Landbruket er på valg
13 september er landbrukets framtid på valg. Styremedlemmene i Trøndelag Bondelag har lest gjennom programmene til alle de politiske partiene og hva de sier om landbruket. Og det mangler ikke på gode ord og tanker om norsk matproduksjon.
Kristelig Folkeparti: «Det å være bonde og produsere mat er et av de viktigste yrkene vi har.»
Arbeiderpartiet: «Jordbruket er bærebjelken for bosetting og arbeidsplasser i hele landet.»
Høyre: «Jordbruket er viktig for matproduksjon, bosetting og ivaretakelse av kulturlandskapet.»
Jeg garanterer dere at alle de andre partiene som ikke ble listet opp ovenfor også har lignende positive formuleringene om norsk landbruk.
Trøndelag Bondelag synes det er utrolig bra at vi i Norge har politikere og en befolkning som støtter opp om den norske bonden.
Men i likhet med noen andre arbeidsgrupper her i landet, er det heller ikke for bøndene nok med fine ord og applaus.
For de som nå driver med grasslåtten mellom regnbygene. For de som fortvilet går i fjellet og leter etter sauekadaver og for de som lurer på om de skal satse mange millioner på en framtid som bonde, trengs det ikke flere fagre ord, men en forutsigbar og langsiktig landbrukspolitikk.
Men en forutsigbar og langsiktig landbrukspolitikk trengs ikke bare for bøndenes skyld. Den angår oss alle og vi ser resultatene av den rundt oss hver dag. Landbruket gir oss åpent kulturlandskap, spredt bosetting, aktive lokalsamfunn, tjenesteytende næringer, foredlingsindustri, leverandørbedrifter og ikke minst trygg og god mat. Mat fra det landbruket som bruker minst antibiotika til produksjonsdyr i hele Europa (ESVAK 2020). Korn, frukt og grønnsaker fra jordbruket i et av de landene som bruker minst sprøytemidler i verden (FAO og Eurostat). Aktiviteten i landbruket har formet hvordan Norge ser ut og hvilket land Norge er å leve og bo i.
Det skjer endringer. I Trøndelag er 41% av gårdsbrukene avviklet siden år 2000 og 65 % av alle melkefjøs har stengt dørene i samme periode. Legger vi til at to gårdsbruk legges ned hver dag i Norge, at 13 prosent av dyrkajorda allerede er ute av drift og at utmarka gror igjen, viser dette at vi har en utvikling i landbruket som ikke kan fortsette. Hadde det vært god lønnsomhet i å drive med matproduksjon hadde dette selvfølgelig ikke skjedd. Nå trengs det et forpliktende opptappingsvedtak. Vi kan ikke sitte her i 2040 og se at nye 40 % av gårdsbrukene i Trøndelag er avviklet. Det vil vi alle tape på, og samfunnet vil se annerledes ut.
Skal landbruket levere, investere, rekruttere og fornye må inntektsmuligheten i næringa økes betydelig. Inntekt er det viktigste virkemidlet for å nå målene i landbrukspolitikken.
En betydelig høyere inntekt til bonden er nødvendig for at hen skal greie gjøre nødvendige investeringer i driftsapparatet. En betydelig høyere inntekt er nødvendig skal landbruket greie å rekruttere nye bønder og fortsatt sikre matproduksjon over hele landet. En betydelig høyere inntekt er nødvendig skal landbruket oppfylle sine klimaforpliktelser. Og skal vi opprettholde verdiskapingen i næringsmiddelindustrien og landbrukssektoren for øvrig trengs det bønder som har trygghet for en inntekt og arbeidsforhold som kan sammenlignes med samfunnet for øvrig.
Derfor har Norges Bondelaget og 36 andre landbruksorganisasjoner og – bedrifter nå samlet seg bak #landbruksløftet. Der ber vi politikerne i neste stortingsperiode om å forplikte seg til følgende: «Inntektene i jordbruket skal opp på samme nivå som gjennomsnittet for andre grupper i samfunnet. Gjennom jordbruksoppgjørene må jordbruket sikres en årlig kronemessig utvikling som ligger betydelig høyere enn lønnsutviklingen ellers i samfunnet for å komme opp på samme inntektsnivå.»
Hvem vil forplikte seg til dette? For landbruket er det dette stortingsvalget den 13 september handler om.
Godt valg!
Kronikken er blitt publisert i:
