I forslag til statsbudsjett uttaler regjeringen at vedtatt jordbruksoppgjør i år vil legge til rette for en gjennomsnittlig inntektsvekst på 18.700 kr per årsverk i landbruket. En betydelig sterkere kostnadsvekst enn forutsatt har allerede spist opp denne inntektsveksten. I sommer fikk Bondelaget aksept fra Solberg-regjeringen for tilleggsforhandlinger om kompensasjon for kraftig økte kostnader. Forhandlingene startet i august, men regjeringen skjøv fra seg ansvaret for å sluttføre disse.

Solbergregjeringen har etterlatt seg en kompensasjonsregning for økte kostnader i landbruket, til ny regjering. Så lenge kostnadsveksten ikke er kompensert, vil inntektsveksten utebli. Bonden er satt i en vanskelig situasjon. Tilleggsforhandlingene må starte opp igjen så raskt det er mulig etter at ny regjering tiltrer.

Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag

Her kan du lese gjennom hele statsbudsjettet. 

Tidligere i høst har Bondelaget krevd en landbrukspakke med kompensasjon av kraftig kostnadsvekst, og økte investeringsmidler.

– Uforutsigbarheten er stor for bonden som skal gjøre sine vurderinger om innkjøp for neste år, og ta beslutninger om kommende investeringer. Derfor trenger vi konkrete, økonomiske forpliktelser nå. Det handler om å sikre matproduksjonen framover, understreker Bjørn Gimming.

Stort behov for investeringer

Mens tiltak for høyere inntekt er en del av jordbruksforhandlingene, er statsbudsjettet for 2022 viktig for å sikre investeringsmidler til landbruket. Kravet om overgang til løsdrift i all melkeproduksjon innen 2034 betyr at behovet er svært stort.  

– Vi er nå i en situasjon hvor mange i distriktene teller på knappene om de skal ta nødvendige investeringer for å fortsette. Inntekten må kraftig opp, men bidrag til omstilling for løsdriftskravet er svært viktig. I sitt siste statsbudsjett tar ikke Solbergregjeringen tak i denne utfordringen. Jeg har en klar forventning til at kommende regjering gjør det, sier Bjørn Gimming.

Bondelaget har lagt fram krav om en investeringspakke på 1 mrd.kr for å få med mindre og mellomstore gårdsbruk i distriktene i en nødvendig omstilling, og for å ha et landbruk på linje med i dag.