Fagseminar om størrelsen på gårdsbruk, klima og god samhandling

Fagseminar om størrelsen på gårdsbruk, klima og god samhandling er et samarbeid mellom Landbruk Nordvest, NORSØK på Tingvoll og begge faglaga.

Tid og sted: Kulturstuå på Batnfjordsøra lørdag 3. september kl 13.00 – 14.30.

Gratis deltakelse.Ingen påmelding og fri adgang fra messeområdet

Program for Dyregod-dagane 2.-4. september - klikk her

Program:

Hvor stort er stort nok? v/Bjørn Egil Flø, forsker i NIBIO: Landbrukspolitikken handler om mer enn å maksimere produksjonen. Det handler om kva slags bygdesamfunn vi ønsker oss, og om hvilke land vi ønsker å bygge. Med bakgrunn i studier fra den amerikanske landsbygda, drar bygdeforsker og sosiolog Bjørn Egil Flø paralleller til norske forhold.

Kua – en klimaversting? v/Sissel Hansen, forsker ved NORSØK på Tingvoll: Kua som klimaversting er en etablert sannhet. I følge nasjonal rapportering for Norge (2013) står metangass fra drøvtyggernes fordøyelse for hele 5,8 prosent av Norges totale klimagassutslipp. Er det så enkelt? Klimaforsker Sissel Hansen har sett nærmere på saken.

God samhandling = gode resultater v/Rune Sjåholm, daglig leder i Landbruk Nordvest: Et mer slagkraftig landbruk - hvordan får vi det til? Hva kjennetegner et vinnerlag? Rune Sjåholm har lang erfaringsbakgrunn fra idretten og har klare tanker om hva som skal til.

HER ER INTERVJU MED DE TRE FOREDRAGSHOLDERNE:

Bjørn Egil Flø:

Da Bjørn Egil Flø fikk prisen for årets tidsskriftsartikkel i 2014 skrev juryen følgende i sin begrunnelse; «Artikkelen er et eksempel på det juryen vil karakterisere som skrivekunst og skiller seg klart ut blant de nominerte artiklene». Han er kjent for sin aktive formidling av kloke og innsiktsfulle analyser av bygdenes sosiale liv. 

Hva er din bakgrunn?

Jeg har gått en kronglete veg fra melkebruket hjemme på Flø til å ende opp med en doktorgrad i bygdesosiologi. På vegen har jeg blant anna vært pølsemaker, betongarbeider og skipselektriker før jeg startet på ingeniørstudie og ved ei slumpelykke oppdaget sosiologistudiet på NTNU i Trondheim. Fra 1998 til 2015 har jeg vært forsker på Bygdeforskning, men i fjor søkte jeg meg over til det nyfusjonerte storinstituttet NIBIO.

Hvorfor valgte du bygdesosiologi og landbruksforskning?

Heile mitt liv har jeg hatt dyp respekt for folk som har bodd og arbeidet i bygdene. Jeg har sett vanlige bygdefolks iherdige innsats for å bygge opp suksessrike bedrifter rundt i heile landet og jeg har sett bønder og fiskere sitt livslange strev for å sikre mat og velferd til befolkninga. Alt jeg har sett har lært meg at landet trenger bygdene.

Hvilke ambisjoner har du for norsk landbruk?

Jeg vil bygge et landbruk som er sterkt nok til å tåle utfordringene framtida fører med seg. Et landbruk som tåler bråe skift i energitilgang, klima og politikk. Jeg vil bygge et landbruk som er fleksibelt, sjølforsynt og solid; jeg vil bygge et landbruk som er det oss forskere kaller «resilient», altså et landbruk som har livskraft nok i seg til å vokse og trives uansett hva det blir utsatt for.

Og hva er ditt bidrag?

