Hva er jordbruksoppgjøret?

Hvert år er det forhandlinger mellom staten og landbruket, i det som kalles jordbruksoppgjøret. Her forhandles det om bondens økonomiske muligheter for det kommende året, og hvordan overføringene til norsk landbruk skal fordeles. Partene forhandler om hvilke virkemidler som skal brukes for å nå de gjeldende landbrukspolitiske målene, budsjettstøtte og målpriser på enkelte produkter. Dette er ikke bare relevant for næringa selv, men også for landets beredskap og befolkningens tilgang til trygg mat. Landbruket er den eneste næringa med selvstendig næringsdrivende her til lands som har forhandlingsrett med staten. 

Hvem er partene i jordbruksforhandlingene?

Partene i jordbruksforhandlingene er jordbruket selv, representert ved Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og Staten. Det er regjeringa som oppnevner og er oppdragsgiver for Statens representanter.

Faglagene samkjører seg med et felles krav som leveres til Staten. Deretter legger Staten fram sitt tilbud. Om en av fagorganisasjonene velger å bryte forhandlingene er det mulig å fortsette forhandlingene med den andre. Om en kommer fram til en avtale, kalles det en jordbruksavtale. Denne avtalen går så videre til Stortinget for godkjenning. Det kan også skje at partene ikke kommer til enighet, og at det blir et brudd i forhandlingene. Da kan Staten sende sitt tilbud til behandling på Stortinget uten jordbrukets signatur.

Hvordan foregår jordbruksforhandlingene?

Statens tilbud tar utgangpunkt i jordbrukets krav og fungerer som en invitasjon til forhandlinger mellom partene. Denne invitasjonen kan avslås eller godtas. Om den avslås, for eksempel om det vurderes at tilbudet ikke gir grunnlag for forhandlinger, går Statens tilbud til Stortinget, som en «teknisk jordbruksavtale». Da kan Stortinget vedta «avtalen» uten forhandlinger og jordbrukets signatur. Hvis invitasjonen godtas starter forhandlingene.

Forhandlingene består av to faser. Første fase er prosedyren, hvor partene går gjennom dokumentene og spør og forklarer for hverandre i detalj. Denne fasen er en stor og grundig gjennomgang som gjerne går over flere dager. Deretter begynner selve forhandlingene om hva som skal bli den endelige jordbruksavtalen.

Hva ligger i jordbruksavtalens ramme?

I jordbruksavtalens ramme legges det til grunn at kostnadsveksten skal dekkes, og at det skal være muligheter for inntektsutvikling som i andre grupper, og inntektene skal opp på nivå med andre, siden inntektene i landbruket ligger langt lavere enn andre grupper. 

Hvordan finansieres en jordbruksavtale?

Når partene er blitt enige om den økonomiske rammen for oppgjøret må de finne ut hvordan pengene skal tilføres jordbruksnæringa. Dette kalles finansiering av rammen. Dette skjer gjennom økte målpriser og budsjettoverføringer i form av tilskudd. Tilskuddene utgjør omtrent 25 prosent av inntektene i jordbruket totalt, men varierer mye mellom produksjoner, samt etter geografi og størrelse på gården/produksjonen. Noen år har en også økt jordbruksfradraget, som er et skattefradrag. Ved økte inntekter kan da fradraget bli større.

Hva er målpris?

I Norge er det målpriser for flere sentrale jordbruksvarer: Noen kornslag, melk, poteter, epler og et utvalg andre grønnsaker. Målprisen er en teoretisk makspris som fastsettes i jordbruksavtalen. Den faktiske prisen i markedet blir kalt noteringspris. Målprisen er vareprisen som jordbruket reelt sett skal kunne oppnå, og har virkning fra 1. juli. Markedsforhold, importvernet og de tilgjengelige markedsreguleringsmulighetene legger grunnlag for målprisvurderingene. De bondeeide samvirkene har rollen som markedsregulator, som har ansvar for å sikre at bøndene får tatt ut den målprisen som er fastsatt i jordbruksavtalen. Kjøtt og egg er blant varegruppene det ikke er målpriser for, og det er nå målpriser for under halvparten av markedsinntektene i jordbruket.

Hva gjør budsjettnemnda for jordbruket?

Budsjettnemnda for jordbruket er et utvalg med medlemmer fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Landbruks- og matdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, samt nøytrale representanter fra Statistisk sentralbyrå. Sammen med nøytrale NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) utarbeider de tallgrunnlaget for jordbruksforhandlingene. Totalkalkylen viste tidligere inntektsutviklingen for hele  jordbruket, men viser fra 2024 inntektsnivået. Referansebrukene sier noe om inntektsnivå og forventet utvikling for produksjoner og bruksstørrelser.

Et forent tallgrunnlag er viktig for at partene kan starte forhandlingene med samme utgangspunkt.I 2024 brukes det for første gang nytt tallgrunnlag som kan måle inntektsnivået, og ikke bare inntektsutviklingen. 

Les mer om Budsjettnemnda hos NIBIO.

Hva er referansebruk?

For å måle økonomisk utvikling i landbruket, sammenstilles regnskapene til flere faktiske gårdsbruk gruppert i ulike produksjoner. Det er 30 ulike referansebruk. Bak hvert referansebruk ligger regnskaptall fra faktiske gårder innenfor samme produksjon. Det er 11 referansebruk som representerer alle produksjonene, det vil si ett referansebruk for hver produksjon. De øvrige 19 skal fange opp variasjonene for distrikt og bruksstørrelse. Referansebrukene er en del av materialet til Budsjettnemnda for jordbruket.

