Generasjonsskifte på gården

  • Tips en venn om denne siden

Av Guro Bjørnstad,

I høytidene, når yngre generasjoner er hjemme på ferie, blir ofte generasjonsskiftet på gården et diskusjonstema. Vi har samlet nyttig informasjon om odel og overtakelse.

Her er tre scenarier ved gårdsoverdragelse, som kan være til hjelp i diskusjonene:

1. Barna utsetter avgjørelsen

En av de vanligste utfordringene når den eldre generasjon (A) ønsker å gi fra seg ansvaret for gården, er at barna (B) heller vil utsette overtakelsen så lenge som mulig, for å se om et av deres egne barn (C = As barnebarn) har interesse av å overta. Samtidig er (B) ikke villig til å si fra seg odelsretten fordi de ønsker å bevare gården i familien. I disse tilfellene kan (A) fremtvinge et standpunkt ved å tilby (B) å kjøpe eiendommen på nærmere bestemte vilkår. (A) må gi (B) en frist på 2 – 6 måneder for å bestemme seg. Tilbudet skal være reelt og prisen kan ikke overstige det en ekstern kjøper er villig til å betale. Fremgangsmåten er nærmere beskrevet i odelsloven §§ 20 – 20c. Etter et slikt tilbud må (B) bestemme seg for om han eller hun vil kjøpe gården. Dersom (B) svarer nei eller ikke greier å bestemme seg innen fristen, kan (A) selge gården ut av familien innen to år, uten hinder av odelsretten. For at adgangen til salg ut av familien skal bli effektiv, må alle de odelsberettigede få tilbudet, både egne barn og andre med odelsrett. Vil flere kjøpe, har den best odelsberettigede fortrinn. Er man i tvil om hva tilbudet skal inneholde, anbefales bruk av advokat. Tilbud som strider mot retningslinjene i loven hindrer nemlig ikke løsningsadgang.

2. Den som skal ta over gården, angrer

Et annet typetilfelle er at (A) har blitt enig med ett av barna (B1) om at dette barnet skal overta gården. Ofte har man forberedt generasjonsskiftet i flere år, ved gradvis overføring av driftsmidler og innfasing i driften. Det siste trinnet er gjerne overføring av eiendommen. På dette stadiet hender det at (B1) har kommet til at kjøpesummen er for høy, og at han eller hun ikke vil overta med mindre overdragelsen skjer vederlagsfritt eller at prisen i alle fall reduseres betydelig. Også i slike situasjoner kan (A) fremsette tilbud som nevnt i forrige avsnitt. Eventuelle investeringer som (B1) har gjort i selve eiendommen, for eksempel økt melkekvote, bolighus eller ny driftsbygning, må da kompenseres etter teknisk verdi. Eksempelet viser for øvrig med all tydelighet hvor viktig det er å ha klare skriftlige avtaler før man går inn i generasjonsskifter.

3. Foreldregenerasjonen vil ikke selge

Et tredje typetilfelle er at (A) slett ikke ønsker å overføre gården til neste generasjon, kanskje til tross for at pensjonsalderen er oppnådd og driften innstilt. (B)s problem er at han eller hun trenger en avklaring for å vite hvordan de skal innrette livet sitt, særlig med hensyn til valg av arbeids- og bosted. Her er svaret at (B) ikke kan kreve å overta gården fra (A) så lenge (A) har odelsrett til gården. Dersom den odelsberettigde ektefellen (A1) er død og det er den odelsløse ektefellen (A2) som sitter med gården, er hovedregelen at (B) kan kreve å overta først når den odelsløse forelderen får alderspensjon (eller full uførepensjon).

Mer om odelsrett,

Bondelagets Servicekontor har utarbeidet en standardavtale for frafall av odelsløsningsrett. Brukerne av denne må være oppmerksom på at det kan være behov for korreksjoner og tilpasninger i det enkelte tilfelle. Avtalen er gratis for medlemmer og bestilles i ved å sende epost til ekspedisjonen@bondelaget.no

Flere temaer knyttet til odel og overdragelse av eiendom

Odel og åsete

Overdragelse av eiendom

Denne samlingen av artikler omhandler diverse juridiske problemstillinger du som bonde og grunneier ofte kommer borti. Artiklene er skrevet av Bondelagets advokater og jurister og står på trykk i Bondebladet hver uke, i spalten Jus i landbruket. Her finner du flere artikler om andre temaer.

 

Lars Petter Bartnes på representantskapsmøte

Til kamp mot «billigmat-modellen»

Med bondelagsleder Lars Petter Bartnes i spissen varsler et samlet representantskap kamp mot regjeringens «billigmat-modell» for landbruket.

Bondelagsleder Bartnes mener Helgesens vedtak om å stoppe lisensjakta på ulv er politisk og ikke juridisk begrunnet.

Ulveforliket må gjennomføres

Vedtaket som stanset lisensjakt er ikke rettslig holdbart, men et rent politisk vedtak. Det skriver Bondelaget i et brev til statsminister Solberg, og krever at ulveforliket gjennomføres.

Byggåker i skodda i Beitstad, Steinkjer.

Velkommen til Kornkonferansen

Det blir debatt om den nye jordbruksmeldinga på Kornkonferansen, og næringspolitikere fra alle partier vil belyse hvor Stortinget står. Det blir også flere innlegg om hvordan kornbonden kan redusere sitt klimaavtrykk.

Et par tusen møtte frem foran Stortinget for å markere sitt synspunkt på at den planlagte ulvefellingen ble stoppet før jul.

Viste ingen tegn til forsoning

Beitenæringa er uten tillit til ulveforvaltningen etter at ulvejakta ble stoppa. Stormarkeringen foran Stortinget i dag synliggjorde den massive motstanden.

Dette skjer i Norges Bondelag

Mandag
06
Februar

AU-møte

Tirsdag
07
Februar

Styremøte

Tirsdag
28
Februar

Fylkesårsmøte Finnmark Bondelag

Lakselv

Våre samarbeidspartnere