Mitt bidrag er todelt. For det første handler det om å kritisere de kjepphøge selvutnevnte ekspertene av noen markedsliberalister som tviholder på en seilingsled som er stukket ut på et kart som ikke stemmer med farvatnet. Og for det andre handler det om å arbeide sammen med alle som i dag driv og staker opp farvatnet og viser hvor leia bør gå. For sannheten er langt mer kronglete enn utopien.

Sissel Hansen

Sissel Hansen var en de første som fikk tildelt prisen «Årets meitemark» - en hederspris som deles ut til personer som fremmer meitemarkens trivsel. De siste årene har hun vært pådriver for banebrytende klimaforskning på lystgassautslipp i landbruket, og er derfor en svært viktig kunnskapsleverandør til hele landbruksnæringen – helt opp til departement og statsråd. Sissel er en kunnskapsrik og grundig lagspiller som samordner og tenker nytt, samtidig som hun faglig står trygt i den gode agronomien.  

Hva er din bakgrunn?

Jeg har jobbet med landbruk og miljø siden jeg gikk ut fra Norges Landbrukshøgskole i 1981. Først gikk turen til et forskningsinstitutt for økologisk landbruk i Sveits for å lære om metodene der. Deretter startet jeg som ringleder i Forsøksringen for økologisk jordbruk i Midt-Norge. Vi fant snart ut at det trengtes mer kunnskap enn en forsøksring kunne skaffe fram, og startet derfor Norsk senter for økologisk landbruk på Tingvoll - hvor jeg jobber nå.

Hvorfor valgte du landbruket?

Fra jeg var lita jente har jeg vært opptatt av det som spirer og gror, og var 7-8 år da jeg lagde min første lille hage. Et velfungerende landbruk er et viktig bidrag til et godt samfunn, og jeg har stor respekt for gårdbrukerne.

Hvilke ambisjoner har du på vegne av norsk landbruk?

Min ambisjon er et bærekraftig landbruk basert på norske ressurser hvor de som produserer maten behandles med den respekt de fortjener. Landbruket må også kunne skaffe mat i en krisesituasjon. Verden står ovenfor store utfordringer med blant annet global oppvarming og store flyktningestrømmer. Samtidig må det være lagt til rette for miljøvennlig og dyrevennlig produksjon av mangfoldig kvalitetsmat med minst mulig bruk av antibiotika, plantevernmidler og kunstgjødsel. En gjensidig respekt, og et samarbeid mellom økologisk og konvensjonelt landbruk er viktig for å få til dette.

Og hva er ditt bidrag?

Jeg er en forsker med tett samarbeid med ulike aktører innafor næringa og prøver via ulike prosjekt å bidra til en slik visjon.

Rune Sjåholm:

For sin formidable innsats for idretten i Møre og Romsdal fikk Rune Sjåholm idrettens innsatspokal i april i år. Han blir karakterisert som kunnskapsrik, engasjert, politisk opptatt, læringsvillig, målrettet og medmenneskelig. Rune har nå fått lederstilling landbruket og har klare tanker om hvordan landbruket kan forenes til et slagkraftig vinnerlag.

Hva er din bakgrunn?

Tidligere har jeg vært rådgiver i Tine i 16 år, og jeg var organisasjonssjef i Møre og Romsdal Idrettskrets i perioden 2002 til 2015. Jeg er utdannet agrotekniker og statsviter.

Hvorfor valgte du landbruket?

Jeg ble kontaktet i forbindelse med utlysning av lederstillingen i Landbruk Nordvest. Jeg ville jobbe med de store spørsmålene. Hva er «det grønne skiftet» uten landbruket?

Hvilke ambisjoner har du på vegne av norsk landbruk?

Norge står midt i «det grønne skiftet», og her er landbruket helt sentralt. I næringssammenheng på fylkesnivå er landbruket i dag en parentes. Det må vi gjøre noe med. Vi må bli ei frontnæring.

Og hva er ditt bidrag?

Jeg er en «godfotperson». Vi må gjøre hverandre gode. Vi må skape samordna rådgiving og forene kreftene innen næringa.