I den muntlige høringen tok Bondelaget opp saker som ikke ligger i budsjettforslaget fra forrige regjering, men som Norges Bondelag ber nytt storting ta inn som en del av statsbudsjettet for 2022.

Det haster med tilleggsforhandlinger

– Det er en alvorlig situasjon i landbruket, noe bruddet i jordbruksforhandlingene i vår viste. Inntektene må opp, sa generalsekretær Sigrid Hjørnegård.

Landbruket er nå i tilleggsforhandlinger med staten. Kostnadsvekst er i ferd med å spise opp den forventa inntektsøkningen som Stortinget la til grunn i juni ved behandlingen av årets avtale. Budsjettnemnda for jordbruket slo i september fast at kostnader til kunstgjødsel og byggevarer aleine har steget med 754 millioner kroner mer enn forutsatt. Etter den tid har bare kostnadene steget ytterligere, inkludert strømpriser som også for bøndene er en betydelig kostnad. – Vi har stor respekt for spillereglene i forhandlingene. Det er partenes ansvar, men komiteen må være klar over hvor kritisk viktig det er at kompensasjonen finansieres i statsbudsjettet for 2022, slik at bøndene som sliter økonomisk kan få utbetaling innen rimelig tid. Det vil si februar 2022 som en del av utbetaling av produksjonstilskudd.

Stort behov for midler til investering

Mens tiltak for høyere inntekt er en del av jordbruksforhandlingene til våren, er statsbudsjettet for 2022 viktig for å sikre investeringsmidler til landbruket. Løsdriftskrav for storfe utløser ekstraordinære investeringsbehov, i tillegg er det stort investeringsbehov i landbruket generelt. Behovet for investering ved overgang til løsdrift skyldes endret regelverk. Mange av fjøsene som skal legge om til løsdrift, er små og mellomstore bruk, og de ligger spredt i landet. – Hvis vi ikke får med oss disse fjøsene framover, vil vi minste noe av det mest verdifulle vi har i norsk landbruk. Ved å tilføre investeringsmidler sikres ikke bare lokal aktivitet, men også utviklinga av et konkurransedyktig landbruk basert på ulike bruksstørrelser, og dermed tilpassa areal- og ressursgrunnlaget i alle deler av landet, sa Hjørnegård.

Norges Bondelag ber Stortinget tilføre investerings- og bedriftsutviklingsmidlene i landbruket (IBU-midlene) en betydelig tilleggsbevilgning i statsbudsjettet for 2022, og ber samtidig om at investeringsvirkemidlene innrettes slik at de sikrer en variert bruksstruktur i hele landet.

Behov for økt satsing på et klimavennlig jordbruk

I forslag til statsbudsjett for 2022 foreligger det ingen nye virkemidler som gir ei styrka satsing på et mer klimavennlig jordbruk, og som kan bidra til å oppfylle landbrukets klimaavtale med staten. – Vi i landbruket skal virkelig ta vårt klimaansvar, men trenger finansering, slo Hjørnegård fast.

Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen vil opprette Bionova. Det støtter Bondelaget. Det må settes av tilstrekkelig med midler til etablering av Bionova allerede i neste års statsbudsjett.

Norges Bondelag vil understreke viktigheten av at finansiering av Bionova legges inn i de ordinære statsbudsjettprosessene og ikke de årlige jordbruksforhandlingene.

Mattilsynet trenger prioritering

Landbruket trenger et Mattilsyn som har tilstrekkelig ressurser til å følge opp tilsyn og dyrevelferden. Mattilsynet må sikres kompetanse og økonomisk handlingsrom, men bevilgningen som er satt av i dette budsjettet svarer ikke på behovet. I budsjettforslaget har Mattilsynet fått en reell nedgang fordi det ikke en gang kompenserer lønnsveksten.