Overdraglese av gårdsbruk - etteroppgjør
Spørsmål: Vi er et ektepar som ønsker å overdra gården til vår eldste datter. Gården ligger i et område som kan bli berørt av boligutbygging, og vi ønsker at våre to yngre barn også skal få en eventuell gevinst ved salg av tomteområde i fremtiden. Finnes det en mulighet for å sikre de barna som ikke overtar eiendommen i kjøpsavtalen med vår eldste datter, og hvordan vil dette slå ut skatte- og avgiftsmessig for barna våre?
Svar: I avtalen mellom dere og deres datter kan det tas inn en klausul hvor søsknene får rett til en del av vederlaget i en periode etter at datteren har overtatt gården. Det følger av odelsloven § 57 at søsken har krav på et slikt etteroppgjør uavhengig av om dette fremgår av kjøpsavtalen eller ikke, i inntil 10 år etter overdragelsen. For å gardere seg mot tvil omkring dette spørsmålet, er det likevel best å regulere slikt etteroppgjør direkte i avtalen. Det er også adgang til å avtale etteroppgjør for lenger tid enn 10 år.
Ved et eventuelt salg av et tomteområde vil eier av gården bli skattepliktig for sin andel av gevinsten. Marginalskatten vil bli beregnet med opp til 51 % dersom eier har drevet jorda. Er eiendommen bortforpaktet vil skatten bli beregnet med 28 %. For søsknene som ikke er eiere vil gevinsten anses som arv fra foreldrene. For søsknene vil det bli beregnet arveavgift med 6 % av det som overstiger fribeløpet (kr 470 000 fra hver av foreldrene) inntil kr 800 000 (fra hver av foreldrene), og deretter 10 %.
Det fremgår av forarbeidene at gevinsten skal fordeles mellom søsknene på en måte som etter forholdene anses rimelig. Det innebærer at gårdens eier, som investerer og tar risiko i forbindelse med utbyggingen, kan sitte igjen med en større andel enn sine søsken. I tillegg er det antatt i underrettspraksis at det skal foretas en nettofordeling. I praksis vil dette si at etter at skatt og arveavgift er betalt, skal beløpet fordeles likt mellom søsknene.
Marianne E. Imerslund
advokatfullmektig
24.10.2012
