SAKEN OPPDATERES

Jordbruket gikk inn i årets forhandlinger med høye ambisjoner for inntektsvekst, økt selvforsyning og risikoreduksjon for bonden. Økonomien til melk, grovfôrbaserte produksjoner og matkorn var høyt prioritert. Produksjon av matkorn, proteinvekster, grønt og landbruk i hele landet er viktig for økt selvforsyning. For å redusere bondens risiko er det gjort endringer, eller skal utredes mulige endringer, på områder som velferdsordninger, klimatilpasning, drenering, erstatningsordninger for dyresykdommer og produksjonssvikt og ikke minst har vi fått gjennomslag for at en jordbrukskonto etter modell av tømmerkonto i skogbruket er et godt risikoreduserende tiltak. 

Ramme og fordeling

Rammen for avtalen er på 3015 mill. kr. og gir en tetting av det beregnede normerte inntektsgapet på 60.000 kr. pr. familieårsverk. Den økonomiske ramma innebærer 2217 mill. kr. i økte tilskudd i 2025 og 627 kr. i økte målpriser fra 1. juli 2024.  

Melkeproduksjon

Likviditeten til melkeprodusentene bedres ved at melkeprisen øker med 30 øre pr liter, og det innføres et pristilskudd på melk. Begge deler gjelder fra 1. juli.  

  • Målpris melk økes med 30 øre pr liter 

  • Pristilskudd sone A-J innføres med 32 – 62 øre pr liter (avhengig av sone) 

  • Driftstilskuddet øker med kr 5000 pr bruk i sone 1-4 og med kr 24 000 i sone 5-7 

  • Økninger i husdyrtilskudd for andre storfe kr 200 

  • Økning i kulturlandskaptilskuddet (kr 15 pr da) og arealtilskudd grovfôr sone 3-7 

  • Økning i beitetilskudd på 150 pr dyr på innmark og kr 250 pr dyr på utmark 

  • Bedringer i velferdsordningene (se under) 

Grovfôr og beite

Inntektsnivået for bønder med sau og ammeku er fortsatt for lavt, selv om vi har løftet nivået gjennom disse forhandlingene. De store gras- og beiteressursene vi rår over i Norge må brukes til matproduksjon, også for å sikre norsk selvforsyning. Ammeku og sau er viktig for bruk av beite og å ha et landbruk over hele landet. Rundt to tredeler av den dyrka jorda i Norge brukes til grasproduksjon, og for størstedelen av disse arealene er det ikke noe alternativ bruk mulig.

For beite:

  • Jordbruksavtalen setter av én million kroner til ordningen «Oranisert beitebruk», som skal legge til rette for mer rasjonell utnyttelse av utmarksressursene og redusere tapet av dyr på beite til et minimum
  • I sum utgjør styrking av beitetilskuddene over jordbruksavtalen 448 millioner kroner.

Ammeku og storfekjøtt

Antall ammekyr har økt over tid, men det siste året har vi sett en tilbakegang i antall dyr og foretak med denne produksjonen. Overproduksjon av storfekjøtt har ført til en betydelig prisreduksjon det siste året. Det tilsier også at det på kort sikt ikke er mulig å ta ut høyere pris i markedet.

Referansebrukene viser at den spesialiserte storfekjøttproduksjonen ligger lavt i inntekt, og har gjort det over tid. Dette skyldes i stor grad markedssituasjonen.

  • Husdyrtilskudd: Ammeku økt med kr 70 pr dyr, øvrige storfe med kr 200 pr dyr 

  • Driftstilskuddet øker med kr 700 pr ku i sone 1-4 og med kr 800 i sone 5-7 

  • Økning i beitetilskudd på 150 pr dyr på innmark og kr 250 pr dyr på utmark 

  • Økning i kulturlandskaptilskuddet (kr 15 pr da) og arealtilskudd grovfôr sone 3-7 

  • Kvalitetstilskuddet for 0 og 0+ slås sammen og økes til kr 8,20 pr kg. For R- økes det til kr 12 per kilo 

  • Distriktstilskuddet for kjøtt øker med kr 0,25 pr kg i sone 4 og kr 0,50 i sone 5

Sau og lam

Småfeholdet er viktig for å opprettholde næringsvirksomhet og bosetting over hele landet. Sauenæringen er også hovedaktør i å utnytte de rike beiteressursene vi har i landet. Markedsbalansen på sau- og lammekjøtt viser tilnærmet balanse, men referansebrukene viser at produksjoner med sau ligger lavt i inntekt.

Når det gjelder grunntilskuddet for kjøtt og lam har dette stått uendret i over 20 år. I årets avtale styrkes også grunntilskuddet, som vist under. 

Norsk ull er etterspurt i tekstilindustrien, og flere fabrikker sier de ikke har nok av denne ullen. Derfor økes ulltilskuddet med 3 kroner per kilo i årets oppgjør.

  • Husdyrtilskuddet øker mer kr 150 kr pr søye for 1-75 stk, og med kr 90 for 76-150 stk 

  • Økning i beitetilskudd på 30 pr dyr på innmark og kr 130 pr dyr på utmark 

  • Tilskudd lammeslakt økes med kr 10 pr slakt 

  • Grunntilskuddet øker med kr 1,50 pr kg og ulltilskuddet med kr 3 pr kg 

  • Det er økning på kr 1 mill til organisert beitebruk 

  • Økning i kulturlandskaptilskuddet (kr 15 pr da) og arealtilskudd grovfôr sone 3-7 

Korn og proteinvekster

Matkorn og proteinvekster er spesielt viktig for å øke selvforsyningen.

  • Økt målpris på mathvete: 20øre pr kg 

  • Økt målpris fôrkorn: 7 øre pr kg 

  • Målpris på oljefrø er fortsatt suspendert 

  • Innfører et ekstra arealtilskudd på hvete på 100 kr pr da 

  • Innfører et ekstra arealtilskudd på proteinvekster på kr 200 pr da 

  • Økt arealtilskudd korn i sone 2-7 (kr 60 – 100 pr da) 

  • Tak på arealtilskudd korn på 3000 da 

  • Økt tilskudd til drenering 

Potet, grønnsaker, frukt og bær

  • Målpris på potet økes med kr 25 øre 

  • Øvrige målpriser på grønt økes med 3%. Her krevde jordbruket mer, men har fått behold øvre prisgrense på 20%. Denne var foreslått ned til 12%. 

  • Styrker Opplysningskontoret for Frukt og Grønt (OFG) med 2 mill 

  • Økning i arealtilskudd (se fordelingsskjema i protokollen) 

  • Prosjektet «Det store grøntløftet» lanseres i 2024 for å øke etterspørselen av norsk frukt, bær, grønnsaker og potet 

  • Utreding om produsenteide pakkerier for grøntsektoren 

Bondelaget fikk dessverre ikke gjennomslag for et eget tilskudd til industripotet, men har fått med at det skal utredes.  

Velferd

Velferdsordningene betyr svært mye for å gi bønder mulighet til å kunne ta ut ferie og fritid, og fordi tilskuddet til avløsning ved sjukdom, fødsel mv. er med og sikrer mulighet for å betale for avløser i slike situasjoner. En forutsetning for at ordningene skal fungere, er at det finnes tilstrekkelig med kompetente avløsere og vikarer over hele landet, som kan stille opp på kort varsel. 

  • Økt dagsats ved avløserrefusjon ved sykdom/fødsel med kr 150 (til 2600 pr dag) 

  • 6 % økning i satsene og maksbeløp på tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 

  • Tilskudd til landbruksvikarordningen øker med kr 20 000 pr stilling 

  • 1 mill til kurs og utdanning av avløsere 

  • Tidsavgrening for tilskudd til avløsning ved egen sykdom økes fra 12 til 14 måneder 

Fortsatt vil dessverre bønder med jobb utenfor gården oppleve at avløsertilskuddet kan bli avkorta mot lønn og offentlige ytelser.  I forhandlingsløpet kom det fram ny informasjon om mulig risiko for krav om tilbakebetaling av sjukepenger, hvis avløsertilskuddet ikke avkortes mot lønn. Dette har ikke vært kjent tidligere. Derfor er det nødvendig å se mer på disse forholdene for å avklare at samordningen ikke vil slå uheldig ut for dem som mottar tilskuddet. Vi vil fortsette å jobbe med dette for å få på plass en målrettet ordning som gir bedre økonomiske betingelser for de bøndene det gjelder.

Jordbrukskonto

I årets forhandlinger har vi fått gjennomslag for at finansministeren i arbeidet med statsbudsjettet for 2025 vil utrede om det er grunnlag for en ordning med jordbrukskonto etter modell av tømmerkonto-ordningen i skogbruket. I en så væravhengig næring, vil en utjevning mellom årene ta bort noe av risikoen fra den enkelte bonde. Andre positive effekter av en jordbrukskonto, er muligheten for bedre pensjonsopptjening og rettigheter i velferdssystemet. Mer om Bondelagets forslag om jordbrukskonto HER

Les protokollen HER

Les statens tilbud HER

Dersom noe ikke er omtalt i protokollen, er det statens tilbud som gjelder.