Saken oppdateres.

Jordbruket la i sitt krav på 3 930 millioner kroner til rette for å tette inntektsgapet til andre grupper i samfunnet med 75.900 kroner per familieårsverk. Til sammenligning er statens tilbud på 2 620 millioner kroner og legger opp til å tette inntektsgapet med 45.000 kroner per familieårsverk.

Statens tilbud har derfor mindre penger til fordeling. Retningen på tilbudet er i hovedsak ikke langt unna det vi har krevd, men det er for lite penger. Et grep som skiller, er at staten legger til grunn lavere kostnadsøkning enn vi har gjort i kravet. Før inntektsgapet kan tettes, må bonden ha dekning for sine kostnadsøkninger.

Grepene vi har gjort i kravet, har vi gjort for å få best inntektseffekt for bonden, og for å styrke den aktive bonden. I sitt tilbud vil staten vri mer av ordningene over til kompensasjon for ordninger som ikke nødvendigvis gir inntektseffekt, som regionalt miljøprogram.

Melk

Styrking av økonomien til melkeprodusentene er høyt prioritert i jordbrukets krav. Statens tilbud møter oss på det prioriteringene, men har mindre midler.

  • Der vi krevde økt målpris på 44 øre per liter, har staten lagt fram et tilbud på 24 øre per liter.
  • Der vi krevde et grunntilskudd på 34 øre, gjør staten distriktstilskuddet for melk om til et pristilskudd for alle. Satsene vil variere fra 26 øre til 56 øre per liter utfra hvilken sone gården er i. For å bedre likviditeten til melkebøndene raskt, vil jordbruket innføre dette tilskuddet allerede fra 1. juli. Det vil ikke staten.
  • Vi krevde et beitetilskudd utmark på +400 kroner, staten tilbyr +250 kroner
  • Vi krevde beitetilskudd på +150 kroner, staten tilbyr +100 kroner
  • Både jordbruket og staten ønsker å fjerne målpris på melk, og gå over til en volumordning. Dette er nødvendig for å være i tråd med WTO-reglene.

Korn

Økt kornproduksjon er en nøkkel til økt selvforsyning, og derfor er særlig matkorn og proteinvekster prioritert i årets krav. Samtidig innebærer det mer risiko for kornbonden å så mathvete, og det er grunnen til at kravet innebærer ikke bare økt pris for mathvete, men også økt arealtilskudd, spesielt for hvete og proteinvekster.

  • Vi krevde 20 øre økning i målpris for mathvete, staten har tilbudt 15 øre
  • Matkorntilskuddet økes i kravet med 17 øre per kg, fra 23 øre per kg til 40 øre per kg for å ivareta konkurransekrafta overfor importerte ferdigvarer. Staten foreslår å øke matkorntilskuddet med 25 øre per kg til 48 øre per kg.
  • Vi krevde 10 øre økning på fôrkorn, staten tilbyr 7 øre
  • Vi krevde et arealtilskudd på hvete på +100 kroner, staten tilbyr +76 kroner
  • Arealtilskudd på proteinvekster krevde vi +200 kroner, tilbudet ble på +171 kroner
  • Godt drenert jord gir større avlinger. I kravet legger vi til 100 millioner kroner til drenering, staten tilbyr 32 millioner + 45 millioner kroner

Ammeku og storfekjøtt

Jordbruket prioriterer grovfôrbaserte produksjoner, fordi de er viktig for bruk av beite og å ha landbruk over hele landet. Denne prioriteringen finner vi ikke igjen i statens tilbud.

  • Beitetilskudd utmark krevde vi +400 kroner, staten tilbyr +250 kroner
  • Beitetilskudd krever vi +150 kroner, staten tilbyr +100 kroner
  • Husdyrtilskudd ammeku krevde vi +100 kroner, staten tilbyr +70 kroner
  • Husdyrtilskudd øvrig storfe krevde vi +400 kroner, mens staten tilbyr +190 kroner

Sau og lam

  • Beitetilskudd utmark har vi krevd +150 kroner, staten tilbyr +100 kroner
  • Betetilskudd krevde vi +40 kroner, tilbudet fra staten er på +25 kroner
  • Husdyrtilskudd fra 1-75 dyr krevde vi +250 kroner, staten vil gi oss +125 kroner
  • Husdyrtilskudd 76-150 dyr krever vi +150 kroner, staten tilbyr +75 kroner
  • Tilskudd lammeslakt har vi krevd +15 kroner, staten vil holde det uendret
  • Vi krevde +2 kroner i grunntilskudd sau/lammekjøtt, staten tilbyr 1,30 kroner

Potet, grønnsaker, frukt og bær

For å øke selvforsyninga må vi også øke norskandelen av grønt og potet. Fra i år er det bedret tollvern for potet, og det er bakgrunn for økning i tilskudd til industripotet og også mer til sortsutvikling. Staten møter oss ikke på dette. Staten tilbyr generelt noe mer i tilskudd til grønt enn det vi ba om, men dette veier ikke opp for at de tilbyr mye lavere prisøkninger.

  • Målpris potet krevde vi +40 øre, staten sier +20 øre
  • Pristilskudd på 25 øre for industripotet som vi krevde, sier staten nei til
  • Målpris frukt, bær, grønt ville vi ha en økning på 6 prosent, staten sier 3 prosent
  • Både jordbruket og staten vil gi mer til sortsutvikling

Velferdsordninger:

Velferdsordningene er en del av bondens sikkerhetsnett. Jordbruket krever økte satser, og vil fjerne samordningsregelen som gir avkorting i syke- og fødselspenger hos bønder som har lønnsarbeid i tillegg til gårdsdrift.

  • Økte satser for alle ordninger – staten møter oss på dette.
  • Vi krevde å fjerne samordningsregelen, staten sier nei. Mange bønder blir får ikke full nytte av av de økte satsene når ikke samordningsregelen fjernes.