Hva er Bondelagets studiearbeid?

I god tid før jordbruksoppgjøret innkaller alle lokallagene i Bondelaget til møter, hvor alle medlemmer kan komme med innspill til hva som bør prioriteres i jordbruksforhandlingene. Det blir også foretatt spørreundersøkelser. Diskusjonene og innsamlingen av innspillene fra medlemmene kalles for studiearbeid. I år var det mer enn 400 lokallag som ga sine innspill. Innspillene sendes videre til fylkeslagene, som igjen sammenfatter det og sender det inn til forhandlingsutvalget. I tillegg bringer de opp fylkets viktigste prioriteringer i Bondelagets representantskapsmøte.

Hva gjør representantskapet i Norges Bondelag?

Representantskapet i Norges Bondelag består av representanter for alle fylkeslagene, for samvirkene i landbruket, og av styret i Norges Bondelag. På representantskapsmøtet diskuteres viktige saker og innspill som har kommet fram i studiearbeidet, og man kommer til slutt frem til en felles resolusjon for Bondelaget.

Hva gjør en resolusjon fra representantskapet?

Bondelagets resolusjon er en demokratisk vedtatt sammenfatning av hva som skal prioriteres i jordbruksforhandlingene. Resolusjonen dannes av hele representantskapet i fellesskap og legger de viktigste føringene til forhandlingsutvalget om prioriteringene i jordbrukets krav. 

Hvordan blir jordbrukets krav til?

Etter at Bondelagets representantskap har vedtatt en resolusjon til forhandlingsutvalget, som igjen har utformet et krav, forhandles det mellom Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om et felles krav. Denne prosessen deles normalt i to faser. Først blir man enige om rammen, altså hvor mye man skal kreve totalt. Deretter går faglagene hvert til sitt for å utforme hvordan kravet skal innrettes og hvordan totalen skal fordeles. Så møtes faglaga igjen, med sine fullstendige kravdokumenter, og forhandler fram et felles kravdokument som skal legges fram for Staten.

Hvem er i forhandlingsutvalget i jordbruksforhandlingene?

Jordbrukets forhandlingsutvalg består av representanter fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oftest representert ved valgte leder og nestledere i begge organisasjoner. De har også med egne sakkyndige. Bondelagets leder er jordbrukets forhandlingsleder.

Statens forhandlingsutvalg oppnevnes av regjeringen. Staten bestemmer selv hvilke departementer som skal ha representanter i utvalget. Som oftest er det en representant fra Landbruks- og matdepartementet som bruker å lede forhandlingene. I tillegg bruker statens forhandlingsutvalg å ha representanter fra andre departement, som Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Hva menes med bondens likviditet?

Når det snakkes om økonomien i landbruket snakkes det ofte om bondens likviditet. Dette er et uttrykk for gårdens tilgang på midler til å betale for seg. Siden prisen på bondens produkter fastsettes i jordbruksforhandlingene, har ikke bonden samme mulighet som andre næringsdrivende til å innhente økte produksjonskostnader i markedet raskt. Når kostnadene stiger uforutsett blir det dermed problematisk for bondens likviditet og gårdens framtidige drift.

Hva er kanaliseringspolitikk?

For å nytte Norges jordbruksarealer maksimalt har det gjennom lang tid vært en arbeidsfordeling på mange områder, kalt kanaliseringspolitikk. Kort sagt skal arealer reserveres til å produsere det som er områdeavhengig. Korn er for eksempel kun mulig å produsere i visse deler av landet. For å øke selvforsyningen skal det dermed legges til rette for å benytte disse områdene til kornproduksjon.

Hva betyr tak og trappetrinn i tilskuddsordninger?

Det er forskjell på hvor mye tilskudd man får etter hvor mye areal og hvor stor produksjon man har. Trappetrinn handler om hvor store forskjeller tilskuddssatsene skal være på, og er en årlig diskusjon i jordbruksforhandlingene. Formålet er at det skal utjevne forskjellene mellom store og små bruk, og sikre mulighetene for å drive landbruk over hele landet.

Taket har samme formål. Dette kommer fra tankegangen om stordriftsfordeler, hvor de mindre gårdsbruka har behov for mer tilskudd. Dermed kan det settes et tak på maksimalt tilskudd, slik at de som ikke har mulighet til å drive så stort også får tilgang på nødvendig tilskudd. Alt dette kalles strukturvirkemidler. I 2014 skjedde det en endring til en mer liberal landbrukspolitikk med et ønske om å vri mer av produksjonen mot de store gårdsbruka. Da ble takene fjernet, sånn at de med store produksjoner fikk mye mer tilskudd. 

Hva står RMP for?

RMP står for regionalt miljøtilskudd i jordbruket. Disse midlene skal bidra til å dekke kostnader til tiltak som bonden gjennomfører for å ta klima- og miljøhensyn på gården. Dette forhandles fram i jordbruksoppgjøret.

Hva er IBU-midler?

Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket. Disse midlene kan gå til flere ulike formål som forbedrer driften på gården, for eksempel knyttet til nye krav til klima eller dyrevelferd. Investeringsmidler blir diskutert både gjennom jordbruksavtalen og gjennom statsbudsjettet. Nå brukes mye av investeringsmidlene til melkebruk med båsfjøs, for å finansiere nye fjøs med løsdrift, som er pålagt fra 2034.

 

Hør også Landbrukspodden sin episode om ord og uttrykk i jordbruksoppgjøret: