Overfor statsministeren, finansministeren og regjeringens kontaktutvalg holdt Bjørn Gimming et innlegg om de viktigste sakene for norsk jordbruk framover. Lederen i Norges Bondelag pekte først og fremst på den store betydningen av å legge fram en forpliktende og tidfestet plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.

– Dette må skje i samarbeid mellom partene i jordbruket. Inntektssituasjonen i landbruket er dramatisk for mange, sa Gimming til statsministeren og regjeringens kontaktutvalg.

Sentrale forutsetninger for å få til det helt nødvendige inntektsløftet, er å sikre importvernet, utvikle og styrke tiltak for god markedsbalansering, sørge for midler til klimatiltak og å styrke bondens posisjon i verdikjeden for mat. Dette skal Bondelaget jobbe videre med for å komme med konkete forslag til løsninger på, forsikret han. Samtidig trakk Gimming fram kompensasjon for videre kostnadsøkninger og investeringsstøtte som helt avgjørende for å sikre gode kortreiste matvarer på norske middagsbord i framtiden.

– Det regjeringa har gjort så langt oppleves som en god start på en helt nødvendig retningsendring for norsk landbruk. Det som blir viktig framover, er å opprettholde denne kursen. Norges Bondelag vil jobbe hardt for at ordene skal bli til virkelighet, sa Gimming.

Økte kostnader kan sette matproduksjonen på vent

På grunn av inntektssituasjonen ble den kraftige økningen i gjødsel- og byggekostnader veldig vanskelig å håndtere for jordbruket. Denne høsten ble det derfor forhandlet fram en avtale om kompensasjon for å sikre videre matproduksjon, og det ble gjort en avtale om at kostnadsveksten innen strøm og energi skal vurderes særskilt til vårens jordbruksoppgjør. Gimming benyttet anledningen hos statsministeren til å understreke viktigheten av å kompensere for økte energikostnader.

– For mange produsenter, for eksempel grønnsaksprodusenter med veksthus, er det fare for at produksjonen må settes på vent som følge av disse kostnadene. Det kan bety at det blir færre norske grønnsaker på markedet fremover, sa han bekymret.

Videre ga Gimming tydelig beskjed om at regjeringens forslag om å øke avgiften på landbruksdiesel blir en kostnad det ikke er mulig for å bonden å komme utenom. Grunnen til dette er at det finnes svært få nullutslippsalternativer for størsteparten av bondens maskinpark.

– I lys av bondens inntektssituasjon og kostnadsvekst er ikke nok en økt kostnad hva bonden trenger for å kunne fortsette å produsere maten vår.

Ønsker mer klimavennlig matproduksjon raskt

I klimaavtalen med staten fra 2019 har et samlet jordbruk forpliktet seg til å redusere jordbrukets klimagassutslipp med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030.  

– Klimaarbeidet i landbruket er komplekst hvor vi i tillegg til å kutte fossile utslipp, også skal redusere metan- og lystgassutslipp samt øke opptak og lagring av karbon samtidig som selvforsyninga skal øke. Klimaavtalen mellom jordbruket og staten er fundamentet for denne jobben og skaper forutsigbarhet, forklarte han.

At Bionova ikke kom på plass allerede nå uttrykket Gimming skuffelse over. Bionova kan beskrives som en finanseringsmekanisme hvor bonden kan søke støtte til klimatiltak på gården. Dette ville vært et viktig verktøy for å oppfylle avtalen med staten om kutt av klimagassutslipp i landbruket innen 2030.

– Her er jeg utålmodig. Tida mot 2030 er knapp og det er viktig at et slagkraftig Bionova kommer i gang så raskt som mulig.

Investering til løsdriftsomlegging

Stortinget har lagt frem krav om løsdrift fra 2034 og kostnadene til dette er beregnet til 18-23 milliarder kroner. Mange mindre gårdsbruk i sårbare områder opplever utfordringer knyttet til omleggingen. Med investeringsstøtte er det håp for at disse bruka kan fortsette driften, også etter at løsdriftskravet trer i kraft.

– Mindre gårdsbruk med beitedyr som ligger spredt rundt i hele landet er noe av det mest verdifulle vi har i norsk landbruk. Disse bruka vil vi ha med oss videre. For å greie å ha et landbruk på linje med i dag blir det derfor viktig å forsterke og fortsette dette løpet de neste årene, sa Gimming.

Styrking av Mattilsynet

At ressursene til Mattilsynet i realiteten har gått ned er ikke bra for jordbruket. Til slutt ville derfor Gimming gi berettiget skryt av regjeringas ønske om å styrke Mattilsynet med en økning på 20 millioner kroner.

– God dyrevelferd er bøndenes ansvar, men det er også svært viktig at Mattilsynet sikres kompetanse og økonomisk handlingsrom for å utføre sine oppgaver. Dette er en bra begynnelse, sa han.