondelag tok opp dette temaet. – Vi har snodige debatter med rare utfall. Vi kan ikke lande på at det er mer klimafiendtlig å la dyra beite og omdanne gras til menneskemat, enn å importere maten vi trenger fra andre land, sa Slapgård. – Vi kan nå få kostholdsråd som sier at vi skal spise mindre av det landet kan produsere mer av. Vi er en bondestand som lever av å produsere mat i et land som i stor grad består av myr i motbakke. Det må vi ha med oss i tankene, sa Slapgård.